Mandag 9. januar 2017
Claudia Scott og Lars Lillo-Stenberg: Førstnevnte ble i år igjen nominert i countryklassen, mens Lillo-Stenberg og deLillos ikke har nådd opp med sine tre kritikerroste utgivelser i 2012, 2014 og 2016. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Levd Spellemann-liv
Det er vanskelig å finne åpenbare forbigåelser i årets nominasjoner, men Spellemannprisen kan godt være mer interessert i klassisk- og jazzutgivelser, samt voksne og etablerte utøvere.

Kommentar

Ikke engang et forsøk på å etterlyse Årets låt-nominerte Alan «Faded» Walker blant de nominerte i popklassen (han har ikke gitt ut nok musikk til å bli vurdert der) var nok til å ødelegge Spellemann-idyllen som utspant seg torsdag. Sjelden har årets nominasjoner blitt møtt med så lite kritikk.

Under Musikkmagasinets Spellemann-samtale samme kveld måtte panelet slite med å komme opp med musikere som juryen burde ha funnet plass til. Lindstrøm, Ulver, Aasen og Ivan Ave var navnene som dukket opp, mens vi for egen del la til Geir Sundstøl, Prins Thomas, Silja Sol, og kanskje Ary, i tillegg til en haug av jazznavn.

Det som har vært mest diskutert de siste månedene har handlet om Spellemanns valg om å inkludere relevans/popularitet i kategoriene pop, urban, viser og barnemusikk. Det opprinnelige kravet om «listeplassering over et visst nivå (fortrinnsvis topp 100 albumliste norske utgivelser 2016)» fikk såpass mange motreaksjoner, spesielt fra visemiljøet, at formuleringen ble endret til «relevans gjennom salg/streaming, radiospilling og/eller konsertvirksomhet i 2016», og deretter fjernet fra viser og barnemusikk.

Disse tilpasningene til tross; kritikken består. Blant annet fra Ballades Aslaug Olette Klausen, som i en kommentar skriver at dette er «en av de største endringene i prisens historie». I torsdagens Spellemann-prat foreslo hun at man i stedet for popularitet som premiss kanskje heller burde opprette en egen pris der produksjonen/presentasjonen av musikken verdsettes.

Uansett virker endringen å være en del av Spellemannprisens stadige kamp for å holde på det unge publikummet – for eksempel engasjerte de i 2014 Westerdals-studenter for å endevende prisen og komme opp med endringer. Denne viljen til konseptutvikling kan Spellemann godt berømmes for. Samtidig som ønsket om å tekkes de unge har noen mer problematiske sider. Som Aftenpostens Robert Gjestad tvitret torsdag ettermiddag: «Det virker vel som det er noe vanskelig å bli nominert til Spellemann nå om man er voksen og etablert artist.»

For tilfeldig eller ei; i en rekke av «de store» kategoriene er det vanskelig å finne artister over 50 år. Og ser man på den kloke og prestisjetunge 2015-nyvinningen Årets album, virker det knapt å være plass til jazzutgivelser, klassisk eller veteraner. Her kan Spellemann godt utvide paletten litt mer. Med så mye pop, beats, glitter og hits som ellers er med, kan vi tåle litt mer levd liv.

Eller for å omformulere problemstillingen litt, med å sitere visenestor Lars Klevstrands spontane utrop under torsdagens samtale: «Kan Maja Ratkje vinne Årets låt?»

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2017 kl. 15.52
Mandag 15. januar 2018
Fjorårets mest intenst levende musikkfilm kommer til Tromsø denne uka.
Mandag 15. januar 2018
EPMARSMARSMARSHHHHHIDen oppmerksomme kinolytter la nok merke til det, under de fire dagene Karpe Diems «Adjø, Montebello» gikk...
Mandag 8. januar 2018
The Only Ones-leder Peter Perrett skulle vært knekt av rusmisbruket for lengst, men i stedet er 65-åringen tilbake i toppform – forbløffende nok.
Mandag 18. desember 2017
Europas ledende jazzselskap er mer enn norsk musikk, men det var her det begynte for alvor.
Mandag 18. desember 2017
«American Epic» er årets reutgivelse, og markerer kanskje også slutten på en epoke som mye av den samme roots-musikken var med på å starte.
Mandag 18. desember 2017
Julestemning er noe annet. Her handler det om mystikken og forundringen: Messiaen og hans «Tjue blikk på ­Jesusbarnet».
Mandag 11. desember 2017
Global strømmeopptur der ute, med nok et hiphop-gjennombrudd her hjemme – på godt norsk, dessuten.
Mandag 4. desember 2017
Kenneth Engebretsens albumdebut gir deg den hardbarkede, desperate og sårbare sannheten om Oslos gater.
Mandag 27. november 2017
Björks utopiske lydlandskaper, møysommelig skåret ut i skjærings­punktet ­mellom natur og kultur, er ikke et ­manifest. Men en manifestasjon.
Mandag 20. november 2017
Han synger om henne, til henne og for henne. Og framført på en scene føles Phil Elverums sanger om å miste kona både sterkere og tettere på livet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk