Mandag 9. januar 2017
Claudia Scott og Lars Lillo-Stenberg: Førstnevnte ble i år igjen nominert i countryklassen, mens Lillo-Stenberg og deLillos ikke har nådd opp med sine tre kritikerroste utgivelser i 2012, 2014 og 2016. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Levd Spellemann-liv
Det er vanskelig å finne åpenbare forbigåelser i årets nominasjoner, men Spellemannprisen kan godt være mer interessert i klassisk- og jazzutgivelser, samt voksne og etablerte utøvere.

Kommentar

Ikke engang et forsøk på å etterlyse Årets låt-nominerte Alan «Faded» Walker blant de nominerte i popklassen (han har ikke gitt ut nok musikk til å bli vurdert der) var nok til å ødelegge Spellemann-idyllen som utspant seg torsdag. Sjelden har årets nominasjoner blitt møtt med så lite kritikk.

Under Musikkmagasinets Spellemann-samtale samme kveld måtte panelet slite med å komme opp med musikere som juryen burde ha funnet plass til. Lindstrøm, Ulver, Aasen og Ivan Ave var navnene som dukket opp, mens vi for egen del la til Geir Sundstøl, Prins Thomas, Silja Sol, og kanskje Ary, i tillegg til en haug av jazznavn.

Det som har vært mest diskutert de siste månedene har handlet om Spellemanns valg om å inkludere relevans/popularitet i kategoriene pop, urban, viser og barnemusikk. Det opprinnelige kravet om «listeplassering over et visst nivå (fortrinnsvis topp 100 albumliste norske utgivelser 2016)» fikk såpass mange motreaksjoner, spesielt fra visemiljøet, at formuleringen ble endret til «relevans gjennom salg/streaming, radiospilling og/eller konsertvirksomhet i 2016», og deretter fjernet fra viser og barnemusikk.

Disse tilpasningene til tross; kritikken består. Blant annet fra Ballades Aslaug Olette Klausen, som i en kommentar skriver at dette er «en av de største endringene i prisens historie». I torsdagens Spellemann-prat foreslo hun at man i stedet for popularitet som premiss kanskje heller burde opprette en egen pris der produksjonen/presentasjonen av musikken verdsettes.


Uansett virker endringen å være en del av Spellemannprisens stadige kamp for å holde på det unge publikummet – for eksempel engasjerte de i 2014 Westerdals-studenter for å endevende prisen og komme opp med endringer. Denne viljen til konseptutvikling kan Spellemann godt berømmes for. Samtidig som ønsket om å tekkes de unge har noen mer problematiske sider. Som Aftenpostens Robert Gjestad tvitret torsdag ettermiddag: «Det virker vel som det er noe vanskelig å bli nominert til Spellemann nå om man er voksen og etablert artist.»

For tilfeldig eller ei; i en rekke av «de store» kategoriene er det vanskelig å finne artister over 50 år. Og ser man på den kloke og prestisjetunge 2015-nyvinningen Årets album, virker det knapt å være plass til jazzutgivelser, klassisk eller veteraner. Her kan Spellemann godt utvide paletten litt mer. Med så mye pop, beats, glitter og hits som ellers er med, kan vi tåle litt mer levd liv.

Eller for å omformulere problemstillingen litt, med å sitere visenestor Lars Klevstrands spontane utrop under torsdagens samtale: «Kan Maja Ratkje vinne Årets låt?»

olavo@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2017 kl. 15.52
Mandag 16. januar 2017
Mer enn anstendig: Men Katzenjammers lett skranglete Hakkebakkeskogen-oppdatering framstår som mer homogen enn hos Egil Monn-Iversens klassiske musikanter.
Mandag 9. januar 2017
The xx, den melankolske indiepopens minimalistiske mestre, løfter blikket, bryter sine egne regler og gjenoppfinner seg selv på utsiden av komfortsonen.
Mandag 9. januar 2017
Det er vanskelig å finne åpenbare forbigåelser i årets nominasjoner, men Spellemannprisen kan godt være mer interessert i klassisk- og jazzutgivelser, samt voksne og etablerte utøvere.
Mandag 2. januar 2017
Nytt år, ny kritikk: Men ifølge dagleg leiar Hildegunn Olsbø vil Spellemannprisen spele på lag med bransjen, ikkje motarbeide den.
Mandag 19. desember 2016
Hva har albumene til Beyoncé, Rihanna, Kanye West og Frank Ocean til felles? De dro det langt og de dro det i land.
Mandag 12. desember 2016
Det er nesten et lite under at Marita Sølberg ikke har stukket av til et av verdens største operahus. Fra helga av kan Oslo-publikum se henne i «Pagliacci».
Mandag 12. desember 2016
I elleveåringenes morsomme og fartsfylte juleavslutning var det bare én ting som manglet: julen.
Mandag 5. desember 2016
Med skarpe, kreative historier og gjennomført musikalsk teft utforsker Erik Lundin hva såkalt svenskhet og identitet egentlig betyr.
Mandag 28. november 2016
«The Last Waltz» i Namsos: Da et stjerne­lag av musikere feiret en 40 år gammel musikalsk festaften, var det med samspillet i sentrum.
Mandag 21. november 2016
Emile The Duke var en av Norges smaleste artister. Med prosjektet Aasen har han blitt en kultfigur. Hvor går man videre, fra den posisjonen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk