Tirsdag 10. januar 2017
Demo: Dødsfallet til den indiske tannlegen Savita Halappanavar i 2012 førte til store demonstrasjoner mot Irlands strenge abortlov. Foto: PETER MUHLY, AFP/NTBscanpix
Irland ser nøye på grunnlovsformulering som likestiller fosterets og den gravides liv:
Langdryg abortkamp
LOV: Irland har en av Europas strengeste abortlover. En gruppe nedsatt av parlamentet heller mot å endre en omstridt grunnlovsformulering, men ennå gjenstår mange hindre.

Irland

– Det er langt fram til Irland får en abortlov som er i tråd med menneskerettighetene og anbefalt medisinsk praksis, sier Niall Behan, leder i Irish Family Planning Association (IFPA) til Klassekampen på telefon fra Dublin.

I de fleste land er regelen at om en gravid kvinnes liv står i fare så er det viktigere å redde hennes liv enn å redde fosterets liv.

Dette er også et av unntakene som er vanligst også i land med strenge abortlover. Svært mange land der abort er forbudt har unntak hvis mors liv er i fare, samt ved voldtekt, incest og alvorlige misdannelser hos fosteret.

I Irland er det kun tillatt med abort dersom mors liv er i fare. Dette gjelder også hvis faren er at kvinnen kan komme til å begå selvmord.

Fakta

Irlands strenge abortlov under fortsatt debatt:

• Abort er kun tillatt i Irland hvis den gravide kvinnens liv er i fare.

• Den indiske tannlegen Savita Halappanava døde i 2012 av blod­forgiftning etter at hun ble nektet abort da fosteret døde. Dødsfallet førte til store protester mot den strenge loven.

• En «borgerforsamling» på 100 mennesker, satt ned av parlamentet, vurderer nå forslag til endringer av et grunnlovstillegg fra 1983 som likestiller fosterets rett til liv med morens rett til liv.

• Irish Family Planning Association mener at fjerning av grunnlovstillegget bare er et skritt på veien mot en abortlov som er i tråd med menneskerettighetene og anbefalt medisinsk praksis.


Livsfarlig uklarhet

Selv om en kjennelse i høyesterett hadde åpnet for abort når mors liv er i fare, førte nøling fra irske leger i 2012 til at den indiske tannlegen Sawita Halappanavar døde av blodforgiftning etter at hun ikke fikk abort. Dødsfallet førte til store demonstrasjoner fra folk som vil liberalisere loven, og motdemonstrasjoner fra abortmotstandere.

Sistnevnte gruppe har en mektig alliert i den irske katolske kirken, som går mot enhver liberalisering av loven.

Selv om loven siden 2013 åpner for abort når mors liv er i fare, har den irske grunnloven fortsatt en formulering som likestiller fosterets rett til liv med mors rett til liv. Denne formuleringen, grunnlovstillegg åtte, ble vedtatt etter en folkeavstemning i 1983.

Det er dette grunnlovstillegget som nå er under ny debatt i et Irland der kritikken mot den strenge abortloven har blitt sterkere og sterkere.

En borgerkomite med 100 deltakere er nedsatt av parlamentet for å se på grunnlovstillegget. Den skal komme med en rapport seinere i år. Ifølge Irish Times og The New York Times er flertallet i komiteen for å fjerne grunnlovstillegget. Det må i så fall skje ved at parlamentet legger saken ut til ny folkeavstemning.

– Det bra at denne diskusjonen kommer opp og at det blir debatter, sier Behan,


– Men, og jeg har et stort men: Å fjerne grunnlovstillegg åtte er ikke nok til å bringe Irlands lover i tråd med menneskerettighetene og anbefalt medisinsk praksis.

For å komme dit mener han at Irland både må fjerne grunnlovstillegg åtte og endre abortloven drastisk i liberal retning.


Mange trosser forbud

Til tross for abortforbudet viser tall fra britiske og nederlandske aborttilbydere at tusenvis av irske kvinner hvert år drar ut fra landet for å ta abort. Dette er dyrt og vanskelig, og stadig flere i Irland tar til orde for liberalisering.

– Vi har hatt fem folkeavstemninger knyttet til abortspørsmål siden 1983, og den eneste som abortmotstanderne vant var den om grunnlovstillegg åtte, forklarer Behan.

Han understreker samtidig at det irske folk aldri har fått lov til å stemme over forslag om liberalisering av loven. Det er ting som retten til å informere om muligheten til å ta abort og retten til legalt å reise til utlandet for å ta abort som har blitt vunnet i disse folkeavstemninger.

Behan forteller at meningsmålinger viser at et overveldende flertall mener at den nåværende loven er for restriktiv, og, ikke minst, at kvinner bør få abort når helsen er i fare. Når det gjelder retten til selvbestemt abort varierer svarene noe mellom målingene, men han anslår at der er forholdet mer 50/50 mellom ja- og neiside.


Går riktig vei

– Vi ser en klar holdningsendring i folket, og vi beveger oss i retning av flertall for selvbestemt abort, men ei folkeavstemning om dette nå kunne nok slå begge veier. Det har vært svært mye feilinformasjon om abort i Irland, men langsomt når vi ut med bedre informasjon til offentligheten.

IFPA-sjefen mener at det er en almen forståelse i Irland for at det nåværende lovverket virker mot sin hensikt, og for at landet er i utakt med land de liker å sammenlikne seg med. Dødsfallet til Savita Halappanavar og flere lignende saker har satt sine spor. Det samme gjelder en skarp kritikk fra FNs menneskerettsråd i fjor mot Irlands abortlover, samt oppfordring fra rådet om å reformere lovene.

– Vi går i riktig retning, men det er fortsatt store hindre i veien for å reformere abortlovene våre. Vi trenger en folkeavstemning om rett til abort, og vi trenger å vinne den. Det kan bli vanskelig, men vi er optimister, og vil gjøre vårt beste, konkluderer Niall Behan.

sissel.henriksen@klassekampen.no


Lørdag 25. mars 2017
LITE Å BY PÅ: Til og med reaksjonær høyrenasjonalisme har mer å tilby europeerne enn venstresidas naive drøm om EU-reform. Det mener den italienske EU-kritikeren Thomas Fazi.
Fredag 24. mars 2017
SPLITTER: Terror­eksperter sier at målet med angrep som det i London onsdag er å polarisere og splitte befolkningen. Britiske politikere maner til samling.
Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk