Tirsdag 3. januar 2017
Melder fra: I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet kritiserer avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Eivind Tesaker ytringsklimaet i sitt eget departement. Han trekker linjer til antikkens syn på kritiske ytringer. Foto: Tom Henning Bratlie
Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet hevder departementet har utfordringer med ansattes ytringsfrihet:
Slår alarm om varsling
Undersak

– Enkelt og trygt å varsle

Ledelsen i Kulturdepartementet kunne ikke stille til intervju i går. Assisterende departementsråd Henning Henriksen skriver i en e-post at Kulturdepartementet gjennomgikk sine varslingsrutiner på nytt og reviderte dem i fjor, etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2015 reviderte retningslinjene for utarbeidelse av slike rutiner.

«Etter departementets syn legger rutinene opp til at det skal være enkelt og trygt å ta opp kritikkverdige forhold i departementet», skriver han.

Henriksen sier at departementet har brukt KMDs retningslinjer i stor grad, blant annet for å gi god veiledning om varsling. Han skriver at departementet respekterer ansattes ytringsfrihet og at det er stor takhøyde for ulike synspunkter.

«Temaene ytringsfrihet, ytringskultur og varsling har vært belyst og diskutert i flere samlinger for departementets tilsatte.»

Ifølge Henriksen dreier Eivind Tesakers kritikk av kulturministeren seg om uttalelser hun har kommet med om Norges idrettsforbund. Han benekter at Tesaker ble kritisert for å ta opp dette, men sier at han ble oppfordret til en nøktern språkbruk.

Birthe Eriksen
Kulturdepartementet har sendt ut 34 sider med «varslingsrutiner» til sine ansatte. Advokater mener at skrivet kan skremme de ansatte fra å melde fra.

ytringsfrihet

34 sider, 60 punkter og henvisninger til arkivloven og personopplysningsloven. Det må du lese gjennom hvis du som ansatt i Kulturdepartementet vurderer å melde fra om kritikkverdige forhold.

I november informerte departementet sine ansatte om de nye rutinene, hvor det fastslås at varsling «vil være til fordel både for virksomheten og arbeidsmiljøet».

Men eksperter mener at skrivet heller kan skremme de ansatte fra å si ifra.

I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet skriver avdelingsdirektør Eivind Tesaker at det er en «dobbel holdning til ansattes ytringer» i Kulturdepartementet. Ifølge brevet ble Tesaker selv kritisert etter at han meldte fra om det han oppfattet som maktmisbruk fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

«På den ene siden etterspørres kritiske ytringer. Samtidig detroniseres ytringene og ytreren når det ytres», skriver Tesaker, som er svært kritisk til de nye retningslinjene.

«Kulturdepartementets 34 sider med varslingsrutiner inneholder få grunner til å bruke sin ytringsfrihet, og en rekke grunner til å trenere og avvise ytringer og varslinger på formelt grunnlag.»

Fakta

Varsling:

• Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold i en virksomhet.

• I juni foreslo regjeringen fire endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke vernet av varslere, deriblant at alle virksomheter med mer enn ti ansatte skal ha varslingsrutiner.

• Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gå gjennom varslingsbestemmelsene og levere en utredning i 2018.

• Kulturdepartementet sendte ut nye varslingsrutiner til sine ansatte i november.

– Massivt og uoversiktlig

Han får støtte fra flere varslingseksperter. Advokat Birthe Eriksen sitter i et ekspertutvalg om varsling som regjeringen har nedsatt for å gjennomgå reglene for varsling i arbeidsmiljøloven. Hun synes det virker som Kulturdepartementet kan ha misforstått hvordan man skal lage interne varslingsrutiner.

De 34 sidene er nemlig en tilnærmet kopi av statens retningslinjer for å utarbeide lokale varslingsrutiner i staten.

– Dette virker massivt, uoversiktlig og krevende for en ansatt å finne fram i, sier Eriksen.

– Kan det føre til at ansatte lar være å varsle?

– Ja, i den grad det skaper usikkerhet og oppfattes som uklart, kan det føre til en høyere terskel for varsling enn det som forutsettes i loven.

Advokaten mener at departementet heller burde utarbeide en kortfattet og klar varslingsrutine som er tydelig på at arbeidsgiver ønsker at ansatte melder fra.

– Det må jobbes mye med å senke terskelen for de ansattes ytringsfrihet og varslingsrett, fastslår hun.

Ytringsfrihet først

Ifølge en Fafo-rapport fra september er forholdene for varslere på norske arbeidsplasser forverret, og varslere har det verst i offentlig sektor.

Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt, mener at rutinene til Kultur­departementet kan skremme de ansatte fra å ytre seg.

– Det er fine og kompliserte regler for jurister, men det blir nok ikke så mye varsling eller så godt ytringsklima av dette, sier han.

Ifølge Strømme er problemet at varslingsrutinene tar utgangspunkt i vilkårene som må oppfylles for å varsle, i stedet for i ytringsfriheten.

– En potensiell varsler som leser dette, vil nok tenke «hva om jeg ikke utreder dette nok» eller «hva om jeg ikke har med alle opplysninger som trengs», sier Strømme.

Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, skriver i en e-post at problemet med departementets rutiner først og fremst er at de bygger på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

«I retningslinjene dreies fokus bort fra virksomhetens kritikkverdige forhold og over til spørsmålet om varsleren har opptrådt på korrekt måte», skriver hun.

I 2015 tok Eivind Tesaker et oppgjør med styringen av Kulturdepartementet i boka «Departementet». I fjor saksøkte han arbeidsgiveren fordi han hevder å ha blitt omplassert mot sin vilje. Partene har inngått forlik.

Tesaker ønsker ikke å kommentere innholdet i brevet, ettersom han foreløpig ikke har fått svar fra Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det er noen problemer i Kulturdepartementet, men i den grad disse angår den politiske ledelsen, anser jeg at jeg har taushetsplikt om disse, sier Tesaker til Klassekampen.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.
Lørdag 13. mai 2017
Norge kan ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med filmen «Snømannen» hvert år, ifølge en ny rapport. Til uka skal Norsk filminstitutt prøve å lokke til seg produsenter i Cannes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk