Onsdag 11. januar 2017
FORSVARER DATA: Ester Nafstad i organisasjonen Normal sier at organisasjonens dokumentinnsamlingen har utviklet seg til et gravearbeid for å sikre at offentlig støtte innen rusfeltet brukes på lovlig vis.
Narkotikaliberale har samlet titusenvis av dokumenter om politiske motstandere i database:
Gransker motstandere
Trude Talberg-Furulund
Kenneth Arctander Johansen
LETER: Den narkotikaliberale organisasjonen Normal har laget en lukket database med dokumenter om sine motstandere i narkotikadebatten. Det kan være ulovlig, mener Datatilsynet.

RUS

Konflikten mellom tilhengere av en mer liberal narkotikapolitikk og de som står for en mer restriktiv linje, hardner til. I Aftenposten søndag skreiv lege Anders Danielsen Lie et essay hvor han går hardt ut mot det han kaller «den rusliberale skravle­klassen», som han mener «driver en kampanje for å gjøre enkelte rusmidler til stuerene legemidler».

I dag kan Klassekampen melde at Organisasjonen Normal, som jobber for lovliggjøring av cannabis, det siste året har søkt innsyn i titusenvis av offentlige dokumenter om aktører på rusfeltet. Dokumenter om organisasjonenes økonomi, søknader og e-postutvekslinger med myndigheter er blant informasjonen som er samlet i en lukket database.

Tilgang til databasen blir ifølge Normal gitt til organisasjoner de samarbeider med, som Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR), og enkelte journalister.

Fakta

Narkotikadebatt:

• Organisasjonen Normal, som kjemper for en mer liberal narkotikapolitikk, har søkt innsyn i mange tusen offentlige dokumenter om aktører på rusfeltet og samlet dem i en lukket database. Store deler av dokumentasjonen handler om aktiviteten til organisasjer som jobber for en restriktiv narkotikapolitikk.

• Det er særlig innhentet informasjon om Actis – Rus­feltets samarbeidsorgan, medlemsorganisasjoner i Actis og Norsk narkotikapoliti­forening.

• Datatilsynet er kritisk til arbeidsmetoden.

Informasjon om drift

En stor andel av dokumentene i den 60 gigabyte store databasen omhandler driften til organisasjoner som ønsker en restriktiv narkotikapolitikk, som økonomi, korrespondanse med myndigheter og søknader. Flere av dokumentene det er bedt om innsyn i, handler også om aktivitetene til enkeltpersoner.

Særlig Actis – som er den ledende stemmen for en restriktiv ruspolitikk i den norske rusdebatten – og flere av medlemsorganisasjonene i Actis-paraplyen, er satt under lupen.

Ester Nafstad i organisasjonen Normal forteller at formålet med dokumentinnsamlingen først var å skaffe oversikt, men at det over tid har utviklet seg til et gravearbeid for å sikre at offentlig støtte innen rusfeltet brukes på lovlig vis.

– Actis mottar millioner i statsstøtte uten å måtte følge de samme søknadsreglene som andre. Det er klart at Actis og sentrale skikkelser der er interessante. Vi mistenker kritikkverdige forhold og ønsker en uavhengig gransking av rusfeltet, sier hun.

– Skjønner du at dette vekker reaksjoner?

– Jeg kan se at det kan føles ubehagelig, men dette er offentlige dokumenter, og vi er ikke ute etter å ta noen enkeltpersoner. Vi er opptatt av at ressursene blir brukt på en måte som ivaretar brukernes behov og menneskerettigheter, sier Nafstad.

Hun forteller at Normal vil fortsette å samle inn data.

Klassekampen har bedt om tilgang til databasen, men dette ble avvist med begrunnelsen at den kan inneholde sensitive personopplysninger. På spørsmål om detaljer i dokumentene, viser Nafstad til Bård Standal i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).

Kan være ulovlig

Datatilsynet stiller seg tvilende til om det er lovlig å ikke gi organisasjonene og personene man har hentet informasjon om, tilgang til databasen.

– Dersom disse opplysningene stemmer, høres det ut som man driver behandling av personopplysninger. Da omfattes man av personopplysningsloven, med alle plikter som ligger der, sier Trude Talberg-Furulund ved Datatilsynet.

Kenneth Arctander Johansen er en av dem det er samlet informasjon om i Normals database. Han er medieansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, som er en av medlemsorganisasjonene i Actis.

– Vi har ingenting imot å bli sett i kortene. Det jeg synes er betenkelig, er at man lager et arkiv for å gå etter politiske meningsmotstandere, flere av dem bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det minner litt for mye om forfølgelse, sier han til Klassekampen.

Johansen viser til en skriftlig utveksling med Bård Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR). Der skriver Standal at han har satt et team med jurister og revisorer til å gå gjennom dokumentene for å oppdage «misligheter, feilopplysninger og rolleblandinger».

– Dette virker useriøst. Det feltet trenger, er et godt samarbeidsklima, sier Johansen.

Ikke involvert

Standal benekter på det sterkeste at FTR er involvert på noe vis.

– Vi har ingenting med dette å gjøre. Jeg ble tilbudt innsyn fordi jeg skriver artikler om rusfeltet for Dagbladet. Da jeg så hvor omfattende det var, ba jeg noen venner av meg hjelpe meg å se igjennom om det var noe av interesse, sier Standal.

Han forteller at han og juristvennene ikke har brukt mye tid på å gå igjennom dokumentene. Standal gjør det også klart at verken han eller FTR har bidratt til å samle inn dokumenter til databasen. Derimot har han hjulpet dem som har laget databasen med å komme i kontakt med jurister som kan tolke lovligheten i utvalgte dokumenter.

– Jeg har brukt mer tid på å gjøre det klart for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon at FTR ikke er involvert i dette enn jeg har på å gå igjennom dokumentene. Jeg hadde forstått kritikken hvis vi jobbet på denne måten, men det gjør vi ikke, sier Standal.

jos@klassekampen.no

Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk