Mandag 9. januar 2017
KRITISK: Julie Wilhelmsen mener Norge har blitt mer Nato-lojal og gått bort fra rollen som en brubygger mellom øst og vest. Foto: Christopher Olssøn
Forsker mener Norge bidrar til en opprustningsspiral som kan ende med en militær konflikt:
Advarer mot rakettforsvar
KONFLIKT: Nupi-forsker Julie ­Wilhelmsen mener norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil forverre en ­konflikt med Russland som allerede er «skremmende heftig».

ATOMVÅPEN

Norge er i ferd med å bli mer hauk enn due i sikkerhetspolitikken. Det er slik russerne ser det, ifølge Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Hun advarer mot at en framtidig norsk deltakelse i Natos rakettforsvar, slik regjeringen nå vurderer, vil være et stort skritt bort fra balansepolitikken og i retning av USA og Nato. I verste fall kan det ende med en væpnet konflikt, mener forskeren.

– Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt ovenfor Russland, sier Wilhelmsen.

Fakta

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.

Ruster opp kjernevåpen

Lørdag skrev Klassekampen at regjeringen har bestilt en analyse om hva Norge kan bidra med til Natos ballistiske missilforsvar. Analysen utarbeides av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fra det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA), og utvalget skal levere sin anbefaling til regjeringen i løpet av året.

Dermed kan Norge bli en del av Natos omstridte rakettforsvar mot atomvåpen innen året er omme.

Forsvarsdepartementet mener Natos rakettforsvar «er en ren defensiv kapabilitet», som «øker alliansens evne til kollektivt forsvar av medlemslandene». Det står i sterk kontrast til hvordan Russland oppfatter situasjonen.

– Motstanden mot rakettforsvaret har vært et mantra i den russiske retorikken som sier at Vesten omringer og forsøker å nedkjempe Russland. Den russiske ledelsen bruker dette som en begrunnelse for at de selv ruster opp sine kjernevåpen, sier Wilhelmsen.

«Skremmende konflikt»

Hun viser til at Russland mener rakettforsvaret enkelt kan gjøres om til et offensivt våpen som rettes mot dem.

– Forestillingen er at dette egentlig er laget for å nedkjempe Russland. Og denne forestillingen blir bare sterkere jo lenger nord rakettforsvaret strekker seg.

– Hvordan vurderer du en norsk deltakelse i Natos rakettskjold?

– Jeg synes det er en dårlig idé. Det intensiverer en konfliktsituasjon med Russland som allerede er skremmende heftig, sier Nupi-forskeren.

– På hvilken måte er konflikten med Russland «skremmende heftig»?

– Vi er inne i en opprustningsspiral som rett og slett kan ende i en militær konflikt. Foreløpig uttrykkes den i øvelser og militær oppbygging, men det kan mye lettere ende med sammenstøt hvis vi fortsetter langs denne linjen i stedet for å finne områder å samarbeide om.

Wilhelmsen mener Norge, sett fra Russland, stadig blir tettere assosiert med Nato.

– I Russland finnes det flere versjoner av «Vesten». Dette vil trekke Norge enda nærmere Nato og den delen av Vesten som Russland anser som en direkte trussel mot dem. Da handler Russland som de fleste stormakter ville gjort, sier hun.

Norske interesser

Mens Forsvarsdepartementet argumenterer med at rakettforsvaret øker Natos evne til kollektivt selvforsvar, mener Wilhelmsen at det er behov for en diskusjon om hva som egentlig er i norsk interesse.

– Logikken som ofte preger norsk forsvarstenkning er at vi er et lite land som er avhengig av USA for å beskytte oss, og derfor blir vi ukritisk med på tiltak som dette for å skaffe oss ‘en garanti’. Det er uheldig, og vi må diskutere mye mer inngående om dette tiltaket virkelig vil øke norsk sikkerhet, sier hun.

siment@klassekampen.no

Mandag 23. april 2018
TENKETANKER: Manifest-leder Magnus Marsdal mener Agenda blir kjøpt for å spre NHOs verdenssyn når tenketanken lager rapport om at folk må jobbe lenger i framtida.
Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.
Lørdag 14. april 2018
STRAFF: Rebekka Borsch vil ha Venstre-landsmøtet med på at partifeller som trakasserer, skal kunne fratas tillitsverv. Statssekretæren forteller at hun i årevis har blitt trakassert av en lokallagsleder.
Fredag 13. april 2018
BRØYTEBIL: Bjørnar Moxnes har fått mer tro på Stortinget etter å ha oppholdt seg der i et halvt år. Men Rødt-lederen vil ikke være lojal til Stortingets regler og snakker om «brøytebil­parlamentarisme».
Torsdag 12. april 2018
TØFFERE LINJE: Ap stoler ikke på departementenes utredning av EU-saker. De bestiller nå en uavhengig utredning av EUs kommende arbeidsmarkedsbyrå.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk