Lørdag 7. januar 2017
OPP OG FRAM: Russlands Vladimir Putin og Kinas Xi Jinping traff hverandre på møtet til den regionale samarbeidsorganisasjonen Apec (Asia-Pacific Economic Cooperation) i november. FOTO: APEC PERU, AFP/NTB scanpix
• UD: Trump gir Kina «bedre kort på hånda» • Moskva og Beijing styrker økonomiske bånd
Trer ut av USAs skygge
Donald Trump
Barack Obama
NY TID: Donald Trump betyr amerikansk «tilbaketrekning» og «bedre kort» for USAs rivaler. Notater fra Norges diplomater i Kina og Russland gir innblikk i en stadig mer multipolar verden.

KINA

Frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership Agreement (TPP) var en avgjørende del av Barack Obamas sentrale geopolitiske strategi: Gjennom offensiv posisjonering i Asia å skape et militært, politisk og økonomisk bolverk mot USAs globale hovedutfordrer, Kina.

Men USAs nye president Donald Trump har lovet å trekke amerikanerne ut av den på hjemmebane svært upopulære avtalen som omfatter tolv land i stillehavsregionen, blant annet en rekke av Kinas regionale fiender.

«TPP synes som kjent død etter valget av Donald Trump. Eller som det heter i Beijing: ‘Den er kanskje ikke død, men i hvert fall i dyp koma’», skriver Norges ambassade i Beijing i et notat til seksjon for handelspolitikk og internasjonal økonomi i Utenriksdepartementet.

Klassekampen har fått innsyn i notatet som er datert 25. november i fjor, litt over to uker etter at Trump vant valget mot Hillary Clinton.

Fakta

Global maktendring:

• Vesten, ikke minst representert ved USA, har de siste årene fått svekket sin posisjon som verdens supermakt.

• En rekke land i andre deler av verden, ikke minst Kina, har samtidig vunnet politisk, militært og økonomisk terreng.

• Barack Obamas sentrale geopolitiske strategi handlet om å demme opp for slik kinesisk ekspansjon.

• Et viktig verktøy i en slik plan var stillehavsfrihandelsavtalen TPP, som ekskluderte Kina.

• Med Donald Trumps valgseier ses imidlertid TPP som død, noe som gir ytterligere mulighet for Kina til å fortsette framgang på USAs bekostning.

Kina øyner mulighet

Trumps suksess og populismens framvekst blir av mange sett som nok et svakhetstegn fra et nedadgående Vesten. Vestens svekkede geopolitiske posisjon har blitt understreket av krigen i Syria, der USA og europeiske makter har blitt stilt på sidelinja av Russland, Iran og Tyrkia.

Samtidig opplever både USA og Europa fortsatt store økonomiske problemer etter finanskrisa i 2008, og mange frykter at nye kriser er like rundt hjørnet.

Trumps angrep på TPP er et ledd i hans løfte om å «gjøre Amerika stort igjen», men åpner også nye dører for USAs rivaler.

«Nå som det synes klart at TPP ikke godkjennes i USA, og det diskuteres om TPP kan eksistere uten USA, åpnes nye muligheter for Beijing», skriver ambassaden i Kina.

Moskva ser østover

I et annet UD-notat, fra Norges generalkonsulat i St. Petersburg til UDs seksjon for Russland, Eurasia og regionalt samarbeid 10. november, beskriver norske diplomater hvordan en annen av USAs argeste rivaler, Russland, binder stadig sterkere bånd til nettopp Kina.

Tilnærmingen er blant annet et direkte resultat av at forholdet mellom Vesten og Russland har blitt stadig mer betent de siste årene.

«Å se østover, og samarbeide med Kina og andre land i regionen, har blitt enda viktigere for Russland etter den betydelige nedgangen i handelen med Vesten som følge av sanksjonene», skriver diplomatene.

Går bort fra dollar

I november undertegnet Kina og Russland mer enn 20 samarbeidsavtaler, blant annet knyttet til atomindustri, tollsamarbeid og transport.

Det pågår samtidig over 60 investeringsprosjekter mellom de to stormaktene – som store gassprosjekter, nye kjernekraftverk og et høyhastighetstog som er første del av en direkte høyhastighetslinje mellom Moskva og Beijing.

«Både innen handel og industriutvikling satses det på styrking av båndene landene imellom, og det samme gjelder på energifeltet. Det at begge landene også vil bruke sine nasjonale valutaer i handelen med hverandre – og dermed gå bort fra dollar – er også et tegn på dette», skriver generalkonsulatet.

Norges Kina-drøm

Også Norge har det de siste årene jobbet hardt for å bedre forholdet til Kina etter at den politiske kontakten ble brutt da Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

Normalisering av forholdet har siden den gang vært en av UDs hovedprioriteter, og i desember kunngjorde Børge Brende at «full normalisering» var gjenopprettet.

– Vi er blant annet blitt enige om å umiddelbart gjenoppta forhandlingene om en frihandelsavtale, sa utenriksministeren.

Skal dekke halve verden

Men Kina har også langt mer ambisiøse handelsplaner i skrivebordsskuffen.

«USAs handelspolitiske tilbaketrekking fra Asia vil gi Beijing bedre kort på hånda», skriver ambassaden.

Diplomatene sier Kina har kommet «raskt på banen og ønsker å utnytte det handelspolitiske tomrommet i Stillehavsregionen», som Trump er i ferd med å skape.

Ikke minst forsøker kineserne å fullføre alternative regionale handelsavtaler, som Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP). Avtalen skal bestå av 16 land, blant annet Kina, Japan, Sør-Korea, India, Australia, New Zealand, og vil dersom den undertegnes dekke 45 prosent av jordas befolkning.

RCEP-avtalen har allerede vært gjennom 15 forhandlingsrunder og har blitt bremset av motstand i India.

«Megaavtale»

«Hvorvidt RCEP lykkes (…), er usikkert. Men med Kinas tyngde og vilje skal det ikke utelukkes», skriver ambassaden i Beijing.

Den kinesisk-initierte avtalen skal igjen «bane vei for» den enda mer omfattende Kina-utformede avtalen «Free Trade Agreement of the Asia Pacific» (FTAAP). Avtalen tar mål av seg å også inkludere USA, Canada og Russland.

«Foreløpige kritiske røster mener det vil være urealistisk at USA post-Trump vil favne om en mega-avtale der Kina sitter i førersetet (…) Men det forventes at Kina vil fortsette å arbeide for en FTAAP», skriver diplomatene.

Kinas trumf-kort

Mye tyder på at USA under Trump vil innta en langt vennligere holdning overfor Russland enn under Obama. Det er større usikkerhet til hvordan forholdet mellom USA og Kina vil bli under Trump. I valgkampen pekte Trump ut Kina som en av fiendene amerikanere burde samle seg mot.

Den siste tida har mangemilliardæren utnevnt flere svært Kina-kritiske økonomer til viktige handelsposter, noe som har økt frykten for en handelskrig mellom Washington og Beijing.

I valgkampen sa blant annet Trump at han ville innføre 45 prosent toll på kinesiske varer. Ambassaden i Beijing sier kinesiske kommentatorer og tenketanker har sett slike tiltak som lite realistiske, ikke minst på grunn av Kinas evne til å skade amerikansk økonomi med «mottiltak».

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 26. mai 2017
MAKTEN OG ÆREN: Sergej Karaganov var Putins rådgiver i tolv år og har gitt navn til en russisk utenrikspolitisk doktrine. Han mener Putin har gjenvunnet Russlands status som stormakt.
Onsdag 24. mai 2017
FRYKT: Terroren rammer et Storbritannia i valgkampmodus. – Angrepet styrker ønsket om det konservative, trygge og sikre, sier Storbritannia-ekspert.
Tirsdag 23. mai 2017
TALE: President Donald Trump styrker USAs allianse med Saudi-Arabia og Israel.
Mandag 22. mai 2017
KRIG: Den USA-ledete koalisjonen gjennomførte torsdag sitt første ­angrep mot regjeringsvennlige styrker i Syria. – To ulike kriger kolliderer, sier professor Knut S. Vikør.
Lørdag 20. mai 2017
FANGET: Sverige avslutter jakten på Julian Assange. Jussprofessor Mads Andenæs tror USA vil lete etter nye måter å få tak i ham på.
Fredag 19. mai 2017
BRÅK: Trass fall på børsene som følge av svekket tiltro til Donald Trump, har presidenten fortsatt støtte fra republikanske velgere.
Torsdag 18. mai 2017
TRØBBEL: Lekket notat gir Donald Trump enda større problemer i Russland-granskingen.
Tirsdag 16. mai 2017
SYMBOLTUNGT: Angela Merkels CDU ble største parti i delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen. Resultatet styrker CDU foran høstens forbundsdagsvalg.
Mandag 15. mai 2017
ORDRE: Tyskland ber Emmanuel Macron få orden på hjemmebane før han krever en endring av EU.
Lørdag 13. mai 2017
PROTEST: Palestinske fanger er i sultestreik for «frihet og verdighet». Etter nesten en måned er helsesituasjonen for mange snart kritisk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk