Onsdag 4. januar 2017
AVSLØRT: Ferske lekkasjer avslører at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i en årrekke forhindret EUs arbeid mot multinasjonale selskapers skattehull. Foto: PATRICK HERTZOG, AFP/NTB SCANPIX
EU-presidenten Jean-Claude Juncker avslørt av hemmelige dokumenter – igjen:
Fersket i nytt skattespill
NED: Jean-Claude Juncker trenerte EUs arbeid for å hindre skatteflukt mens han var statsminister i Luxembourg. Det viser lekkede rapporter fra tyske EU- diplomater.

EU

Jean-Claude Juncker er igjen satt i et pinlig lys av omfattende lekkasjer. EU-kommisjonens president har siden han ble valgt i november 2014 forsøkt å bedre unionens elendige omdømme. I stedet har han igjen fått svertet sitt eget navn og rykte.

Det er den tyske radiokanalen Norddeutscher Rundfunk som har fått tak i gamle rapporter fra tyske EU-diplomater. Rapportene viser hvordan Juncker, som fram til 2013 var statsminister i Luxembourg, aktivt motarbeidet EUs forsøk på å tette skattehull for multinasjonale selskaper.

For å beskytte sitt eget lands hemmelige skatteavtaler med en lang rekke store selskaper, hindret Juncker i mange år EU fra å utvikle en strategi mot skatteflukt.

Fakta

Junckers hemmelige skattespill:

• Den tyske radiokanalen Norddetscher Rundfunk har fått tak i lekkede rapporter fra tyske EU-diplomater.

• Rapportene viser at EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker i en årrekke hindret EU i å utvikle en politikk mot multinasjonale selskaper sin skatteflukt.

• Det skjedde mens Juncker var statsminister i Luxembourg. Han satt fra 1995 til 2013.

• Det er fra før avslørt at Juncker i sin regjeringsperiode inngikk hemmelige avtaler med en rekke selskaper om svært lav skatt. Avtalene er nå under etterforskning av EU-kommisjonen.


Skulle motarbeide hull

Dokumentene ble offentliggjort 1. januar i år og viser hvordan Luxembourg spilte en helt spesiell rolle i unionens skattepolitikk. Det hemmelige bakspillet skjedde i en komité som ble satt ned i 1997, og som fremdeles eksisterer. Den såkalte «Code of conduct group» – eller retningslinjegruppa på norsk – ble satt ned for å «avvikle skatteregler som skaper skadelig skattekonkurranse» mellom EU-landene.

Ifølge de tyske EU-diplomatenes rapporter hindret Luxembourg likevel denne gruppa i å gjøre stort for å forhindre at de ulike EU-landene snøt hverandre for multinasjonale selskapers skattekroner.

Samme måned som Juncker ble utpekt til president for EU-kommisjonen av Det europeiske parlamentet, ble det klart at Luxembourg hadde inngått hemmelige avtaler om svært lav selskapsskatt med en rekke internasjonale selskaper. I de såkalte Luxembourg-lekkasjene fra november og desember 2014 kommer det fram at Juncker i hemmelighet hadde gjort det lille landet om til et skatteparadis i hjertet av Europa.En lang rekke selskaper gjorde avtaler om å betale svært lav skatt på overskudd som ble ført i Luxembourg. Dermed drev Juncker skattekonkurranse mot andre EU-land i hemmelighet, et spill som også svekket skatteinngangen til hardt pressede europeiske statsbudsjetter.


Fra midten av 1990-tallet har selskapsskatten falt kraftig i Europa. I euro-landene var skatteprosenten i gjennomsnitt nesten 37 prosent i 1995, men har falt til like over 24 prosent i 2016.

I den samme perioden tilbød Luxembourg, under Junckers ledelse, hemmelige skatteavtaler med over 500 selskaper. Selskapene betalte helt ned mot én prosent skatt.


Stakk kjepper i hjulene

Europa har nå den laveste gjennomsnittlige selskapsskatten av alle kontinentene, ifølge Verdensbanken. Det har betydd en stor svekkelse av skatteinntekter til de europeiske velferdsstatene.

Blant planene som Junker skal ha spolert er ifølge britiske The Guardian:

En plan for å la medlemslandene granske hverandres skatteavtaler med multinasjonale selskaper.

En etterforskning mot internasjonale skatteplanleggingsstrategier i Europa.

Informasjonsdeling mellom EU-landene om skatteavtaler med multinasjonale selskaper.

«Avsløringene er svært pinlige for Juncker», skriver avisa, som også påpeker at den nåværende presidenten for EU-kommisjonen ikke bare var statsminister i Luxembourg fra 1995 til 2013, men også finansminister med ansvar for landets skattepolitikk. Junker har ikke selv uttalt seg om avsløringene.

Da han ble valg til president for kommisjonen i 2014, sa den tidligere statsministeren at det var hans viktigste oppgave å gjenopprette tilliten til EU blant unionens innbyggere.

I løpet av Junckers periode har europeernes syn på EU bedret seg svakt, fra et absolutt lavmål i 2014. Da svarte 31 prosent av unionens innbyggere at de stolte på EUs institusjoner. Nå, i EU-kommisjonens siste undersøkelser, publisert i desember 2016, svarer 33 prosent at de har tillit til de sentrale institusjonene.


Tilliten til EU fordeler seg svært ujevnt mellom medlemslandene. Mens den er høyere enn tilliten til nasjonale myndigheter i flere øst-europeiske land, som for eksempel i Polen og i Romania, er tilliten til EU langt lavere i en rekke vesteuropeiske land. I Frankrike og Hellas er misnøyen med EU aller sterkest. I begge landene svarer over 70 prosent av befolkningen at det er sterkt kritiske til unionen.

magnusl@klassekampen.no


Lørdag 22. april 2017
USIKKERT: Det franske presidentvalget er historisk vidåpent. Sikkerhet og terror preger innspurten etter angrepet på politifolk i Paris.
Fredag 21. april 2017
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.
Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.
Lørdag 8. april 2017
SPENT: USAs angrep på Syrias luftvåpen får bred støtte i Nato. Russland reagerer skarpt og trekker seg fra en viktig avtale.
Fredag 7. april 2017
SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.
Torsdag 6. april 2017
MASSAKRE: Donald Trump og Vladimir Putin er uenige om gass­angrepet i Syria.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk