Tirsdag 10. januar 2017
TOSPANN: Anniken Huitfeldt er skeptisk til at Norge skal delta i Natos rakettskjold. Her sammen med utenriksminister Børge Brende etter debatt om atomvåpen i NRK i 2014. Foto: Tom Henning Bratlie
Huitfeldt om Norges deltakelse i Natos rakettskjold: «Verden trenger ikke et nytt rustningskappløp»
Ap negative til rakettskjold
RAKETTFORSVAR: Ap er skeptiske til at Norge skal med i missilforsvaret. SV sier klart nei.

NATO

Spørsmålet om Norges forhold til internasjonalt nedrustningsdiplomati har siden forrige stortingsvalg svekket den tradisjonelle enigheten i norsk utenrikspolitikk

Nå kan Høyre og Arbeiderpartiet nok en gang være på kollisjonskurs i atomvåpen-spørsmålet. Som Klassekampen skrev lørdag, har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) nedsatt en ekspert­gruppe som i løpet av året skal komme fram til hvordan Norge best kan bidra til Natos rakettforsvar.

Ap er derimot skeptiske til at Norge skal inn i det kontroversielle missilforsvaret. Det sier partiets utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til Klassekampen.

Fakta

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.

Huitfeldt kritisk

«Arbeiderpartiets mål er en verden fri for atomvåpen. En mer utrygg verden trenger ikke et nytt rustningskappløp», skriver Huitfeldt i en sms.

– Vil det si at dere har tatt stilling til om Norge skal delta i rakettskjoldet?

«Vi er skeptiske til initiativ som fører til ny opprustning. Spørsmålet om Norges videre rolle i Natos rakettforsvar er ikke forelagt Stortinget, og de konkrete delene av forslaget er ikke behandlet hos oss», skriver hun.

Arbeiderpartiet har tidligere vært motstandere av rakettskjoldet, men aksepterte Natos vedtak under toppmøtet i Lisboa i 2010, da alliansen vedtok å utarbeide muligheten for et skjold som kunne beskytte mot missiler fra Iran.

I 2012 ble de rødgrønne partiene enige om at Norge kunne støtte rakettskjoldet, men at det måtte skje i dialog med Russland.

De siste årene har Natos utvikling av rakettskjoldet møtt store protester fra russiske myndigheter, på tross av at Nato selv hevder at missilskjoldet ikke kan brukes mot de russiske atommissilene.

Også SV er motstandere

SV er harde motstandere av at Norge skal slutte seg til Natos rakettskjold.

– Jeg tror det blir vanskelig å unngå at det vil bli oppfattet som en trussel av Russland og Kina. Og om det ikke oppfattes direkte truende, kan det likevel føre til at disse stormaktene setter inn store ressurser på å utvikle militære kapasiteter som kan omgå rakettskjoldet eller selv innføre lignende systemer, sier Bård Vegar Solhjell, som representerer SV i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Der verden vi står nå, er et omfattende rakettskjold i Europa det motsatte av hva forholdet mellom Europa og Russland trenger, legger han til.

Solhjell mener Norge må ivareta naboskapet med Russland.

– Vi må ivareta rollen vi har bygget opp over tiår som en stødig Nato-alliert, men likvel med en bedre dialog med Russland enn andre vestlige land, sier han.

Han understreker like fullt at det er god grunn til å bekymre seg over den russiske presidentens innflytelse i Europa.

– Det er den som er farlig. Natos forsvarsstyrke er vel ti ganger så sterk som Russlands, sier Solhjell.

Men Vladimir Putins, og andre nasjonalkonservatives voksende idémakt i Europa stagges ikke av et rakettskjold, fastslår Solhjell overfor Klassekampen.

– De ideene må bekjempes politisk.

– Et rakettskjold kan bare brukes til forsvar. Hvorfor er det så ille?

– Jeg er klar over at dem som er for, gjerne viser til det. Før var det gjerne snakk om forsvar mot langtrekkende våpen fra Iran. Men vi skal huske på at Russland begrunner sin kraftige opprusting på den måten. USAs fornying av atomvåpenprogram er begrunnet slik. Det kan uansett føre til en opprustning av militære kapasiteter som kan virke truende for begge sider, sier SV-politikeren.

magnusl@klassekampen.no

kjetils@klassekampen.no

Onsdag 24. mai 2017
UTRYGT: Ap tar et oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid. – Politidirektoratet styrer seg selv, sier Hadia Tajik.
Tirsdag 23. mai 2017
UTSATT: Nav stenger skrankene for å få mer tid til dem med størst behov. Men representantene for Navs mest utsatte brukere er kritiske.
Mandag 22. mai 2017
STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.
Lørdag 20. mai 2017
HAR TROA: MDG gjør det så svakt at Rasmus Hansson risikerer å falle ut av Stortinget. Likevel mener han partiet kan nå 15 prosent oppslutning på sikt.
Fredag 19. mai 2017
LITE IDEELT: Færre og færre asylmottak blir drivne av ideelle organisasjonar. No meiner Norsk Folkehjelp at Stortinget må ta grep om ikkje ideell sektor skal bli utradert frå mottakssystemet.
Torsdag 18. mai 2017
MOTSTAND: Ei rekkje nye meiningsmålingar viser stor støtte til SVs kampsaker ved dette valet, meiner Audun Lysbakken.
Tirsdag 16. mai 2017
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.
Mandag 15. mai 2017
JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.
Lørdag 13. mai 2017
BLI MED! Det er viktigere enn noen gang å gå i barnetog og feire 17. mai, mener Abid Raja. Da han var åtte år, truet ny­nazister med å utløse en bombe dersom skolen hans gikk i toget. Likevel har han bare gode minner fra nasjonaldagen.
Fredag 12. mai 2017
DILEMMA: Norge må enten bli med i Natos rakettskjold, eller skaffe sitt eget. I et gradert dokument beskriver Luftforsvaret enorme hull i dagens luftvern.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk