Tirsdag 10. januar 2017
TOSPANN: Anniken Huitfeldt er skeptisk til at Norge skal delta i Natos rakettskjold. Her sammen med utenriksminister Børge Brende etter debatt om atomvåpen i NRK i 2014. Foto: Tom Henning Bratlie
Huitfeldt om Norges deltakelse i Natos rakettskjold: «Verden trenger ikke et nytt rustningskappløp»
Ap negative til rakettskjold
RAKETTFORSVAR: Ap er skeptiske til at Norge skal med i missilforsvaret. SV sier klart nei.

NATO

Spørsmålet om Norges forhold til internasjonalt nedrustningsdiplomati har siden forrige stortingsvalg svekket den tradisjonelle enigheten i norsk utenrikspolitikk

Nå kan Høyre og Arbeiderpartiet nok en gang være på kollisjonskurs i atomvåpen-spørsmålet. Som Klassekampen skrev lørdag, har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) nedsatt en ekspert­gruppe som i løpet av året skal komme fram til hvordan Norge best kan bidra til Natos rakettforsvar.

Ap er derimot skeptiske til at Norge skal inn i det kontroversielle missilforsvaret. Det sier partiets utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til Klassekampen.

Fakta

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.

Huitfeldt kritisk

«Arbeiderpartiets mål er en verden fri for atomvåpen. En mer utrygg verden trenger ikke et nytt rustningskappløp», skriver Huitfeldt i en sms.

– Vil det si at dere har tatt stilling til om Norge skal delta i rakettskjoldet?

«Vi er skeptiske til initiativ som fører til ny opprustning. Spørsmålet om Norges videre rolle i Natos rakettforsvar er ikke forelagt Stortinget, og de konkrete delene av forslaget er ikke behandlet hos oss», skriver hun.

Arbeiderpartiet har tidligere vært motstandere av rakettskjoldet, men aksepterte Natos vedtak under toppmøtet i Lisboa i 2010, da alliansen vedtok å utarbeide muligheten for et skjold som kunne beskytte mot missiler fra Iran.

I 2012 ble de rødgrønne partiene enige om at Norge kunne støtte rakettskjoldet, men at det måtte skje i dialog med Russland.

De siste årene har Natos utvikling av rakettskjoldet møtt store protester fra russiske myndigheter, på tross av at Nato selv hevder at missilskjoldet ikke kan brukes mot de russiske atommissilene.

Også SV er motstandere

SV er harde motstandere av at Norge skal slutte seg til Natos rakettskjold.

– Jeg tror det blir vanskelig å unngå at det vil bli oppfattet som en trussel av Russland og Kina. Og om det ikke oppfattes direkte truende, kan det likevel føre til at disse stormaktene setter inn store ressurser på å utvikle militære kapasiteter som kan omgå rakettskjoldet eller selv innføre lignende systemer, sier Bård Vegar Solhjell, som representerer SV i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Der verden vi står nå, er et omfattende rakettskjold i Europa det motsatte av hva forholdet mellom Europa og Russland trenger, legger han til.

Solhjell mener Norge må ivareta naboskapet med Russland.

– Vi må ivareta rollen vi har bygget opp over tiår som en stødig Nato-alliert, men likvel med en bedre dialog med Russland enn andre vestlige land, sier han.

Han understreker like fullt at det er god grunn til å bekymre seg over den russiske presidentens innflytelse i Europa.

– Det er den som er farlig. Natos forsvarsstyrke er vel ti ganger så sterk som Russlands, sier Solhjell.

Men Vladimir Putins, og andre nasjonalkonservatives voksende idémakt i Europa stagges ikke av et rakettskjold, fastslår Solhjell overfor Klassekampen.

– De ideene må bekjempes politisk.

– Et rakettskjold kan bare brukes til forsvar. Hvorfor er det så ille?

– Jeg er klar over at dem som er for, gjerne viser til det. Før var det gjerne snakk om forsvar mot langtrekkende våpen fra Iran. Men vi skal huske på at Russland begrunner sin kraftige opprusting på den måten. USAs fornying av atomvåpenprogram er begrunnet slik. Det kan uansett føre til en opprustning av militære kapasiteter som kan virke truende for begge sider, sier SV-politikeren.

magnusl@klassekampen.no

kjetils@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.
Lørdag 2. desember 2017
PRESS: Sykehuslegene har ikke tid til å spise eller gå på do og føler ofte de skulle vært flere steder på en gang. Dette kommer fram i en ny stor undersøkelse.
Fredag 1. desember 2017
LEX HAGEN: Frp vil besvare «Lex Hagen» med et forslag myntet på tidligere Ap-leder Thorbjørn Jaglands dobbeltrolle i Nobelkomiteen.
Torsdag 30. november 2017
DIALOG: Tirsdag møter Jonas Gahr Støre Labour- leder Jeremy Corbyn for første gang. På agendaen står brexit og Labours suksess.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk