Torsdag 5. januar 2017
SKEPTISK: Valgforsker Anders Todal Jenssen tror Høyres kanon-forslag kan blidgjøre noen av Høyres kulturkonservative velgere, men tviler på om det er noen vinnersak i opinionen generelt. Foto: Frida Holsten Gullestad
• SV og Minotenk frykter ringvirkningene av Høyres kanon-forslag • Frp ønsker Høyre «velkommen etter»
Skyter ned kulturkanon
Undersak

Ap er imot

Da Frp lanserte sitt forslag om kulturkanon i 2006, var Arbeiderpartiets Trond Giske kulturminister. I motsetning til Høyre har ikke Ap skiftet standpunkt.

– Det er viktig å ta vare på og være stolt av norsk kultur, så i seg selv er ikke dette noen dårlig idé. Men å lage en liste over de som har fått det til i norsk kultur, er ikke noe viktig politisk grep, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson for Ap på Stortinget.

– Det er et nytt eksempel på at Høyre gjerne vil vise at de er opptatt av noe, mens politikken deres på feltet egentlig er preget av lite innhold og lite penger.

Torbjørn Røe Isaksen, leder av Høyres programkomité, mener det slett ikke er bemerkelsesverdig at partiet snur.

– Det er ikke noe paradoksalt ved at partier skifter standpunkt. Dette er ti år siden, lenge før jeg var innvalgt på Stortinget. Jeg var heller ikke ekstremt motstander den gangen, sier Isaksen.

Linda Noor
Bård Vegar Solhjell
Valgforsker Anders Todal Jenssen mener Høyres forslag om en norsk kultur­kanon er et kulturpolitisk bomskudd.

Kulturarv

– Tradisjonelt har politikerne og statstråder ikke blandet seg inn i hva som er god og dårlig smak. I den grad man skal drive med den slags, bør det foregå i sivilsamfunnet, sier statsviter og valgforsker Anders Todal Jenssen.

Forslaget om å lage en norsk kulturkanon, det vil si en liste over de mest sentrale kunst- og kulturuttrykkene, ble lansert i Aftenposten i går. Lederen av partiets programkomité, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, håper at arbeidet med en norsk kulturkanon «kan utløse en offentlig samtale om hva som er de viktigste bærebjelkene i en norsk kultur- og kunsttradisjon».

Men valgforsker Jenssen mener forslaget framstår merkelig.

– Jeg synes det er ekstra pikant at det er utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen som går i bresjen for dette. Det er lett at assosiasjonene går i retning av at en slik kulturkanon framstår som pensum for det norske folk.

– Kan Høyre trekke nye velgere med forslaget?

– Dette handler nok mest om å vedlikeholde en del av velgerbasen. De kulturkonservative velgerne til Høyre har hatt lite å glede seg over de siste årene. Det har vært mye snakk om markedsløsninger, så en dose med borgerlig dannelse kan nok blidgjøre denne velgergruppa.

Fakta

Høyres kulturkanon:

• Høyres programkomité foreslår å opprette en kulturkanon over landets mest sentrale kunst- og kulturuttrykk.

• Forslaget, som først ble omtalt av Aftenposten, skal legges fram på Høyres landsmøte i mars.

• Høyre vil at Kulturdepartementet skal få ansvaret for å nedsette komiteer som skal vurdere kandidater på områder som litteratur, bildekunst og arkitektur.

• I 2005–2006 ble det laget en liknende kulturkanon i Danmark.

Gammelt Frp-forslag

Hvis det blir regjeringsskifte til høsten, vil den norske kulturkanonen etter alt å dømme bli liggende i skrivebordsskuffen. Der har den for øvrig ligget i ti år allerede, siden Frp fremmet et likelydende forslag i 2006 og ble nedstemt av alle partier inkludert Høyre.

– Jeg tror utfordringen i kulturpolitikken ligger i å forme framtidas kulturpolitikk, ikke i å lage lister over fortida, sier SVs kulturpolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell.

Solhjell viser til erfaringene fra Danmark, hvor kulturminister Brian Mikkelsen fra Det Konservative Folkeparti gjennomførte en liknende kulturkanon-kåring i 2005 og 2006. Det førte til opphissede diskusjoner i mediene, ikke minst fordi kulturministeren begrunnet behovet i et vern mot enkelte minoriteters «middelalderlige normer og udemokratiske tankeganger».

– Når man ser på erfaringene fra Danmark, er det grunn til å frykte det verste. Norsk kultur er altfor viktig til å bli offer i en kulturkamp. Som et lite land i en globalisert verden har Norge store utfordringer med å utvikle og bevare kulturen og språket. Skal vi klare det, kreves framfor alt en vilje til å danne et sterkt og inkluderende fellesskap rundt kulturen, sier Solhjell.

Frykter ringvirkninger

Nyheten om en norsk kulturkanon fra Høyres programkomité kommer bare en uke etter at Høyres kulturminister Linda Hofstad Helland la ut en melding på Facebook om viktigheten av å ta vare på norske kulturarven i julehøytida. På sosiale medier ble statsråden anklaget for å legge seg etter Frps mer nasjonalistisk orienterte retorikk.

Linda Noor i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk frykter at Høyres kanon-forslag kan få uheldige ringvirkninger.

– Det kan bli tolket som at Høyre nå mener norsk kultur er under press. Det vil igjen gi næring til kulturkrigerne som herjer i kommentarfelt og på sosiale medier, og det vil fyre opp under forestillingen om at innvandringen til Norge er med på å undergrave norsk kulturarv, sier Noor.

Kulturforsker Ole Marius Hylland ved Telemarksforskning mener Høyre er i ferd med å ikle seg Frps gamle gevanter.

– Tradisjonelt er det Frp som har forsøkt å gjøre norsk kulturarv til en sentral del av politikken. De har vært opptatt av at for eksempel museer og seilskuter skal få tilført midler. At Høyre nå vil aktualisere kulturarven, er nye toner fra partiet.

Hylland tror Høyre vil relansere seg som et kulturkonservativt parti, men er ikke imponert over utførelsen.

– Jeg ser forslaget i sammenheng med kulturministerens julehilsen. Men hvis referansepunktet for dette er den misforståtte oppfatningen om at noen elever i Stavanger ikke får synge «Deilig er jorden», er forslaget meget tynt, sier han.

– De siste årene har Høyre snakket om mangfold og ytringsfrihet. Derfor framstår det som et paradoks at de nå lanserer et statlig initiativ som skal avgjøre at noen kunst- og kulturuttrykk er bedre enn andre.

Ib Thomsen, Frps kulturpolitiske talsperson på Stortinget, ønsker Høyre velkommen etter.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor det har tatt Høyre ti år å se lyset. Det er selvsagt lett å hovere, men jeg vil heller glede meg over at vi nå ser muligheter for å få forslaget om kulturkanon vedtatt, sier han.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 21. oktober 2017
Seksuell trakassering er ofte tydelig i bransjer med skeiv maktfordeling, sier Åse Kleveland. Nå vil filmprodusenter og politikere ha inn flere kvinner bak kamera.
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk