Lørdag 7. januar 2017
MODERNE: Fregattene og korvettene i det norske sjøforsvaret seiler i formasjon i Andfjorden utenfor Harstad i marineøvelsen Flotex i 2016. I framtida kan fregattene bli en del Natos missilforsvar. Foto: Johan Ludvig Holst, Sjøforsvaret
• Norge på vei til å bli en del av Natos rakettforsvar • Analysegruppe skal konkludere i løpet av 2017
På vei inn i rakettforsvaret
RÅD: En ekspertgruppe bestående av forskere fra det norske og det amerikanske forsvaret skal gi regjeringen råd om hva Norge kan bidra med til Natos omstridte rakettforsvar.

ATOMVÅPEN

Innen året er omme, kan Norge være på vei inn i Natos omstridte rakettforsvar.

En analysegruppe bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA) jobber nå med å sluttføre sine anbefalinger for hva Norge kan bidra med til atlanterhavsalliansens høyteknologiske forsvar mot atomvåpen.

Det bekrefter Forsvarsdepartementet i en e-post til Klassekampen:

«Analysen som gjennomføres i samarbeid med USA vil være med på å klargjøre hva en eventuell fremtidig norsk kapabilitet kan tilføre Natos ballistiske missilforsvar. Analysen ventes ferdigstilt innen utgangen av 2017», skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen.

Fakta

Norsk missilforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Etter det Klassekampen erfarer, er det aktuelt for Norge å stille med radarer på fregattene og Globus II-radaren i Vardø.

Våpenkappløp

Forsvarsdepartementet skriver at «Natos ballistiske missilforsvar er en ren defensiv kapabilitet».

Det er ikke en oppfatning russiske myndigheter deler. I sin nyttårstale til den russiske forsvarsledelsen gjorde Vladimir Putin det klart at den fremste prioriteringen i 2017 er oppgradering av de russiske atomvåpnene. Begrunnelsen var Natos rakettforsvar.

– Vi må forsterke kampevnen til våre strategiske atomvåpen, primært med missiler som kan trenge igjennom eksisterende og framtidige missilforsvar, sa den russiske presidenten i talen 22. desember i fjor.

På den russiske sida av grensa blir Natos rakettskjold sett på som en del av et nytt våpenkappløp. Dersom det vestlige missilforsvaret blir operativt, vil det forrykke balansen mellom Russland og Nato, hevder den russiske presidenten.

Truet med atomvåpen

Norge har i dag ikke egne missiler som kan bli en del av rakettforsvaret. Det er likevel ikke en nødvendig forutsetning for å bli en del av systemet.

Heller ikke Danmark, som i 2014 forpliktet seg til å bli en del av rakettforsvaret, har i dag slike missiler. Danskene jobber i stedet med å utstyre sine fregatter med avanserte radarsystemer som skal bidra til å oppdage og spore mål som en del av rakettforsvaret.

Dette var mer enn nok til å kjøle ned danskenes forhold til Russland.

«Jeg tror ikke danskene helt forstår konsekvensene av hva som skjer dersom Danmark tilslutter seg det amerikanskstyrte missilforsvaret. Dersom det skjer, blir danske krigsskip mål for russiske atommissiler», skrev den russiske ambassadøren Mikhail Vanin i et leserinnlegget i Jyllands-Posten våren 2015.

Kan enkelt kobles på

Norge kan, i likhet med Danmark, stille med en rekke radarer og sensorer til rakettforsvaret. Etter hva Klassekampen erfarer, kan både radaren Globus II i Vardø og radarsystemet Aegis på de fem norske fregattene tilknyttes Natos rakettforsvar som sensorer.

Høsten 2015 deltok også en norsk fregatt i en Nato-øvelse der målet var å oppdage og skyte ned fiendtlige missiler. Den norske fregatten bidro da som en sensor med sine radarer.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener Norge raskt kan bli en del av Natos rakettskjold, men at det for fregattenes del vil kreve oppgraderinger av radarsystemene.

– Norge kan først og fremst bidra med sensorkapasitet gjennom de radarene vi har. Jeg kjenner ikke til detaljer om kapasiteten til andre radarer, men per i dag er radarene på fregattene begrenset og vil kreve en oppdatering, sier han.

Ulriksen mener likevel at det kan være en dårlig prioritering av Norge dersom fregattene blir en del av Natos rakettskjold.

– Dersom Norge går inn i en sånn styrke, så må vi også rotere fartøy til disse oppgavene. Da blir det begrenset hvilke andre oppgaver fregattene kan løse. En prioritering av missilforsvar vil svekke oss på andre områder. I dag har sjøforsvaret et begrenset antall kroner å seile for, og om noe skal inn, må andre oppgaver ut. Om man skal unngå å prioritere bort andre oppgaver, må det flere penger og flere mannskaper til.

– Er det et press på at Norge skal delta med en slik styrke?

– Dette er vel noe som det blir forventet at et land som Norge stiller opp på. Når Norge utvikler et forsvarskonsept som til de grader knytter seg opp til Nato, slik det gjøres nå, så blir Norge også bundet til å være med på ting som dette, sier Ulriksen.

Fra motstander til tilhenger

I løpet av 15 år har Norge gått fra å være mot rakettskjoldet, til å bli tilhenger av Natos planer.

Det var George W. Bush som begynte arbeidet med rakettskjoldet, da han i 2002 trakk USA fra avtalen som landet undertegnet med Sovjet i 1972. Avtalen om anti-ballistiske missiler la begrensninger på hvor mye missilforsvar de to landene kunne bygge ut for å dempe våpenkappløpet under den kalde krigen.

Bush-administrasjonen begrunnet avtalebruddet med trusselen om iranske atommissiler mot Europa. Da Natos medlemsland i 2007 formelt ba amerikanerne om å begynne arbeidet med rakettskjold over Europa, førte det likevel til umiddelbare russiske reaksjoner.

Vladimir Putin svarte med å suspendere avtalen som begrenser Russlands og Natos konvensjonelle styrker i Europa. Den russiske presidenten hevdet at rakettskjoldet var rettet mot Russland, ikke mot Iran, og at rakettforsvaret var ment å nøytralisere de russiske atomvåpnene.

– Begrunnelsen for rakett­skjoldet var ganske hul fra starten av, sier Sverre Lodgaard.

Den tidligere Nupi-direktøren har i en årrekke forsket på atomnedrustning.

– Etter atomavtalen med Iran i 2015 ble begrunnelsen endret. Nato mener det fortsatt er behov for et rakett­skjold, men sier det ikke er rettet mot øst. Det er likevel et faktum at USAs rakettforsvarsprogram har skapt mye bekymring i Russland og Kina, sier Lodgaard. Investeringene er store, og ingen vet hva det blir til, sier Lodgaard.

Han mener rakettskjoldet er rustningsdrivende, og at andre land svarer med å utvikle atommissiler som kan trenge igjennom rakettskjoldet. Likevel er ikke Lodgaard i tvil om at Norge kommer til å bli en del av missilforsvaret.

– Det er trolig ikke et spørsmål om Norge skal være med, men hvordan, sier han.

Kritikken som stilnet

Da Nato i april 2007 vedtok å be amerikanerne om et rakettskjold over Europa, førte det til et oppfølgingsmøte i Oslo. Regjeringen Stoltenberg var kritiske til planene. To år tidligere hadde de rødgrønne partiene blitt enige om en klar avvisning av alt missilforsvar, skrevet ned i Soria-Moria-erklæringen.

På et besøk i Moskva juni 2007 sa den daværende norske statsministeren Jens Stoltenberg (Ap) at han var skeptisk til Natos planer om et rakett­skjold – og at Norge ikke skulle delta. Det førte til hard kritikk innad i alliansen, og i Norge mente blant annet VG på lederplass at Stoltenberg viste svakhet overfor russerne.

Lekkede amerikanske ambassade-notater hos Wikileaks viser at amerikanske myndigheter satte i gang intenst diplomati etter Stoltenbergs utspill. August 2007 skrev den amerikanske ambassadøren til Oslo at amerikanske diplomater og militære representanter har jobbet med å overtale norske myndigheter, og at det bar frukter.

På grunn av presset vil Norge fortsette å kritisere rakett­skjoldet offentlig, men «i det stille vil jobbe for missilforsvar innad i Nato», skrev ambassadør Ben Whitney.

«Norske myndigheter vil i offentligheten fortsette å vise bekymring for et nytt våpenkappløp, men virker villige til å være høflig uvillige med russerne i dette spørsmålet», heter det i samme dokument.

Ambassadøren fikk rett. Under Nato-toppmøtet i Lisboa i 2010 sa Norge seg prinsipielt enig i behovet for et rakettskjold, og i årene etter har Norge gradvis nærmet seg USA i spørsmålet.

I desember 2014 ble Norge en del av Nato-forumet Maritime Theater Missile Defence Forum, som jobber med å etablere et sjøbasert rakettskjold. Sommeren etter diskuterte statsminister Erna Solberg (H) med Nato-sjef Jens Stoltenberg muligheter for norske bidrag til rakettforsvaret.

Nupi-forsker Sverre Lodgaard mener en norsk deltakelse i rakettforsvaret vil være fortsettelsen av en trend i norsk sikkerhetspolitikk.

– For tida ser det ut som om de selvpålagte begrensningene som vi så oss tjent med under den kalde krigen, ikke står så høyt i kurs. Basepolitikken, som det var bred enighet om under den kalde krigen, blir nå fjernet, i hvert fall som en prøveordning, sier Lodgaard, og viser til de 300 amerikanske soldatene som stasjoneres på Værnes.

– Overgangen gikk smertefritt, nesten uten debatt, og det virker ikke som om våre politikere ikke lenger vurderer behovet for beroligelse østover for å være viktig, sier han.

Regjeringen avgjør

Forsvarsdepartementet skriver nå at en endelig avgjørelse om Norges bidrag vil blitt tatt når forskernes analyse står ferdig. Det kan altså skje før årsskiftet.

«Resultater fra analysen vil være et viktig element i en helhetlig vurdering av mulige fremtidige norske bidrag til Natos ballistiske missilforsvar», skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen.

innenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. februar 2017 kl. 12.34
Mandag 20. november 2017
OMKAMP: Regjeringspartia, KrF og Venstre oppretta gigantfylket Viken på Aust­landet. No vurderer KrF å snu om ­millionregionen rundt Oslo.
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk