Mandag 9. januar 2017
Claudia Scott og Lars Lillo-Stenberg: Førstnevnte ble i år igjen nominert i countryklassen, mens Lillo-Stenberg og deLillos ikke har nådd opp med sine tre kritikerroste utgivelser i 2012, 2014 og 2016. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Levd Spellemann-liv
Det er vanskelig å finne åpenbare forbigåelser i årets nominasjoner, men Spellemannprisen kan godt være mer interessert i klassisk- og jazzutgivelser, samt voksne og etablerte utøvere.

Kommentar

Ikke engang et forsøk på å etterlyse Årets låt-nominerte Alan «Faded» Walker blant de nominerte i popklassen (han har ikke gitt ut nok musikk til å bli vurdert der) var nok til å ødelegge Spellemann-idyllen som utspant seg torsdag. Sjelden har årets nominasjoner blitt møtt med så lite kritikk.

Under Musikkmagasinets Spellemann-samtale samme kveld måtte panelet slite med å komme opp med musikere som juryen burde ha funnet plass til. Lindstrøm, Ulver, Aasen og Ivan Ave var navnene som dukket opp, mens vi for egen del la til Geir Sundstøl, Prins Thomas, Silja Sol, og kanskje Ary, i tillegg til en haug av jazznavn.

Det som har vært mest diskutert de siste månedene har handlet om Spellemanns valg om å inkludere relevans/popularitet i kategoriene pop, urban, viser og barnemusikk. Det opprinnelige kravet om «listeplassering over et visst nivå (fortrinnsvis topp 100 albumliste norske utgivelser 2016)» fikk såpass mange motreaksjoner, spesielt fra visemiljøet, at formuleringen ble endret til «relevans gjennom salg/streaming, radiospilling og/eller konsertvirksomhet i 2016», og deretter fjernet fra viser og barnemusikk.

Disse tilpasningene til tross; kritikken består. Blant annet fra Ballades Aslaug Olette Klausen, som i en kommentar skriver at dette er «en av de største endringene i prisens historie». I torsdagens Spellemann-prat foreslo hun at man i stedet for popularitet som premiss kanskje heller burde opprette en egen pris der produksjonen/presentasjonen av musikken verdsettes.

Uansett virker endringen å være en del av Spellemannprisens stadige kamp for å holde på det unge publikummet – for eksempel engasjerte de i 2014 Westerdals-studenter for å endevende prisen og komme opp med endringer. Denne viljen til konseptutvikling kan Spellemann godt berømmes for. Samtidig som ønsket om å tekkes de unge har noen mer problematiske sider. Som Aftenpostens Robert Gjestad tvitret torsdag ettermiddag: «Det virker vel som det er noe vanskelig å bli nominert til Spellemann nå om man er voksen og etablert artist.»

For tilfeldig eller ei; i en rekke av «de store» kategoriene er det vanskelig å finne artister over 50 år. Og ser man på den kloke og prestisjetunge 2015-nyvinningen Årets album, virker det knapt å være plass til jazzutgivelser, klassisk eller veteraner. Her kan Spellemann godt utvide paletten litt mer. Med så mye pop, beats, glitter og hits som ellers er med, kan vi tåle litt mer levd liv.

Eller for å omformulere problemstillingen litt, med å sitere visenestor Lars Klevstrands spontane utrop under torsdagens samtale: «Kan Maja Ratkje vinne Årets låt?»

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2017 kl. 15.52
Mandag 11. juni 2018
AlbumFatoumata Diawara«Fenfo»Montuno/Wagram MusicHHHHHJDet har gått hele syv år fra maliske, nå Paris-bosatte Fatoumata Diawara...
Mandag 4. juni 2018
Utrolige opplevelser under de utrolige Festspillene i Bergen, som kunne tjent på færre forestillinger som kolliderer.
Mandag 28. mai 2018
ThundercatArtist og «superbassist», spiller på Verftet i Bergen onsdagStephen «Thundercat» Bruner blir aldri lei av å spille.IntervjuDu har en av musikkverdenens...
Mandag 14. mai 2018
Norsk musikkeksport er mer enn EDM. Det er er jo også ECM. Den tyske kvalitetsetiketten gir nå ut albumet til en ny supertrio med smått uortodoks besetning: lyriker, pianist og vokalist.
Mandag 14. mai 2018
Dirigent Grete Pedersen og Solistkoret når stadig nye høyder, både med tidligmusikken og samtidsmusikken, og er «veldig lite opptatt av båser».
Mandag 7. mai 2018
Det er annerledes enn på plate, men en samtale med Susanne Sundfør minner likevel om musikken. Ganske intenst, og med noen uforutsigbare, tidvis krappe svinger.
Mandag 23. april 2018
Ulikt forgjengeren, er world music 2.0 et nedenfra og opp-fenomen gjort mulig av ny teknologi. Uten at begrepet blir mer nøytralt av den grunn.
Mandag 16. april 2018
Det er lett å heie på Cardi B, de stemme­løses rå stemme, men likevel blir ikke Nosizwe kvitt bismaken – hvem vil hun at Cardi B skal være?
Mandag 9. april 2018
Sverre Knudsen minnes bestevennen og bandkollegaen i blant annet The Aller Værste!, Lasse Myrvold.
Mandag 26. mars 2018
Jenny Wilson gjør noe vondt til noe vakkert og lar poesi være poesi. «Dette er nærmere en rapportering av hva jeg selv har opplevd», sier hun.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk