Torsdag 5. januar 2017
Trygd mot trump: Investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe sympatiserer med industriarbeidere som har tapt på globaliseringen.
Aggressiv omfordeling er medisinen mot Trump-bølgen, mener Ulltveit-Moe:
Utjevningen har feilet
Stig Myrseth
GLOBALISERING: Jens-Ulltveit Moe sier manglende omfordeling er årsaken til den gryende globaliseringsmotstanden. Han takker romslige trygdeordninger for at trenden ikke har nådd Norge.

NHOs årskonferanse

Investor Jens-Ulltveit Moe tror påtroppende president Donald Trump vil dra USA i en klart proteksjonistisk retning, og sier at presidentvalget og brexit-resultatet har sin årsak i manglende omfordeling av kapitalismens goder.

– Kapitalismen er i sitt vesen fantastisk til å skape økonomisk produksjon, men elendig til å omfordele. Måten å hjelpe globaliseringens tapere, er gjennom aggressiv omfordeling, ikke handelspolitikk, sier han.

Fakta

NHOs årskonferanse 2017:

• I dag arrangerer NHO sin årskonferanse i Oslo Spektrum.

• Arbeidsgiverorganisasjonen ønsker med konferansen å «Skape en debatt om hva som skal kjennetegne en vare, tjeneste eller idé som er lagd i Norge», og «Vise at det er mulig å redusere klimautslipp, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser».

• Investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe sier i dette intervjuet at omfordeling, ikke handelshindringer, må til for å hjelpe de som taper på globaliseringen.


Takker trygdeordninger

Ulltveit-Moe har store eierandeler i blant annet biodrivstoffproduksjon i Brasil, skogsbruk i Canada og silisiumfabrikker i Kina.

– En liten gruppe har tapt på globaliseringen, og den er lett identifiserbar. Hvite, fagorganiserte arbeidere i produksjonsindustri har vært taperne i USA og Storbritannia, og at denne gruppen reagerer, har jeg stor sympati for, sier han.

Ulltveit-Moe peker på at det største flertallet for å forlate EU var i døende industribyer i Nord-England, og at dette er et tydelig bilde på at det var denne gruppen som sørget for resultat. Liknende tendenser så man i det amerikanske presidentvalget, sier han.

– Trump og brexit er et resultat av politiske feilgrep fra Demokratene i USA og de to siste presidentene, samt Det konservative partiet i Storbritannia.

Istedenfor å kludre til handelen, burde landene fulgt en norsk vei for å avbøte de negative konsekvensene av globaliseringen, mener Ulltveit-Moe.

– Britene og amerikanerne burde ha omfordelt slik vi har gjort i Norge, via en velferdsstat med romslige trygdeordninger og allmenngjøring, ikke ved å innføre handelshindringer, sier han.

Han tror at norske velferdsordninger og et regulert arbeidsliv er årsaken til det ikke har vært tilsvarende sterke protestbevegelser i Norge.


– Allmenngjøringen har gjort at innvandrere ikke har kunnet dytte nordmenn ut av jobbene ved å godta mye dårligere betingelser. Dermed har vi ikke fått et etnisk begrunnet økonomisk opprør. I Norge har Frp i stedet gått i regjering, og vi har ingenting som ligner på Marine Le Pen, Gert Wilders eller Donald Trump i Norge.

Allmenngjøring betyr at alle som jobber i en bransje har rett på de samme lønns- og arbeidsvilkårene som det er i tariffavtalene. I Norge er dette gjort i blant annet verftsindustrien, byggebransjen og innen renhold.


Frykter proteksjonisme

I dag avholder Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin årskonferanse i Oslo Spektrum. Overskriften for årets konferanse er «Made in Norway». I Klassekampen i går sa NHOs sjeføkonom Øystein Dørum at globaliseringen er i ferd med å stanse opp, og Ulltveit-Moe støtter analysen.

– Når man ser på Trumps historie, er det én ting han har vært konsekvent på, nemlig proteksjonisme. Hans uttalelser og ikke handlinger, vel å merke. Med Trump som president vil USA gå inn i en klart proteksjonistisk fase, og det vil føre til store velferdstap.

Han mener imidlertid at brexit vil få beskjeden effekt på den internasjonale handelen, og noen fullstendig kollaps i globaliseringen vil det ikke bli selv om Trump tar over rollen som verdens mektigste mann.

– Selv om det kan bli en viss reduksjon i globaliseringen, vil det ikke bli en stor dominoeffekt som gjør at vi havner i samme situasjon som på 1930-tallet. Til det er WTO-regelverket for sterkt, og det er i tillegg mange andre regionale handelsavtaler.

Konsekvensene for Norge vil derfor også bli relativt små.

– Norge har lite handel med USA, så effekten vil bli beskjeden, men norsk shipping kan rammes dersom det blir mindre handelsvolum. Skulle det oppstå en analogi til 1930-tallet, ville det skade et lite land som Norge, som er avhengig av frihandel, men det er lite trolig at vil skje.


Trump kan ramme Norge

Stig Myrseth er aksjeforvalter og grunnlegger av Dovre forvaltning. Han sier at Trumps politikk kan ramme Norge hardt.

– USA kan komme til å vurdere toll på råoljeimport for å beskytte egen oljeproduksjon. Det vil ramme Norge, men kanskje tjene USA. Alle arbeiderne i skiferoljeproduksjonen vil juble, og det vil bidra til å gjøre USA mindre avhengig av politisk ustabile regimer i Midtøsten. Det er et tverrpolitisk ønske i USA om å gjøre landet selvforsynt med energi, sier han.

Myrseth mener at det finnes argumenter for at USA vil tjene på Trumps proteksjonisme, selv om det vil være negativt for land som Norge.

– Eksporten til USA fra Kina er fire ganger så stor som motsatt vei. Trumps kalkulerte vurdering er nok at Kina derfor skal skjønne at de har mest å tape på en handelskrig og derfor vil bøye av.

stiann@klassekampen.no


Torsdag 19. januar 2017
SKUDDHOLD: Fremskrittspartiet vil fremme forslag i Stortinget som kan føre til lisensjakt på ulv før snøen forsvinner. Det kan gi flertall mot miljøminister Vidar Helgesen.
Onsdag 18. januar 2017
STEILE FRONTER: Tida renner ut for å gjennomføre jakt i ulvesonen denne vinteren. Miljøminister Vidar Helgesens redegjørelse får tverrpolitisk slakt på hedmarksbenken.
Tirsdag 17. januar 2017
STATSBANE: Hongkong, eit kanadisk pensjonsfond og svenskane snuser på norsk jernbane. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er klar på at norske skattebetalarar sine pengar kan enda i ­statskassa til andre land.
Mandag 16. januar 2017
BYGGJEKLAR: Programkomiteen i Høgre går inn for meir kraftutbygging. – Dette er vi ikkje glade for å høyre, svarer Naturvernforbundet.
Lørdag 14. januar 2017
ANMELDT: Stig Erik Sørheim i Actis ble anmeldt for smugling av narkotika etter at noen bestilte hasj på nettet i hans navn. Actis er sikre på at motstandere i narkotikadebatten står bak.
Fredag 13. januar 2017
KUTT: I dag presenterer politi­direktøren sin liste over lensmannskontor som skal legges ned. Omtrent 130 tjenestesteder forsvinner fra kartet.
Torsdag 12. januar 2017
SVAR: Den russiske ambassaden i Oslo reagerer skarpt på nyheten om mulig norsk deltakelse i Natos rakettskjold. Ambassaden setter saken i sammenheng med økt spenning i Arktis.
Onsdag 11. januar 2017
LETER: Den narkotikaliberale organisasjonen Normal har laget en lukket database med dokumenter om sine motstandere i narkotikadebatten. Det kan være ulovlig, mener Datatilsynet.
Tirsdag 10. januar 2017
RAKETTFORSVAR: Ap er skeptiske til at Norge skal med i missilforsvaret. SV sier klart nei.
Mandag 9. januar 2017
KONFLIKT: Nupi-forsker Julie ­Wilhelmsen mener norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil forverre en ­konflikt med Russland som allerede er «skremmende heftig».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk