Mandag 9. januar 2017
KRITISK: Julie Wilhelmsen mener Norge har blitt mer Nato-lojal og gått bort fra rollen som en brubygger mellom øst og vest. Foto: Christopher Olssøn
Forsker mener Norge bidrar til en opprustningsspiral som kan ende med en militær konflikt:
Advarer mot rakettforsvar
KONFLIKT: Nupi-forsker Julie ­Wilhelmsen mener norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil forverre en ­konflikt med Russland som allerede er «skremmende heftig».

ATOMVÅPEN

Norge er i ferd med å bli mer hauk enn due i sikkerhetspolitikken. Det er slik russerne ser det, ifølge Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Hun advarer mot at en framtidig norsk deltakelse i Natos rakettforsvar, slik regjeringen nå vurderer, vil være et stort skritt bort fra balansepolitikken og i retning av USA og Nato. I verste fall kan det ende med en væpnet konflikt, mener forskeren.

– Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt ovenfor Russland, sier Wilhelmsen.

Fakta

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.

Ruster opp kjernevåpen

Lørdag skrev Klassekampen at regjeringen har bestilt en analyse om hva Norge kan bidra med til Natos ballistiske missilforsvar. Analysen utarbeides av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fra det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA), og utvalget skal levere sin anbefaling til regjeringen i løpet av året.

Dermed kan Norge bli en del av Natos omstridte rakettforsvar mot atomvåpen innen året er omme.

Forsvarsdepartementet mener Natos rakettforsvar «er en ren defensiv kapabilitet», som «øker alliansens evne til kollektivt forsvar av medlemslandene». Det står i sterk kontrast til hvordan Russland oppfatter situasjonen.

– Motstanden mot rakettforsvaret har vært et mantra i den russiske retorikken som sier at Vesten omringer og forsøker å nedkjempe Russland. Den russiske ledelsen bruker dette som en begrunnelse for at de selv ruster opp sine kjernevåpen, sier Wilhelmsen.

«Skremmende konflikt»

Hun viser til at Russland mener rakettforsvaret enkelt kan gjøres om til et offensivt våpen som rettes mot dem.

– Forestillingen er at dette egentlig er laget for å nedkjempe Russland. Og denne forestillingen blir bare sterkere jo lenger nord rakettforsvaret strekker seg.

– Hvordan vurderer du en norsk deltakelse i Natos rakettskjold?

– Jeg synes det er en dårlig idé. Det intensiverer en konfliktsituasjon med Russland som allerede er skremmende heftig, sier Nupi-forskeren.

– På hvilken måte er konflikten med Russland «skremmende heftig»?

– Vi er inne i en opprustningsspiral som rett og slett kan ende i en militær konflikt. Foreløpig uttrykkes den i øvelser og militær oppbygging, men det kan mye lettere ende med sammenstøt hvis vi fortsetter langs denne linjen i stedet for å finne områder å samarbeide om.

Wilhelmsen mener Norge, sett fra Russland, stadig blir tettere assosiert med Nato.

– I Russland finnes det flere versjoner av «Vesten». Dette vil trekke Norge enda nærmere Nato og den delen av Vesten som Russland anser som en direkte trussel mot dem. Da handler Russland som de fleste stormakter ville gjort, sier hun.

Norske interesser

Mens Forsvarsdepartementet argumenterer med at rakettforsvaret øker Natos evne til kollektivt selvforsvar, mener Wilhelmsen at det er behov for en diskusjon om hva som egentlig er i norsk interesse.

– Logikken som ofte preger norsk forsvarstenkning er at vi er et lite land som er avhengig av USA for å beskytte oss, og derfor blir vi ukritisk med på tiltak som dette for å skaffe oss ‘en garanti’. Det er uheldig, og vi må diskutere mye mer inngående om dette tiltaket virkelig vil øke norsk sikkerhet, sier hun.

siment@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.
Lørdag 2. desember 2017
PRESS: Sykehuslegene har ikke tid til å spise eller gå på do og føler ofte de skulle vært flere steder på en gang. Dette kommer fram i en ny stor undersøkelse.
Fredag 1. desember 2017
LEX HAGEN: Frp vil besvare «Lex Hagen» med et forslag myntet på tidligere Ap-leder Thorbjørn Jaglands dobbeltrolle i Nobelkomiteen.
Torsdag 30. november 2017
DIALOG: Tirsdag møter Jonas Gahr Støre Labour- leder Jeremy Corbyn for første gang. På agendaen står brexit og Labours suksess.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk