Tirsdag 3. januar 2017
NY RUNDE: I morgen har miljøminister Vidar Helgesen invitert partiene som står bak ulveforliket – Høyre, Frp, Ap og KrF – til samtaler. Foto: Erik F. Brandsborg, Aktiv i Oslo
Utmarkskommunene tar juridisk oppgjør med vedtaket mot ulvejakten:
Ber Helgesen følge Sverige
DRAGKAMP: Miljøminister Vidar ­Helgesen må følge Sveriges eksempel, mener utmarkskommunene. Svensk høyesterett gir grønt lys for felling av 24 ulver i Värmlands skoger.

rovdyr

En svensk høyesterettsdom i romjula gir ny ammunisjon til kritikerne av klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), som rett før jul avlyste felling av fire ulveflokker i og nær ulvesonen i Hedmark.

Etter flere runder i rettsvesenet slo Høyesterett fast at det blir lisensjakt på til sammen 24 ulver i Sverige fra årsskiftet.

– Dette er en dom på 40 sider som bør bli studert av både politikerne og juristene i miljøforvaltningen, sier advokat Stein Erik Stinessen.

– Dommen behandler spørsmål som er praktisk talt identiske med norske avveininger. Retten gjør det Vidar Helgesen ikke har gjort ved å vurdere skadepotensialet ved rovdyr på en bredere måte, sier Stinessen til Klassekampen.

Stinessen representerer Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), med 86 medlemskommuner. USS sendte i helga brev til Klima- og miljøverndepartementet med en omfattende kritikk av beslutningen om å overprøve rovviltnemndenes fellingsvedtak.

Fakta

Ulvestriden:

• Det er stor strid om beslutningen miljøminister Vidar Helgesen (H) tok rett før jul om å oppheve vedtak om felling av 32 ulver som overstiger Stortingets nylig vedtatte bestandsmål.

• Hedmark Høyre og andre fylkeslag er opprørt, og striden behandles på toppnivå i partiet.

• Vidar Helgesen møter i morgen partiene bak Stortingets ulveforlik, og fra Innlandet kommer et titalls busser med demonstranter.

På Helgesens premisser

– Vår hovedkritikk retter seg mot statsrådens bruk av Justisdepartementets lovavdeling, som grunnlag for å oppheve fellingsvedtak som er i tråd med Stortingets bestandsmål. Lovavdelingen har ikke gjort annet enn å uttale seg om jusen basert på de faktiske premissene som ble lagt av Klima- og miljødepartementet, sier Stinessen.

– På hvilken måte?

– Landbruksdepartementet og Miljødepartementet hadde ulike vurderinger av skadepotensialet. Lovavdelingen har bare svart på spørsmålet som er stilt fra Miljødepartementet om forståelsen av loven ved skade på husdyr. Lovavdelingen sier selv at den ikke har egen kunnskap om faktum i saken.

Naturmangfoldslovens paragraf 18 og den internasjonale Bern-konvensjonen blir brukt som begrunnelse for å opprettholde en ulvestamme over bestandsmålet. Stinessen sier at dette er en for snever forståelse av loven.

– Det heter i paragrafens punkt C at vilt kan felles «for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning». Dette dreier seg ikke bare om skader på sau, som det av naturlige grunner nesten ikke finnes på utmark i ulvesonen. Det gjelder utmarksnæringer, hensyn til lokalbefolkning og hyttefolk, friluftsliv og jaktinteresser.

Stinessen sier at dette er hensyn Stortinget flere ganger har framhevet som viktige når bestandsmålet er nådd og som Høyesterett i Sverige tillegger avgjørende vekt.

Til byen

I morgen har Vidar Helgesen invitert partiene som står bak ulveforliket – Høyre, Frp, Ap og KrF. Han vil også ta imot representanter for en demonstrasjon fra innlandsfylkene.

– Det kommer minst åtte busser fra Hedmark og en fra Oppland og også folk fra Trøndelag, Akershus, Østfold og Vestfold. Vi venter flere hundre ved Stortinget, og vi skal vise vår protest ved å marsjere til departementet, sier Knut Arne Gjems, leder av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i Hedmark.

Vedtaket står

Det pågår også politisk en sterk mobilisering mot Helgesen, men Naturvernforbundet frykter ikke at vedtaket skal bli omgjort.

– Det ble slått fast at vedtaket er endelig. Vi er mer urolige over at dette vil utløse nye runder med press mot rovdyrpolitikken. Alle bør nå roe ned i erkjennelse av at rovdyr hører hjemme i norsk natur, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

Han mener det ikke er grunnlag for bestyrtelsen over at Stortingets bestandsmål blir fraveket.

– Dette har statsråden forberedt Stortinget på, og vi sa fra om at et lavt bestandsmål kan være i strid med lover og konvensjoner, sier han.

alfs@klassekampen.no

Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Onsdag 7. februar 2018
GIR STØTTE: Arbeiderpartiets fremste asylliberaler Mani Hussaini gir full støtte til deler av det danske søster­partiets innstrammingsplan.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk