Tirsdag 3. januar 2017
Melder fra: I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet kritiserer avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Eivind Tesaker ytringsklimaet i sitt eget departement. Han trekker linjer til antikkens syn på kritiske ytringer. Foto: Tom Henning Bratlie
Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet hevder departementet har utfordringer med ansattes ytringsfrihet:
Slår alarm om varsling
Undersak

– Enkelt og trygt å varsle

Ledelsen i Kulturdepartementet kunne ikke stille til intervju i går. Assisterende departementsråd Henning Henriksen skriver i en e-post at Kulturdepartementet gjennomgikk sine varslingsrutiner på nytt og reviderte dem i fjor, etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2015 reviderte retningslinjene for utarbeidelse av slike rutiner.

«Etter departementets syn legger rutinene opp til at det skal være enkelt og trygt å ta opp kritikkverdige forhold i departementet», skriver han.

Henriksen sier at departementet har brukt KMDs retningslinjer i stor grad, blant annet for å gi god veiledning om varsling. Han skriver at departementet respekterer ansattes ytringsfrihet og at det er stor takhøyde for ulike synspunkter.

«Temaene ytringsfrihet, ytringskultur og varsling har vært belyst og diskutert i flere samlinger for departementets tilsatte.»

Ifølge Henriksen dreier Eivind Tesakers kritikk av kulturministeren seg om uttalelser hun har kommet med om Norges idrettsforbund. Han benekter at Tesaker ble kritisert for å ta opp dette, men sier at han ble oppfordret til en nøktern språkbruk.

Birthe Eriksen
Kulturdepartementet har sendt ut 34 sider med «varslingsrutiner» til sine ansatte. Advokater mener at skrivet kan skremme de ansatte fra å melde fra.

ytringsfrihet

34 sider, 60 punkter og henvisninger til arkivloven og personopplysningsloven. Det må du lese gjennom hvis du som ansatt i Kulturdepartementet vurderer å melde fra om kritikkverdige forhold.

I november informerte departementet sine ansatte om de nye rutinene, hvor det fastslås at varsling «vil være til fordel både for virksomheten og arbeidsmiljøet».

Men eksperter mener at skrivet heller kan skremme de ansatte fra å si ifra.

I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet skriver avdelingsdirektør Eivind Tesaker at det er en «dobbel holdning til ansattes ytringer» i Kulturdepartementet. Ifølge brevet ble Tesaker selv kritisert etter at han meldte fra om det han oppfattet som maktmisbruk fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

«På den ene siden etterspørres kritiske ytringer. Samtidig detroniseres ytringene og ytreren når det ytres», skriver Tesaker, som er svært kritisk til de nye retningslinjene.

«Kulturdepartementets 34 sider med varslingsrutiner inneholder få grunner til å bruke sin ytringsfrihet, og en rekke grunner til å trenere og avvise ytringer og varslinger på formelt grunnlag.»

Fakta

Varsling:

• Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold i en virksomhet.

• I juni foreslo regjeringen fire endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke vernet av varslere, deriblant at alle virksomheter med mer enn ti ansatte skal ha varslingsrutiner.

• Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gå gjennom varslingsbestemmelsene og levere en utredning i 2018.

• Kulturdepartementet sendte ut nye varslingsrutiner til sine ansatte i november.

– Massivt og uoversiktlig

Han får støtte fra flere varslingseksperter. Advokat Birthe Eriksen sitter i et ekspertutvalg om varsling som regjeringen har nedsatt for å gjennomgå reglene for varsling i arbeidsmiljøloven. Hun synes det virker som Kulturdepartementet kan ha misforstått hvordan man skal lage interne varslingsrutiner.

De 34 sidene er nemlig en tilnærmet kopi av statens retningslinjer for å utarbeide lokale varslingsrutiner i staten.

– Dette virker massivt, uoversiktlig og krevende for en ansatt å finne fram i, sier Eriksen.

– Kan det føre til at ansatte lar være å varsle?

– Ja, i den grad det skaper usikkerhet og oppfattes som uklart, kan det føre til en høyere terskel for varsling enn det som forutsettes i loven.

Advokaten mener at departementet heller burde utarbeide en kortfattet og klar varslingsrutine som er tydelig på at arbeidsgiver ønsker at ansatte melder fra.

– Det må jobbes mye med å senke terskelen for de ansattes ytringsfrihet og varslingsrett, fastslår hun.

Ytringsfrihet først

Ifølge en Fafo-rapport fra september er forholdene for varslere på norske arbeidsplasser forverret, og varslere har det verst i offentlig sektor.

Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt, mener at rutinene til Kultur­departementet kan skremme de ansatte fra å ytre seg.

– Det er fine og kompliserte regler for jurister, men det blir nok ikke så mye varsling eller så godt ytringsklima av dette, sier han.

Ifølge Strømme er problemet at varslingsrutinene tar utgangspunkt i vilkårene som må oppfylles for å varsle, i stedet for i ytringsfriheten.

– En potensiell varsler som leser dette, vil nok tenke «hva om jeg ikke utreder dette nok» eller «hva om jeg ikke har med alle opplysninger som trengs», sier Strømme.

Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, skriver i en e-post at problemet med departementets rutiner først og fremst er at de bygger på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

«I retningslinjene dreies fokus bort fra virksomhetens kritikkverdige forhold og over til spørsmålet om varsleren har opptrådt på korrekt måte», skriver hun.

I 2015 tok Eivind Tesaker et oppgjør med styringen av Kulturdepartementet i boka «Departementet». I fjor saksøkte han arbeidsgiveren fordi han hevder å ha blitt omplassert mot sin vilje. Partene har inngått forlik.

Tesaker ønsker ikke å kommentere innholdet i brevet, ettersom han foreløpig ikke har fått svar fra Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det er noen problemer i Kulturdepartementet, men i den grad disse angår den politiske ledelsen, anser jeg at jeg har taushetsplikt om disse, sier Tesaker til Klassekampen.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk