Fredag 6. januar 2017
UTEN KANON: Henrik Ibsen, Cora Sandel, Olav Duun og Sigrid Undset er for lengst ute av læreplanene. Kan en kulturkanon bringe dem inn igjen? Her underviser lærer Ranveig Bratåsen Øvretveit klasse 7B ved Eiksmarka skole i Bærum.Foto: Christopher Olssøn
Utdanningsforbundet er redd en kulturkanon ikke vil gagne norske elever og lærere:
Tenner ikke på kanonen
Steffen Handal
Steffen Handal i Utdanningsforbundet frykter at Høyres forslag om en norsk kulturkanon skal få for stor innflytelse på aktiviteten i skolen.

kulturarv

– Jeg frykter at en norsk kulturkanon blir for tilbakeskuende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Denne uka ble det kjent at Høyres programkomité, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, vil utarbeide en kulturkanon. Det vil si en liste over sentrale kunst- og kulturuttrykk fra den norske kulturarven.

I går snakket Klassekampen blant annet med valgforsker Anders Todal Jenssen, som mente forslaget var et kulturpolitisk bomskudd.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet har merket seg at forslaget om en kulturkanon kommer samtidig med at læreplanene i norsk skole er under revisjon.

– Jeg kan ikke tenke meg at Høyre vil utarbeide en norsk kulturkanon uten at den skal påvirke aktiviteten i skolen, sier han.

Fakta

Høyres kulturkanon:

• Denne uka ble det kjent at Høyres programkomité foreslår å opprette en kulturkanon over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk.

• I går snakket Klassekampen med politikere og forskere som var kritiske til forslaget.

• Nå reagerer også Utdanningsforbundet på forslaget om en kulturkanon. De frykter den skal påvirke aktiviteten i norsk skole.

Kunnskapsløftet

Da skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i 2006, var norske læreplaner blitt satt på slankekur. Tidligere inneholdt for eksempel læreplanen i norskfaget klare anbefalinger om at elvene skulle lese forfattere som Henrik Ibsen, Cora Sandel, Olav Duun og Sigrid Undset.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet ble denne perle­raden av norske forfattere erstattet med begrepet «tekst». Det forventes at elevene skal lese både samtidstekster og klassiske tekster, men det gis ingen konkrete anbefalinger om konkrete forfattere. Her er det opp til lærerne å gjøre et utvalg.

På fagspråket kalles dette kompetanseorienterte læreplaner.

Ikke bra for elevene?

Handal lurer på om Høyre med forslaget om en kulturkanon vil fremme et annet syn i skolepolitikken, og han spør seg om kunnskapsministeren vil dirigere læreplanen.

– Jeg er redd en kultur­kanon vil virke på en måte som ikke nødvendigvis er bra for elevene. Dette kan peke i retning av en litt stivnet historie om hva norsk kultur er. Elevene trenger impulser som gir dem forutsetninger for å være aktive deltakere i samtalen om norsk kultur, sier han.

– Elevene trenger vel også å få kjennskap til norsk kulturarv?

– Det er selvsagt viktig at de blir introdusert for kunst og kultur, men lærerne må forholde seg til at både samfunnet og elevene hele tida er i bevegelse.

Når norske politikere utarbeider en kulturkanon, er det en viss risiko for at lærerne vil legge for stor vekt på den i undervisningen, mener Handal.

– Faren er at den kan frita lærerne fra ansvaret for å følge med på det som skjer i samfunnet akkurat nå. En kulturkanon kan virke både sementerende og navlebeskuerne, og vil den gjenspeile at norsk kunst og kultur også har vært påvirket av impulser utenfor våre egne landegrenser? spør Handal retorisk.

– Langsom prosess

Jørgen Sejersted er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen og har lenge vært urolig for skjønnlitteraturens posisjon i norskfaget. Sejersted håper nå at forslaget om en kulturkanon skal sette i gang en større diskusjon om de klassiske tekstenes plass i skolen.

– Jeg håper at dette også kan åpne opp for en kanondebatt i norsk skole.

Sejersted er ikke redd for at kanondiskusjonen skal virke sementerende.

– Det å etablere en kulturkanon er en langsom prosess, og det er denne prosessen som er interessant, sier han.

Forfatter Edvard Hoem mener Høyres forslag om en kulturkanon nettopp er en kanon for norsk skole.

– Jeg håper den kan bidra til å aktualisere vår kulturarv, men vi må ikke det så alvorlig. Jeg håper norske lærere kan bruke en slik kulturkanon som et rammeverk og veiledning. Det er jo ingen detaljert lov, sier Hoem.

– Hvorfor er det så viktig at eleven blir introdusert for en kanon?

– Vi må ha et visst minstemål i norsk skole, og det bør innebære kjennskap til at vi har en lang litterær tradisjon. Det er også noe våre nye landsmenn bør få et innblikk i, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.
Onsdag 12. juli 2017
Nordmenn er lojale mot tradisjonelle medier også på nett, viser ny rapport. Et mindretall har sosiale medier som sin hovedkilde til digitale nyheter.
Tirsdag 11. juli 2017
Hvis Ap vinner valget, kan det bli slutt på gaveforsterkningsordningen for kulturlivet. Årets pott er allerede brukt opp.
Mandag 10. juli 2017
Sponsorinntektene til teatre og orkestre sank i fjor – til tross for at flere har fått penger fra regjeringens gaveordning. Det viser en ny rapport fra Norsk teater- og orkesterforening.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk