Torsdag 5. januar 2017
BAK KULISSENE: Amerikanske militærledere skal være klare for å angripe Russland med avanserte cybervåpen. Bildet viser glass­fasaden til cyber­sikkerhetsselskapet Kasperskys hovedkvarter i Moskva. Foto: Thomas Winje Øijord, 8NTB scanpix
Julian Assange benekter at russiske myndigheter ga Demokratenes interne e-poster til Wikileaks:
Hackere splitter USA
Julian Assange
KALD KRIG: Donald Trump avviser at russiske myndigheter hjalp ham i valgkampen. Samtidig vurderer Det hvite hus å svare russerne med amerikanske cyber-angrep.

CYBERKRIG

Barack Obama og Donald Trump krangler stadig mer høylytt om datatyveri og cyberkonflikt med Russland, bare 15 dager før Trump tar over Det hvite hus.

Før nyttår utviste Obama 35 russiske diplomater og innførte sanksjoner mot de to største russiske etterretningstjenestene. Det skal være et svar på russiske myndigheters påståtte hacking av Det demokratiske partis datamaskiner.

Mens både FBI og CIA hevder at Demokratenes e-postservere ble hacket for å skade Hillary Clinton i valget, mener Donald Trump at e-tjenestene mangler bevis for påstandene.

I et intervju med Fox News i går nektet Wikileaks-lederen nok en gang for at han fikk Hillary Clintons e-poster fra russiske myndigheter. Wikileaks publiserte i fjor store mengder interne e-poster som enten ble stjålet eller lekket fra Demokratenes servere.

Fakta

Hackingsaken i USA:

• En rekke ledende demokrater ble utsatt for hackerangrep under valgkampen i USA.

• Store mengder stjålne eposter fra Hillary Clintons valgkampsjef John Podesta ble offentliggjort på Wikileaks og andre nettsteder.

• 7. oktober, samme dag som nettstedet Wikileaks offentliggjorde de første epostene fra Podesta, hevdet Obamas regjering og USAs etterretningssjef at Russland sto bak en omfattende kampanje for å påvirke det amerikanske presidentvalget. Alle USAs 16 etterretningsetater stilte seg bak uttalelsen.

• Kreml benekter alle anklagene. Kilde: NTB


Uklare bevis

Den amerikanske etterretningstjenesten CIA hevder nå at Det demokratiske partiet ble hacket i 2015 og 2016 og at hackerne stjal e-postene som Wikileaks seinere publiserte.

I en rapport publisert 29. desember hevder FBI at hackergruppa som sto bak datainnbruddet også tidligere har stått bak en rekke dokumenterte angrep – og at gruppen har tette forbindelser til russisk etterretning. Operasjonen har fått kallenavnet «Grizzy Steppe» av den amerikanske sikkerhetstjenesten.

– Det er ikke veldig sterke argumenter på noen av sidene i denne diskusjonen, sier Gisle Hannemyr, universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo.

Hannemyr mener det er vanskelig å si hvem som har rett i striden mellom Trump, Obama og Assange.

– Her er det veldig vanskelig å vite hva som egentlig har skjedd. Det er liten tvil om at Demokratenes e-postservere har blitt hacket, men det er ikke godt å si hvem som står bak, sier han.


Diskuterer svar

Den amerikanske avisa The New York Times har den siste tida rapportert om intense diskusjoner internt i Det hvite hus.

Amerikanske myndigheter skal ifølge avisa ikke være i tvil om hvem som står bak hackingen, men det skal være dyp uenighet om hvilke svar amerikanerne bør møte det påståtte datatyveriet med.

Ifølge en artikkel publisert 17. desember i fjor ønsker flere militære ledere å svare med cyberangrep mot Russland.

«Det kan innebære å bruke verdens beste cybervåpen, bygd under Obamas presidentperiode, for å avsløre eller nøytralisere noen av hackerverktøyene som russiske spioner bruker», heter det i The New York Times’ artikkel.

Så langt har amerikanske myndigheter kun svart med å utvise 35 russiske diplomater fra USA.

– Det er det klassiske svaret på spionasje. Når et land er tatt i å spionere, svarer man alltid med å utvise diplomater. Utvisningen av de amerikanske diplomatene viser at USA ser på dette som en form for spionasje, sier Hannemyr.


USA har selv stort arsenal

Allerede i 2012 ble det klart at amerikanske og israelske etterretningstjenester hadde brukt dataangrep for å sabotere iranske atomanlegg.

Etterretningstjenestene klarte å installere fiendtlig programvare i datamaskinene som styrte det iranske anlegget for anriking av uran og saboterte dermed sentrifugene. Programvaren ble kjent under navnet Stuxnet og er det første kjente tilfellet av cybervåpen som har blitt brukt i konflikt mellom stater.

Etter at Edward Snowden i 2013 avslørte det enorme omfanget av amerikansk og britisk elektronisk overvåking, kom det også fram en rekke eksempler på cyberspionasje utført av den amerikanske etterretningstjenesten NSA.

Så seint som august i år kom nye eksempler på cybervåpen som ifølge den amerikanske journalisten Glenn Greenwald har blitt utviklet av amerikanske myndigheter. Våpnene ble funnet av en hackergruppe som kaller seg «ShadowBrokers» og solgt på auksjon. Med grunnlag i hittil upubliserte Snowden-dokumenter hevdet Greenwald at programvaren var ekte.

Det er slike våpen NSA ifølge The New York Times har stilt til disposisjon for den amerikanske presidenten. Både etterretningstjenesten og det amerikanske forsvarets cyberkommando skal ifølge avisa ha jobbet med å foreslå alternative militære svar på hackingen.


– Jeg tviler ikke på at USA ønsker å gjøre andre ting enn å utvise diplomater. Vi må anta at de også svarer digitalt, men det kan komme på et seinere tidspunkt, sier Karsten Friis.

Han leder Nupis forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar og har jobbet med forskning på cyberkonflikter.

– Sånn helt overordnet er det grunn til å si at stater bruker cybervåpen mot hverandre. Det er en trend, og det henger sammen med at samfunnene våre er mer og mer digitaliserte. Det har vist seg å være et ganske effektivt våpen, for som stat har man muligheten for å benekte at man står bak, sier Friis.

Han mener samtidig det er en fordel at våpnene ikke er dødelige, og han bruker det amerikanske og israelske angrepet på Iran som eksempel.

– For Israel var alternativet å bombe anlegget. I stedet lot det seg gjøre å ødelegge det med programvare, sier Friis.

Ifølge Nupi-forskeren er ikke hackingen av Demokratenes e-postservere et angrep, selv om russiske myndigheter skulle stå bak.

– Det var ikke et cyberangrep. Det var spionasje. Sabotasje eller angrep handler om å ødelegge, mens spionasje handler om å stjele informasjon. Det er tydelig at USA ser på det i den konteksten, sier han.


– Alle stormakter gjør det

Gisle Hannemyr mener at alle land med stormaktsambisjoner har bygd opp kapasitet til cyberkonflikt.

– Alle nekter for å gjøre det, men Kina, USA, Russland og Israel gjør det. De er i alle fall «usual suspects», sier Hannemyr.

– Norge blir utsatt for denne typen angrep, men jeg vet ikke om norske myndigheter har muligheten til å svare med sine egne cyberangrep.

magnusl@klassekampen.no


Torsdag 19. januar 2017
AVTALE: Fatah og Hamas forsøker igjen å stable en samlingsregjering på beina.
Onsdag 18. januar 2017
SKILSMISSE: Theresa May lover fullt Brussel-brudd og forventer gode betingelser i en ny avtale med EU. – Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale, sier hun.
Tirsdag 17. januar 2017
AKTIVE: Kurdiske IS-grupper er opp­daget i fjellområder langt inne i irakisk Kurdistan, som er alliert med Vesten. Cellene knyttes til mulla Krekars gamle nettverk.
Mandag 16. januar 2017
AKTIV: Russ­land fortsetter den militære oppbyggingen i Arktis, på tross av kraftige kutt i forsvarsbudsjettene i 2017.
Lørdag 14. januar 2017
SJØSLAG: Allerede før Donald Trump er innsatt, øker konflikten med Kina. – Forholdet er på vei mot en alvorlig krise, sier Kina-ekspert Stein Tønnesson.
Fredag 13. januar 2017
LOCK AND LOAD: Mens mediene skriker om Russland og lekkasjer, har Donald Trump startet angrepet på etniske minoriteter, syke, eldre og fattige.
Torsdag 12. januar 2017
BRUDD: Det kan gå mot sammenbrudd for lokalstyret i Nord-Irland om ikke et nyvalg gir avklaring.
Onsdag 11. januar 2017
TAKTSKIFTE: Utenriksdepartementet jobber aktivt for å sikre Norge innpass når oljediktaturet Saudi-Arabias nye ledelse ­åpner økonomien.
Tirsdag 10. januar 2017
LOV: Irland har en av Europas strengeste abortlover. En gruppe nedsatt av parlamentet heller mot å endre en omstridt grunnlovsformulering, men ennå gjenstår mange hindre.
Mandag 9. januar 2017
TRØBBEL: Et helsevesen i «humanitær krise» øker sinnet blant briter i brexit-limbo. Samtidig øker folks misnøye over hele Europa, viser målinger.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk