Tirsdag 10. januar 2017
Nådeløs nulling: En rekke poeter på etablerte forlag er blitt nullet av Kulturrådets utvalg for lyrikk for 2016.Blant dem er Vilde Heggem.
En langt større andel diktsamlinger enn romaner blir nullet av Kulturrådet, viser Klassekampens oversikt:
Veid og funnet for lette
Undersak

Vil ha tilbake muligheten til å anke nulling

Fram til 2015 hadde forlagene muligheten til å anke vurderingsutvalgets avslag. Men etter en gjennomgang av innkjøpsordningen ble denne ordningen avviklet.

Jan Holljen Thon, førsteamanuensis og dr. art. i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder, mener det var en stor feil å fjerne ankemuligheten. Han satt i mange år selv i ankenemnda.

– Prinsippet om at du skal kunne ha mulighet til en ny, uhildet vurdering fins overalt ellers i samfunnet – fra skolevesen og universitetene til rettssystemet. For meg er det åpenbart at det er en mulighet som burde vært opprettholdt i Kulturrådets vurderingsutvalg også – i særlig grad burde jo dette gjelde for estetiske vurderinger av lyrikk, som er en veldig vanskelig øvelse, sier han.

Med fjerningen av ankenemnda gikk dagens vurderingsutvalg opp fra tre til fire medlemmer, i tillegg til at en suppleant tilkalles når det er uenighet i utvalget. Det blir ikke det samme, mener Thon.

– Ankenemnda kunne settes i arbeid etter klager, og kom inn med blanke ark som uhildede lesere.

– Hvorfor mener du lyrikk er vanskeligere å vurdere?

– I lyrikken er og blir det estetiske det avgjørende. Du kan ikke diskutere sak på samme måte som med prosa. Det er en mer konsentrert del av litteraturen. Det er rett og slett ganske vanskelig, og nettopp derfor er den eneste fornuftige måten å gjøre det på gjennom en åpen og fri diskusjon.

Lars Haga Raavand
Fredrik Høyer
Marit Bolsø Brodersen
Asbjørn Stenmark
Hans Anton Grønskag
Flere av dem fikk ros av anmeldere, men de er blitt nullet av Kultur­rådet. I fjor ble sju diktsamlinger fra etablerte forlag veid og funnet for lette for innkjøps­ordningen.

Bøker

Lars Haga Raavand er «ein poet ein må rekne med i norsk samtidspoesi», skrev Sindre Ekrheim i Dag og Tid om Raavands diktsamling av fjoråret, «Vannsikt».

Vilde Heggems «Kjolen» kan ses som kjønnspolitisk diktning, skrev Morgenbladets Carina Elisabeth Beddari, og la til: «Analogiene er blendende enkle, men Heggem skriver med en hurtighet og en intensitet som gjør dette til hennes hittil mest relevante bok.»

Og da Adresseavisens kritiker Fartein Horgar anmeldte Marit Bolsø Brodersens konseptuelle diktsamling «Dobbel V», sparte han ikke på lovordene: «strålende aktuelle dikt», «skarpt tenkt», «stilig i form og språk», var blant formuleringene fra kritikeren.

Rosende anmeldelser fra respekterte norske kritikere til tross – de tre diktsamlingene har det til felles at er på lista over nullede diktsamlinger til innkjøpsordningen i 2016.

Det vil si at rådets lyrikkutvalg mener kvaliteten er for lav for ryggraden i norsk litteraturpolitikk, innkjøpsordningen til bibliotekene.

På lista finner vi også det nystartede forlaget Fanfares første utgivelse av stjerneskuddet Fredrik Høyer, «Grønlandsutraen», som allerede er satt opp som teaterstykke på Nationaltheatret. Her er også Astrid Nordangs gjendiktninger av den tyske poeten Nelly Sachs, som fikk hard medfart i NRK P2, men til gjengjeld god kritikk i Dagbladet og Klassekampen. Cornelius Jakhellns upolerte ungdomsdikt, utgitt i samlingen «Kulden er de andre», er også avslått.

Fakta

Nullede poeter:

• Hele sju poeter på etablerte forlag er blitt nullet av Kulturrådet – ikke tatt med i innkjøpsordingen til bibliotekene – i både 2015 og 2016, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.

• I 2016 er så langt disse diktsamlingene avvist av vurderingsutvalget: Vilde Heggems «Kjolen» (Oktober), Lars Haga Raavands «Vannsikt» (Aschehoug), Marit Bolsø Brodersens «Dobbel V» (Aschehoug), Nelly Sachs’ «Dikt i utvalg», gjendiktet av Astrid Nordang (Aschehoug), Cornelius Jakhellns «Kulden er de andre» (Cappelen Damm), Asbjørn Stenmarks «Bikkjeevangeliet» (Bokvennen) og Hans Anton Grønskag (Bokvennen).

• Av bøkene fra de mindre etablerte forlagene er i tillegg Fredrik Høyers «Grønlandsutraen» (Fanfare) avvist.

Markant økning

Klassekampen har gått gjennom listene over innkjøpte titler siden 2010, og de siste to årene har det skjedd en markant økning i antall avslåtte poesititler på etablerte norske forlag.

Forlagene vi regner som etablerte, er Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm, Samlaget, Tiden, Kolon, Oktober, Flamme, Vigmostad & Bjørke, Bokvennen og Solum.

To diktsamlinger fra etablerte forlag ble nullet i 2010.

I 2011, 2012 og 2013 var antall nullede diktsamlinger fra etablerte forlag fire.

I 2014 ble to diktsamlinger fra etablerte forlag avvist.

• I 2015 og 2016 er sju diktsamlinger nullet. Blant de nullede poetene i 2015 var de to kritikerroste traverne Jan Jakob Tønseth og Annabelle Despard.

– Gis ut for mye

– Jeg tror folk ville blitt sjokkert hvis de visste hvor grundig bøkene ble behandlet før det tas en avgjørelse, sier Arve Kleiva.

Han er leder for vurderingsutvalget for lyrikk, og sier utvalget legger vekt på å anvende Kulturrådets egne kriterier i arbeidet med å bedømme diktsamlingene som utgis i løpet av ett år. Her stilles det blant annet krav til at hver enkelt utgivelse skal framstå som et helhetlig skjønnlitterært verk med nytt innhold.

– Flere av fjorårets nullede poeter har fått rosende anmelder av etablerte, norske kritikere, men avvises i Kulturrådet. Tar kritikerne feil?

– Jeg tenker at det ikke er slik at vi i vurderingsutvalget sitter og kjøper inn etter vår egen smak og etter hva vi personlig synes er fint. De eventuelle uenighetene mellom oss og enkelte kritikere får stå som det de er. Jeg har ikke vært med på noen avgjørelse i utvalgets arbeid som jeg ikke kjenner at både jeg og utvalget står inne for, sier Kleiva.

– Er de mange nullingene et signal om at det gis ut for mye poesi på norske forlag?

– Generelt opplever nok utvalget at ikke alle utgivelser er tilstrekkelig kvalitetssikret før de sendes til behandling. Jeg mener å huske at den forrige lederen sa i et intervju at norsk poesi ville være tjent med at bare omtrent halvparten av alle disse bøkene kommer ut, og det tror jeg er en god pekepinn.

– Altså mange flere enn dere nuller?

– Ja. Norsk poesi er et veldig sammensatt felt. Det er veldig mange og veldig forskjellige aktører. Men i en flom av gjennomarbeidete, habile og noen ganger forbløffende gode diktsamlinger, fins det også bøker der redaksjonen etter min oppfatning ikke har gitt poeten tilstrekkelig motstand, og hvor selve produksjonen har gått for fort.

– Gjelder dette bare for poesien? Blant romanene som utkommer på de etablerte forlagene, kjøpes stort sett det meste inn.

– Jeg har ikke lest prosaproduksjonen på samme måte, så jeg kan ikke svare på akkurat det. Men poesien er en sjanger hvor alt skjerpes. Kravet til forfatter, leser og redaksjon skrus til en ekstra omdreining. Om dette har noe å si for innkjøpene, aner jeg ikke.

– Underlig skjevforhold

Det kan virke som om det er et skjevforhold i vurderingen av poesi og prosa, mener på sin side Morgenbladets kritiker Carina Elisabeth Beddari, som i fjor anmeldte to av de nullede poetene. For mens antall avslåtte diktsamlinger øker, kjøpes til sammenlikning nær sagt alle norske romaner for voksne som gis ut på store forlag inn.

Ser man bort fra krim, thrillere og andre sjangerromaner, er det i år bare Linnéa Myhres tredje roman på Tiden som er blitt avvist av vurderingsutvalget for prosa.

– Jeg synes det er underlig at så mange diktsamlinger fra store forlag nulles, mens middelmådige romaner stort sett passerer, , sier Beddari.

– Poesien bør ikke beskyttes – generelt er jeg for at innkjøpsordningen stiller krav til kvalitet. Men gitt dette skjevforholdet mellom sjangrene blir jeg i stuss.

Hun spør om det til grunn for vurderingene ligger en spesifikk forståelse av hva poesi er, og om denne forståelsen medvirker til at noen av bøkene er blitt avvist.

– At det ikke gis noen begrunnelse, bidrar ikke akkurat til offentlig diskusjon rundt kvalitet, sier Beddari.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk