Mandag 9. januar 2017
KRITISK: Julie Wilhelmsen mener Norge har blitt mer Nato-lojal og gått bort fra rollen som en brubygger mellom øst og vest. Foto: Christopher Olssøn
Forsker mener Norge bidrar til en opprustningsspiral som kan ende med en militær konflikt:
Advarer mot rakettforsvar
KONFLIKT: Nupi-forsker Julie ­Wilhelmsen mener norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil forverre en ­konflikt med Russland som allerede er «skremmende heftig».

ATOMVÅPEN

Norge er i ferd med å bli mer hauk enn due i sikkerhetspolitikken. Det er slik russerne ser det, ifølge Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Hun advarer mot at en framtidig norsk deltakelse i Natos rakettforsvar, slik regjeringen nå vurderer, vil være et stort skritt bort fra balansepolitikken og i retning av USA og Nato. I verste fall kan det ende med en væpnet konflikt, mener forskeren.

– Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt ovenfor Russland, sier Wilhelmsen.

Fakta

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.

Ruster opp kjernevåpen

Lørdag skrev Klassekampen at regjeringen har bestilt en analyse om hva Norge kan bidra med til Natos ballistiske missilforsvar. Analysen utarbeides av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fra det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA), og utvalget skal levere sin anbefaling til regjeringen i løpet av året.

Dermed kan Norge bli en del av Natos omstridte rakettforsvar mot atomvåpen innen året er omme.

Forsvarsdepartementet mener Natos rakettforsvar «er en ren defensiv kapabilitet», som «øker alliansens evne til kollektivt forsvar av medlemslandene». Det står i sterk kontrast til hvordan Russland oppfatter situasjonen.

– Motstanden mot rakettforsvaret har vært et mantra i den russiske retorikken som sier at Vesten omringer og forsøker å nedkjempe Russland. Den russiske ledelsen bruker dette som en begrunnelse for at de selv ruster opp sine kjernevåpen, sier Wilhelmsen.

«Skremmende konflikt»

Hun viser til at Russland mener rakettforsvaret enkelt kan gjøres om til et offensivt våpen som rettes mot dem.

– Forestillingen er at dette egentlig er laget for å nedkjempe Russland. Og denne forestillingen blir bare sterkere jo lenger nord rakettforsvaret strekker seg.

– Hvordan vurderer du en norsk deltakelse i Natos rakettskjold?

– Jeg synes det er en dårlig idé. Det intensiverer en konfliktsituasjon med Russland som allerede er skremmende heftig, sier Nupi-forskeren.

– På hvilken måte er konflikten med Russland «skremmende heftig»?

– Vi er inne i en opprustningsspiral som rett og slett kan ende i en militær konflikt. Foreløpig uttrykkes den i øvelser og militær oppbygging, men det kan mye lettere ende med sammenstøt hvis vi fortsetter langs denne linjen i stedet for å finne områder å samarbeide om.

Wilhelmsen mener Norge, sett fra Russland, stadig blir tettere assosiert med Nato.

– I Russland finnes det flere versjoner av «Vesten». Dette vil trekke Norge enda nærmere Nato og den delen av Vesten som Russland anser som en direkte trussel mot dem. Da handler Russland som de fleste stormakter ville gjort, sier hun.

Norske interesser

Mens Forsvarsdepartementet argumenterer med at rakettforsvaret øker Natos evne til kollektivt selvforsvar, mener Wilhelmsen at det er behov for en diskusjon om hva som egentlig er i norsk interesse.

– Logikken som ofte preger norsk forsvarstenkning er at vi er et lite land som er avhengig av USA for å beskytte oss, og derfor blir vi ukritisk med på tiltak som dette for å skaffe oss ‘en garanti’. Det er uheldig, og vi må diskutere mye mer inngående om dette tiltaket virkelig vil øke norsk sikkerhet, sier hun.

siment@klassekampen.no

Fredag 26. mai 2017
SVIKT: Robert Mood sier Norge har store svakheter med samfunnssikkerhet og beredskap. Han tror problemene enten skyldes systemsvikt eller «en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra toppen».
Onsdag 24. mai 2017
UTRYGT: Ap tar et oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid. – Politidirektoratet styrer seg selv, sier Hadia Tajik.
Tirsdag 23. mai 2017
UTSATT: Nav stenger skrankene for å få mer tid til dem med størst behov. Men representantene for Navs mest utsatte brukere er kritiske.
Mandag 22. mai 2017
STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.
Lørdag 20. mai 2017
HAR TROA: MDG gjør det så svakt at Rasmus Hansson risikerer å falle ut av Stortinget. Likevel mener han partiet kan nå 15 prosent oppslutning på sikt.
Fredag 19. mai 2017
LITE IDEELT: Færre og færre asylmottak blir drivne av ideelle organisasjonar. No meiner Norsk Folkehjelp at Stortinget må ta grep om ikkje ideell sektor skal bli utradert frå mottakssystemet.
Torsdag 18. mai 2017
MOTSTAND: Ei rekkje nye meiningsmålingar viser stor støtte til SVs kampsaker ved dette valet, meiner Audun Lysbakken.
Tirsdag 16. mai 2017
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.
Mandag 15. mai 2017
JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.
Lørdag 13. mai 2017
BLI MED! Det er viktigere enn noen gang å gå i barnetog og feire 17. mai, mener Abid Raja. Da han var åtte år, truet ny­nazister med å utløse en bombe dersom skolen hans gikk i toget. Likevel har han bare gode minner fra nasjonaldagen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk