Mandag 9. januar 2017
Claudia Scott og Lars Lillo-Stenberg: Førstnevnte ble i år igjen nominert i countryklassen, mens Lillo-Stenberg og deLillos ikke har nådd opp med sine tre kritikerroste utgivelser i 2012, 2014 og 2016. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Levd Spellemann-liv
Det er vanskelig å finne åpenbare forbigåelser i årets nominasjoner, men Spellemannprisen kan godt være mer interessert i klassisk- og jazzutgivelser, samt voksne og etablerte utøvere.

Kommentar

Ikke engang et forsøk på å etterlyse Årets låt-nominerte Alan «Faded» Walker blant de nominerte i popklassen (han har ikke gitt ut nok musikk til å bli vurdert der) var nok til å ødelegge Spellemann-idyllen som utspant seg torsdag. Sjelden har årets nominasjoner blitt møtt med så lite kritikk.

Under Musikkmagasinets Spellemann-samtale samme kveld måtte panelet slite med å komme opp med musikere som juryen burde ha funnet plass til. Lindstrøm, Ulver, Aasen og Ivan Ave var navnene som dukket opp, mens vi for egen del la til Geir Sundstøl, Prins Thomas, Silja Sol, og kanskje Ary, i tillegg til en haug av jazznavn.

Det som har vært mest diskutert de siste månedene har handlet om Spellemanns valg om å inkludere relevans/popularitet i kategoriene pop, urban, viser og barnemusikk. Det opprinnelige kravet om «listeplassering over et visst nivå (fortrinnsvis topp 100 albumliste norske utgivelser 2016)» fikk såpass mange motreaksjoner, spesielt fra visemiljøet, at formuleringen ble endret til «relevans gjennom salg/streaming, radiospilling og/eller konsertvirksomhet i 2016», og deretter fjernet fra viser og barnemusikk.

Disse tilpasningene til tross; kritikken består. Blant annet fra Ballades Aslaug Olette Klausen, som i en kommentar skriver at dette er «en av de største endringene i prisens historie». I torsdagens Spellemann-prat foreslo hun at man i stedet for popularitet som premiss kanskje heller burde opprette en egen pris der produksjonen/presentasjonen av musikken verdsettes.

Uansett virker endringen å være en del av Spellemannprisens stadige kamp for å holde på det unge publikummet – for eksempel engasjerte de i 2014 Westerdals-studenter for å endevende prisen og komme opp med endringer. Denne viljen til konseptutvikling kan Spellemann godt berømmes for. Samtidig som ønsket om å tekkes de unge har noen mer problematiske sider. Som Aftenpostens Robert Gjestad tvitret torsdag ettermiddag: «Det virker vel som det er noe vanskelig å bli nominert til Spellemann nå om man er voksen og etablert artist.»

For tilfeldig eller ei; i en rekke av «de store» kategoriene er det vanskelig å finne artister over 50 år. Og ser man på den kloke og prestisjetunge 2015-nyvinningen Årets album, virker det knapt å være plass til jazzutgivelser, klassisk eller veteraner. Her kan Spellemann godt utvide paletten litt mer. Med så mye pop, beats, glitter og hits som ellers er med, kan vi tåle litt mer levd liv.

Eller for å omformulere problemstillingen litt, med å sitere visenestor Lars Klevstrands spontane utrop under torsdagens samtale: «Kan Maja Ratkje vinne Årets låt?»

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2017 kl. 15.52
Mandag 22. mai 2017
Gamle instrumenter i ny kontekst når natur og kultur møtes i Ivar Bjørnson og Einar Selvik sitt verk «Hugsjá», som urframføres under Festspillene i Bergen.
Mandag 15. mai 2017
I desember var Julius Eastman, som døde ­hjemløs og uutgitt i 1990, viet en festival i ­London. Til helga «debuterer» komponistens ­musikk i Oslo.
Mandag 8. mai 2017
En begivenhet: Den ferske utgivelsen av tidligere uutgitt Thelonious Monk-materiale, som også kaster nytt lys over en omveltende periode i hans liv.
Mandag 8. mai 2017
Er det slik at den enorme oppmerksomheten som gis til festivaler står i stil med det eventuelle løftet musikken får på friluftsscener verden rundt?
Mandag 24. april 2017
En av jazzens største stemmer: Lysende, rå, ustoppelig, leken, feminin, varm og balansert, men hvor kom den fra?
Mandag 10. april 2017
1967 er rockeåret som «hadde alt», ifølge ny og original samleplate satt sammen av engelskmannen Jon Savage.
Mandag 3. april 2017
Musikkmagasinet tok en tur ut i Oslonatten en tilfeldig helg i februar, for å føle litt på et vitalt levende klubbmiljø under merkbart press fra øvrighetene.
Mandag 27. mars 2017
En skjult skatt: På album nummer syv finner Askerbandet White Willow kreative løsninger på et skyhøyt nivå, og viser at de ikke har mistet sine gotiske klør.
Mandag 20. mars 2017
Johan Halvorsens gjenoppdagede fiolinkonsert: Mellom kontinental kunstmusikk og norsk folkedans, fra en periode med store idéhistoriske omveltninger.
Mandag 13. mars 2017
Ingen annen enn Stephin Merritt kunne laget «50 Song Memoir», en slags svarplate til mesterverket «69 Love Songs».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk