Onsdag 4. januar 2017
AVSLØRT: Ferske lekkasjer avslører at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i en årrekke forhindret EUs arbeid mot multinasjonale selskapers skattehull. Foto: PATRICK HERTZOG, AFP/NTB SCANPIX
EU-presidenten Jean-Claude Juncker avslørt av hemmelige dokumenter – igjen:
Fersket i nytt skattespill
NED: Jean-Claude Juncker trenerte EUs arbeid for å hindre skatteflukt mens han var statsminister i Luxembourg. Det viser lekkede rapporter fra tyske EU- diplomater.

EU

Jean-Claude Juncker er igjen satt i et pinlig lys av omfattende lekkasjer. EU-kommisjonens president har siden han ble valgt i november 2014 forsøkt å bedre unionens elendige omdømme. I stedet har han igjen fått svertet sitt eget navn og rykte.

Det er den tyske radiokanalen Norddeutscher Rundfunk som har fått tak i gamle rapporter fra tyske EU-diplomater. Rapportene viser hvordan Juncker, som fram til 2013 var statsminister i Luxembourg, aktivt motarbeidet EUs forsøk på å tette skattehull for multinasjonale selskaper.

For å beskytte sitt eget lands hemmelige skatteavtaler med en lang rekke store selskaper, hindret Juncker i mange år EU fra å utvikle en strategi mot skatteflukt.

Fakta

Junckers hemmelige skattespill:

• Den tyske radiokanalen Norddetscher Rundfunk har fått tak i lekkede rapporter fra tyske EU-diplomater.

• Rapportene viser at EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker i en årrekke hindret EU i å utvikle en politikk mot multinasjonale selskaper sin skatteflukt.

• Det skjedde mens Juncker var statsminister i Luxembourg. Han satt fra 1995 til 2013.

• Det er fra før avslørt at Juncker i sin regjeringsperiode inngikk hemmelige avtaler med en rekke selskaper om svært lav skatt. Avtalene er nå under etterforskning av EU-kommisjonen.

Skulle motarbeide hull

Dokumentene ble offentliggjort 1. januar i år og viser hvordan Luxembourg spilte en helt spesiell rolle i unionens skattepolitikk. Det hemmelige bakspillet skjedde i en komité som ble satt ned i 1997, og som fremdeles eksisterer. Den såkalte «Code of conduct group» – eller retningslinjegruppa på norsk – ble satt ned for å «avvikle skatteregler som skaper skadelig skattekonkurranse» mellom EU-landene.

Ifølge de tyske EU-diplomatenes rapporter hindret Luxembourg likevel denne gruppa i å gjøre stort for å forhindre at de ulike EU-landene snøt hverandre for multinasjonale selskapers skattekroner.

Samme måned som Juncker ble utpekt til president for EU-kommisjonen av Det europeiske parlamentet, ble det klart at Luxembourg hadde inngått hemmelige avtaler om svært lav selskapsskatt med en rekke internasjonale selskaper. I de såkalte Luxembourg-lekkasjene fra november og desember 2014 kommer det fram at Juncker i hemmelighet hadde gjort det lille landet om til et skatteparadis i hjertet av Europa.En lang rekke selskaper gjorde avtaler om å betale svært lav skatt på overskudd som ble ført i Luxembourg. Dermed drev Juncker skattekonkurranse mot andre EU-land i hemmelighet, et spill som også svekket skatteinngangen til hardt pressede europeiske statsbudsjetter.

Fra midten av 1990-tallet har selskapsskatten falt kraftig i Europa. I euro-landene var skatteprosenten i gjennomsnitt nesten 37 prosent i 1995, men har falt til like over 24 prosent i 2016.

I den samme perioden tilbød Luxembourg, under Junckers ledelse, hemmelige skatteavtaler med over 500 selskaper. Selskapene betalte helt ned mot én prosent skatt.

Stakk kjepper i hjulene

Europa har nå den laveste gjennomsnittlige selskapsskatten av alle kontinentene, ifølge Verdensbanken. Det har betydd en stor svekkelse av skatteinntekter til de europeiske velferdsstatene.

Blant planene som Junker skal ha spolert er ifølge britiske The Guardian:

En plan for å la medlemslandene granske hverandres skatteavtaler med multinasjonale selskaper.

En etterforskning mot internasjonale skatteplanleggingsstrategier i Europa.

Informasjonsdeling mellom EU-landene om skatteavtaler med multinasjonale selskaper.

«Avsløringene er svært pinlige for Juncker», skriver avisa, som også påpeker at den nåværende presidenten for EU-kommisjonen ikke bare var statsminister i Luxembourg fra 1995 til 2013, men også finansminister med ansvar for landets skattepolitikk. Junker har ikke selv uttalt seg om avsløringene.

Da han ble valg til president for kommisjonen i 2014, sa den tidligere statsministeren at det var hans viktigste oppgave å gjenopprette tilliten til EU blant unionens innbyggere.

I løpet av Junckers periode har europeernes syn på EU bedret seg svakt, fra et absolutt lavmål i 2014. Da svarte 31 prosent av unionens innbyggere at de stolte på EUs institusjoner. Nå, i EU-kommisjonens siste undersøkelser, publisert i desember 2016, svarer 33 prosent at de har tillit til de sentrale institusjonene.

Tilliten til EU fordeler seg svært ujevnt mellom medlemslandene. Mens den er høyere enn tilliten til nasjonale myndigheter i flere øst-europeiske land, som for eksempel i Polen og i Romania, er tilliten til EU langt lavere i en rekke vesteuropeiske land. I Frankrike og Hellas er misnøyen med EU aller sterkest. I begge landene svarer over 70 prosent av befolkningen at det er sterkt kritiske til unionen.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk