Onsdag 4. januar 2017
MULTIMORBID: Kapitalismen har flere sykdommer på én gang, og selv om ingen av dem er dødelige hver for seg, utgjør de til sammen en uhelbredelig tilstand, mener den tyske sosiologen Wolfgang Streeck. Foto: lse
Sosiologen Wolfgang Streeck – «den tyske Thomas Piketty» – frykter at vi smart går inn i en ny middelalder:
Kapitalismens endelikt
Wolfgang Streeck mener kapitalismen står for fall og at verden står framfor en tids­epoke med uforutsigbarhet og ubehagelige overraskelser.

IDEER

– Vi må ikke glemme at alt som har en begynnelse, også har en slutt, sier den tyske sosiologen Wolfgang Streeck.

Helt siden kapitalismen festet grepet om de europeiske samfunnene på 1800-tallet, har samfunnsteoretikere spådd at dette økonomiske systemet ville gå under. Men kapitalismen har tilsynelatende gjort de dystre spådommene til skamme og hanglet seg gjennom flere kriser, sist i 2008.

Men nå er det slutt på visa, om vi skal tro Wolfgang Streeck. Før jul lanserte han boka «How Will Capitalism End?». Den har fått mye oppmerksomhet i Storbritannia, og det har nok å gjøre med at Streeck stiller en relativt dyster samfunnsdiagnose.

Fakta

Wolfgang Streeck:

• Tysk sosiolog, født 1946.

• Professor ved Universitetet i Köln og leder av Max Planck-instituttet for samfunns­forskning i samme by.

• Har markert seg som en sterk kritiker av moderne kapitalisme. I 2013 ga han ut boka «Gekaufte Zeit: Die vertagte Krise des demokratischen Kapitalismus».

• Nå er han aktuell med boka «How Will Capitalism End?».

På sotteseng?

Etter at systemet har slitt med sykdom i mange år, mener han nå at kapitalismen definitivt har havnet på sotteseng.

– Som økonomisk system er kapitalismen selvdestruktiv. Kapitalisten forutsetter ubegrenset vekst i en begrenset verden. Det er også grunnen til at alle kapitalismeteoretikere helt siden 1800-tallet har forventet at kapitalistiske systemet skulle opphøre i deres egen levetid, sier Streeck og lister opp kjente navn fra økonomifaget som John Stuart Mill, John Maynard Keynes og Joseph Schumpeter.

Kapitalismekritikk er også blitt stadig mer populært på 2000-tallet. Ikke minst er analysene til den franske økonomen Thomas Piketty i boka «Kapitalen i det 21. århundre» nærmest blitt folkelesing. Og Wolfgang Streeck omtales ofte som det tyske svaret på Piketty.

Dersom kapitalismen skal kunne unnslippe sine selv­destruktive tendenser, må den hele tida bli styrt og korrigert, mener Streeck, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Köln.

– En slik form for styring fungerer best om den blir påtvunget av antikapitalistiske krefter, alt fra religion til sosialisme. Mitt poeng er at slike krefter er for svake i en globalisert økonomi. Derfor kan dagens kapitalisme verken styre seg selv eller bli holdt i tømmene av fagforeninger, stater eller domstoler.

Ny middelalder

Streeck mener at vi derfor er på vei inn i en periode hvor vestlige samfunn vil være preget av usikkerhet og mangelfull politisk styring.

Enkelte vil kanskje mene at det er lite sannsynlig at det kapitalistiske systemet vil kollapse, rett og slett fordi det ikke finnes et fullgodt alternativ. Streeck er ikke enig.

– Et samfunn kan opphøre uten at en progressiv etterfølger står klar til å ta over. Vi har tidligere hatt perioder hvor samfunn har vært preget av strukturell uorden og vanskeligheter med å styre. Og det kan godt hende at vi vil få en slik tilstand igjen.

For å illustrere sitt poeng viser Streeck til det som i den engelskspråklige delen av verden kalles «The Dark Ages»; århundrene etter Romerrikets fall rundt år 500. Det var en periode da Europa var preget av mange kriger og folkevandringer.

– Det var en historisk epoke som minner mye om situasjonen vi har i dag – en periode hvor den gamle samfunnsstrukturen er i ferd med å dø ut. Samtidig har den nye samfunnsstrukturen ennå ikke har sett dagens lys.

Den tyske sosiologen lener seg på en metafor hentet fra det medisinske feltet når han blir bedt om å presisere sin samfunnsdiagnose.

– Vi står overfor det leger gjerne omtaler som «multimorbiditet». Det vil si at pasienten har flere sykdommer på én gang, og selv om ingen av dem er dødelige hver for seg, utgjør de til sammen en uhelbredelig tilstand. Hvis vi overfører dette til samfunnsforskningen, må vi, om vi skal følge tenkningen til den italienske filosofen Antonio Gramsci, forvente en kjede av uberegnelige hendelser og fenomener i framover, sier Streeck.

– 2016 var et høydepunkt i så henseende, og vi har mer i vente.

Det amerikanske valget, som førte til at den karismatiske forretningsmannen Donald Trump nå skal innta presidentstolen i USA, er et eksempel på det, mener Streeck. Han trekker også fram at britene i fjor valgte å forlate EU etter en folkeavstemning.

Ser ikke motkrefter

Dette er ifølge Streeck tegn på at den moderne kapitalismen har gått inn i en periode preget av «dyp ubestemmelighet».

– Det betyr rett og slett at ting ikke lenger er forutsigbare og at mange av de samfunnsendringene vi ser, kommer som overraskelser. Vi ser også at den økonomiske politikken som føres i Vesten, er ute av stand til å gjenopprette økonomisk vekst og redusere privat og offentlig gjeld.

– Du er ikke for pessimistisk nå?

– Jeg jobber ikke i underholdningsbransjen. Hvis det er optimisme du vil ha, kan du gå og se en Hollywood-film. De er laget for at vi skal føle oss glade og positive, noe de for øvrig greier svært godt.

– Hvis framtida er så uforutsigbar, er vel også din egne spådommer høyst usikre?

– Det er ikke slik at jeg spår framtida, bortsett fra at jeg sier at jeg ikke kan se at det finnes krefter som kan bøte på manglene ved vår eksisterende samfunnsstruktur.

– Dramatisk uorganisert

Spørsmålet er om Streeck kanskje maler med for bred pensel. I Skandinavia er for eksempel det kapitalistiske systemet underlagt langt større kontroll enn det er i USA.

– Tilbyr ikke den skandinaviske modellen en form for demokratisk kapitalisme som har livets rett?

– Jo, men det betinger at den kan finne en stabil og sikker nisje for seg selv i en globalt integrert og ustabil kapitalistisk økonomi. Det betrakter jeg som lite sannsynlig i det lange løp.

– Er det ikke en mulighet for at flere land kan adoptere den skandinaviske modellen?

– Er det noen spesielle eksempler du har i tankene? I et globalt system er muligheten for individuelle valg svært begrenset, spesielt når man må forholde seg til en internasjonal finansindustri. At den internasjonale infrastrukturen på kommunikasjonsområdet er eid av store amerikanske selskaper, gjør det heller ikke enklere.

– Hva er grunnen til at den politiske venstresida ikke greier å mobilisere dersom kapitalismen nå er i sin siste fase?

– På et internasjonalt nivå er venstresida dramatisk uorganisert sammenliknet med finansindustrien eller amerikanske giganter som Google og Facebook. Organisering og strategisk koordinasjon er som kjent helt grunnleggende i politikken.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk