Tirsdag 3. januar 2017
Melder fra: I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet kritiserer avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Eivind Tesaker ytringsklimaet i sitt eget departement. Han trekker linjer til antikkens syn på kritiske ytringer. Foto: Tom Henning Bratlie
Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet hevder departementet har utfordringer med ansattes ytringsfrihet:
Slår alarm om varsling
Undersak

– Enkelt og trygt å varsle

Ledelsen i Kulturdepartementet kunne ikke stille til intervju i går. Assisterende departementsråd Henning Henriksen skriver i en e-post at Kulturdepartementet gjennomgikk sine varslingsrutiner på nytt og reviderte dem i fjor, etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2015 reviderte retningslinjene for utarbeidelse av slike rutiner.

«Etter departementets syn legger rutinene opp til at det skal være enkelt og trygt å ta opp kritikkverdige forhold i departementet», skriver han.

Henriksen sier at departementet har brukt KMDs retningslinjer i stor grad, blant annet for å gi god veiledning om varsling. Han skriver at departementet respekterer ansattes ytringsfrihet og at det er stor takhøyde for ulike synspunkter.

«Temaene ytringsfrihet, ytringskultur og varsling har vært belyst og diskutert i flere samlinger for departementets tilsatte.»

Ifølge Henriksen dreier Eivind Tesakers kritikk av kulturministeren seg om uttalelser hun har kommet med om Norges idrettsforbund. Han benekter at Tesaker ble kritisert for å ta opp dette, men sier at han ble oppfordret til en nøktern språkbruk.

Birthe Eriksen
Kulturdepartementet har sendt ut 34 sider med «varslingsrutiner» til sine ansatte. Advokater mener at skrivet kan skremme de ansatte fra å melde fra.

ytringsfrihet

34 sider, 60 punkter og henvisninger til arkivloven og personopplysningsloven. Det må du lese gjennom hvis du som ansatt i Kulturdepartementet vurderer å melde fra om kritikkverdige forhold.

I november informerte departementet sine ansatte om de nye rutinene, hvor det fastslås at varsling «vil være til fordel både for virksomheten og arbeidsmiljøet».

Men eksperter mener at skrivet heller kan skremme de ansatte fra å si ifra.

I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet skriver avdelingsdirektør Eivind Tesaker at det er en «dobbel holdning til ansattes ytringer» i Kulturdepartementet. Ifølge brevet ble Tesaker selv kritisert etter at han meldte fra om det han oppfattet som maktmisbruk fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

«På den ene siden etterspørres kritiske ytringer. Samtidig detroniseres ytringene og ytreren når det ytres», skriver Tesaker, som er svært kritisk til de nye retningslinjene.

«Kulturdepartementets 34 sider med varslingsrutiner inneholder få grunner til å bruke sin ytringsfrihet, og en rekke grunner til å trenere og avvise ytringer og varslinger på formelt grunnlag.»

Fakta

Varsling:

• Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold i en virksomhet.

• I juni foreslo regjeringen fire endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke vernet av varslere, deriblant at alle virksomheter med mer enn ti ansatte skal ha varslingsrutiner.

• Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gå gjennom varslingsbestemmelsene og levere en utredning i 2018.

• Kulturdepartementet sendte ut nye varslingsrutiner til sine ansatte i november.

– Massivt og uoversiktlig

Han får støtte fra flere varslingseksperter. Advokat Birthe Eriksen sitter i et ekspertutvalg om varsling som regjeringen har nedsatt for å gjennomgå reglene for varsling i arbeidsmiljøloven. Hun synes det virker som Kulturdepartementet kan ha misforstått hvordan man skal lage interne varslingsrutiner.

De 34 sidene er nemlig en tilnærmet kopi av statens retningslinjer for å utarbeide lokale varslingsrutiner i staten.

– Dette virker massivt, uoversiktlig og krevende for en ansatt å finne fram i, sier Eriksen.

– Kan det føre til at ansatte lar være å varsle?

– Ja, i den grad det skaper usikkerhet og oppfattes som uklart, kan det føre til en høyere terskel for varsling enn det som forutsettes i loven.

Advokaten mener at departementet heller burde utarbeide en kortfattet og klar varslingsrutine som er tydelig på at arbeidsgiver ønsker at ansatte melder fra.

– Det må jobbes mye med å senke terskelen for de ansattes ytringsfrihet og varslingsrett, fastslår hun.

Ytringsfrihet først

Ifølge en Fafo-rapport fra september er forholdene for varslere på norske arbeidsplasser forverret, og varslere har det verst i offentlig sektor.

Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt, mener at rutinene til Kultur­departementet kan skremme de ansatte fra å ytre seg.

– Det er fine og kompliserte regler for jurister, men det blir nok ikke så mye varsling eller så godt ytringsklima av dette, sier han.

Ifølge Strømme er problemet at varslingsrutinene tar utgangspunkt i vilkårene som må oppfylles for å varsle, i stedet for i ytringsfriheten.

– En potensiell varsler som leser dette, vil nok tenke «hva om jeg ikke utreder dette nok» eller «hva om jeg ikke har med alle opplysninger som trengs», sier Strømme.

Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, skriver i en e-post at problemet med departementets rutiner først og fremst er at de bygger på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

«I retningslinjene dreies fokus bort fra virksomhetens kritikkverdige forhold og over til spørsmålet om varsleren har opptrådt på korrekt måte», skriver hun.

I 2015 tok Eivind Tesaker et oppgjør med styringen av Kulturdepartementet i boka «Departementet». I fjor saksøkte han arbeidsgiveren fordi han hevder å ha blitt omplassert mot sin vilje. Partene har inngått forlik.

Tesaker ønsker ikke å kommentere innholdet i brevet, ettersom han foreløpig ikke har fått svar fra Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det er noen problemer i Kulturdepartementet, men i den grad disse angår den politiske ledelsen, anser jeg at jeg har taushetsplikt om disse, sier Tesaker til Klassekampen.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 26. juli 2017
Flere av de største avisene er i ferd med å myke opp sine linjer for bruk av nynorsk, men både Aftenposten og Dagbladet opprettholder nynorskforbudet i sine nyhetssaker.
Tirsdag 25. juli 2017
Avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er bekymret for den akademiske fri­heten i Ungarn. Han mener norske akademikere er forpliktet til å ­engasjere seg.
Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk