Torsdag 5. januar 2017
Trygd mot trump: Investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe sympatiserer med industriarbeidere som har tapt på globaliseringen.
Aggressiv omfordeling er medisinen mot Trump-bølgen, mener Ulltveit-Moe:
Utjevningen har feilet
Stig Myrseth
GLOBALISERING: Jens-Ulltveit Moe sier manglende omfordeling er årsaken til den gryende globaliseringsmotstanden. Han takker romslige trygdeordninger for at trenden ikke har nådd Norge.

NHOs årskonferanse

Investor Jens-Ulltveit Moe tror påtroppende president Donald Trump vil dra USA i en klart proteksjonistisk retning, og sier at presidentvalget og brexit-resultatet har sin årsak i manglende omfordeling av kapitalismens goder.

– Kapitalismen er i sitt vesen fantastisk til å skape økonomisk produksjon, men elendig til å omfordele. Måten å hjelpe globaliseringens tapere, er gjennom aggressiv omfordeling, ikke handelspolitikk, sier han.

Fakta

NHOs årskonferanse 2017:

• I dag arrangerer NHO sin årskonferanse i Oslo Spektrum.

• Arbeidsgiverorganisasjonen ønsker med konferansen å «Skape en debatt om hva som skal kjennetegne en vare, tjeneste eller idé som er lagd i Norge», og «Vise at det er mulig å redusere klimautslipp, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser».

• Investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe sier i dette intervjuet at omfordeling, ikke handelshindringer, må til for å hjelpe de som taper på globaliseringen.

Takker trygdeordninger

Ulltveit-Moe har store eierandeler i blant annet biodrivstoffproduksjon i Brasil, skogsbruk i Canada og silisiumfabrikker i Kina.

– En liten gruppe har tapt på globaliseringen, og den er lett identifiserbar. Hvite, fagorganiserte arbeidere i produksjonsindustri har vært taperne i USA og Storbritannia, og at denne gruppen reagerer, har jeg stor sympati for, sier han.

Ulltveit-Moe peker på at det største flertallet for å forlate EU var i døende industribyer i Nord-England, og at dette er et tydelig bilde på at det var denne gruppen som sørget for resultat. Liknende tendenser så man i det amerikanske presidentvalget, sier han.

– Trump og brexit er et resultat av politiske feilgrep fra Demokratene i USA og de to siste presidentene, samt Det konservative partiet i Storbritannia.

Istedenfor å kludre til handelen, burde landene fulgt en norsk vei for å avbøte de negative konsekvensene av globaliseringen, mener Ulltveit-Moe.

– Britene og amerikanerne burde ha omfordelt slik vi har gjort i Norge, via en velferdsstat med romslige trygdeordninger og allmenngjøring, ikke ved å innføre handelshindringer, sier han.

Han tror at norske velferdsordninger og et regulert arbeidsliv er årsaken til det ikke har vært tilsvarende sterke protestbevegelser i Norge.

– Allmenngjøringen har gjort at innvandrere ikke har kunnet dytte nordmenn ut av jobbene ved å godta mye dårligere betingelser. Dermed har vi ikke fått et etnisk begrunnet økonomisk opprør. I Norge har Frp i stedet gått i regjering, og vi har ingenting som ligner på Marine Le Pen, Gert Wilders eller Donald Trump i Norge.

Allmenngjøring betyr at alle som jobber i en bransje har rett på de samme lønns- og arbeidsvilkårene som det er i tariffavtalene. I Norge er dette gjort i blant annet verftsindustrien, byggebransjen og innen renhold.

Frykter proteksjonisme

I dag avholder Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin årskonferanse i Oslo Spektrum. Overskriften for årets konferanse er «Made in Norway». I Klassekampen i går sa NHOs sjeføkonom Øystein Dørum at globaliseringen er i ferd med å stanse opp, og Ulltveit-Moe støtter analysen.

– Når man ser på Trumps historie, er det én ting han har vært konsekvent på, nemlig proteksjonisme. Hans uttalelser og ikke handlinger, vel å merke. Med Trump som president vil USA gå inn i en klart proteksjonistisk fase, og det vil føre til store velferdstap.

Han mener imidlertid at brexit vil få beskjeden effekt på den internasjonale handelen, og noen fullstendig kollaps i globaliseringen vil det ikke bli selv om Trump tar over rollen som verdens mektigste mann.

– Selv om det kan bli en viss reduksjon i globaliseringen, vil det ikke bli en stor dominoeffekt som gjør at vi havner i samme situasjon som på 1930-tallet. Til det er WTO-regelverket for sterkt, og det er i tillegg mange andre regionale handelsavtaler.

Konsekvensene for Norge vil derfor også bli relativt små.

– Norge har lite handel med USA, så effekten vil bli beskjeden, men norsk shipping kan rammes dersom det blir mindre handelsvolum. Skulle det oppstå en analogi til 1930-tallet, ville det skade et lite land som Norge, som er avhengig av frihandel, men det er lite trolig at vil skje.

Trump kan ramme Norge

Stig Myrseth er aksjeforvalter og grunnlegger av Dovre forvaltning. Han sier at Trumps politikk kan ramme Norge hardt.

– USA kan komme til å vurdere toll på råoljeimport for å beskytte egen oljeproduksjon. Det vil ramme Norge, men kanskje tjene USA. Alle arbeiderne i skiferoljeproduksjonen vil juble, og det vil bidra til å gjøre USA mindre avhengig av politisk ustabile regimer i Midtøsten. Det er et tverrpolitisk ønske i USA om å gjøre landet selvforsynt med energi, sier han.

Myrseth mener at det finnes argumenter for at USA vil tjene på Trumps proteksjonisme, selv om det vil være negativt for land som Norge.

– Eksporten til USA fra Kina er fire ganger så stor som motsatt vei. Trumps kalkulerte vurdering er nok at Kina derfor skal skjønne at de har mest å tape på en handelskrig og derfor vil bøye av.

stiann@klassekampen.no

Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk