Fredag 6. januar 2017
UTEN KANON: Henrik Ibsen, Cora Sandel, Olav Duun og Sigrid Undset er for lengst ute av læreplanene. Kan en kulturkanon bringe dem inn igjen? Her underviser lærer Ranveig Bratåsen Øvretveit klasse 7B ved Eiksmarka skole i Bærum.Foto: Christopher Olssøn
Utdanningsforbundet er redd en kulturkanon ikke vil gagne norske elever og lærere:
Tenner ikke på kanonen
Steffen Handal
Steffen Handal i Utdanningsforbundet frykter at Høyres forslag om en norsk kulturkanon skal få for stor innflytelse på aktiviteten i skolen.

kulturarv

– Jeg frykter at en norsk kulturkanon blir for tilbakeskuende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Denne uka ble det kjent at Høyres programkomité, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, vil utarbeide en kulturkanon. Det vil si en liste over sentrale kunst- og kulturuttrykk fra den norske kulturarven.

I går snakket Klassekampen blant annet med valgforsker Anders Todal Jenssen, som mente forslaget var et kulturpolitisk bomskudd.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet har merket seg at forslaget om en kulturkanon kommer samtidig med at læreplanene i norsk skole er under revisjon.

– Jeg kan ikke tenke meg at Høyre vil utarbeide en norsk kulturkanon uten at den skal påvirke aktiviteten i skolen, sier han.

Fakta

Høyres kulturkanon:

• Denne uka ble det kjent at Høyres programkomité foreslår å opprette en kulturkanon over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk.

• I går snakket Klassekampen med politikere og forskere som var kritiske til forslaget.

• Nå reagerer også Utdanningsforbundet på forslaget om en kulturkanon. De frykter den skal påvirke aktiviteten i norsk skole.

Kunnskapsløftet

Da skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i 2006, var norske læreplaner blitt satt på slankekur. Tidligere inneholdt for eksempel læreplanen i norskfaget klare anbefalinger om at elvene skulle lese forfattere som Henrik Ibsen, Cora Sandel, Olav Duun og Sigrid Undset.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet ble denne perle­raden av norske forfattere erstattet med begrepet «tekst». Det forventes at elevene skal lese både samtidstekster og klassiske tekster, men det gis ingen konkrete anbefalinger om konkrete forfattere. Her er det opp til lærerne å gjøre et utvalg.

På fagspråket kalles dette kompetanseorienterte læreplaner.

Ikke bra for elevene?

Handal lurer på om Høyre med forslaget om en kulturkanon vil fremme et annet syn i skolepolitikken, og han spør seg om kunnskapsministeren vil dirigere læreplanen.

– Jeg er redd en kultur­kanon vil virke på en måte som ikke nødvendigvis er bra for elevene. Dette kan peke i retning av en litt stivnet historie om hva norsk kultur er. Elevene trenger impulser som gir dem forutsetninger for å være aktive deltakere i samtalen om norsk kultur, sier han.

– Elevene trenger vel også å få kjennskap til norsk kulturarv?

– Det er selvsagt viktig at de blir introdusert for kunst og kultur, men lærerne må forholde seg til at både samfunnet og elevene hele tida er i bevegelse.

Når norske politikere utarbeider en kulturkanon, er det en viss risiko for at lærerne vil legge for stor vekt på den i undervisningen, mener Handal.

– Faren er at den kan frita lærerne fra ansvaret for å følge med på det som skjer i samfunnet akkurat nå. En kulturkanon kan virke både sementerende og navlebeskuerne, og vil den gjenspeile at norsk kunst og kultur også har vært påvirket av impulser utenfor våre egne landegrenser? spør Handal retorisk.

– Langsom prosess

Jørgen Sejersted er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen og har lenge vært urolig for skjønnlitteraturens posisjon i norskfaget. Sejersted håper nå at forslaget om en kulturkanon skal sette i gang en større diskusjon om de klassiske tekstenes plass i skolen.

– Jeg håper at dette også kan åpne opp for en kanondebatt i norsk skole.

Sejersted er ikke redd for at kanondiskusjonen skal virke sementerende.

– Det å etablere en kulturkanon er en langsom prosess, og det er denne prosessen som er interessant, sier han.

Forfatter Edvard Hoem mener Høyres forslag om en kulturkanon nettopp er en kanon for norsk skole.

– Jeg håper den kan bidra til å aktualisere vår kulturarv, men vi må ikke det så alvorlig. Jeg håper norske lærere kan bruke en slik kulturkanon som et rammeverk og veiledning. Det er jo ingen detaljert lov, sier Hoem.

– Hvorfor er det så viktig at eleven blir introdusert for en kanon?

– Vi må ha et visst minstemål i norsk skole, og det bør innebære kjennskap til at vi har en lang litterær tradisjon. Det er også noe våre nye landsmenn bør få et innblikk i, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk