Klassekampen.no
Mandag 2. januar 2017
Helten og helvetet
Alle monstre er her! En anglosaksisk helt redder en bok fra helvetesmonsterets klør på denne illustrasjonen fra 1000-­tallet. Illustrasjon: Cotton MS Tiberius, British Library
Blant den kristne heltens mange oppgaver var å bekjempe vannmonstre i helvete.

teologi

I en engelsk homilie fra slutten av 900-tallet finnes det en merkelig beskrivelse av helvete: I den nordlige delen av verden er det en stor klippe som stuper bratt ned i en myr. I myra bor det vannmonstre og ulver. På klippen er det trær dekket av is. Fra grenene henger svarte sjeler med bundne hender. Når grenene brekker, faller de svarte sjelene ned og vannmonstrene tar dem.

Beowulf i hulen

Denne homilien finner vi i det såkalte Blickling-manuskriptet, som er skrevet kort tid før de norske krigerne Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, senere konger i Norge, oppholdt seg i England. Det finnes en lignende framstilling i den tidligkristne apokryfe teksten «Paulus’ visjon» fra senantikken, men ellers er det få paralleller til denne beskrivelsen av helvetet i teologisk litteratur, også i 900-tallets England.

Den beskriv­elsen som minner mest, finner vi faktisk i det berømte heltediktet Beo­wulf fra tidlig middelalder. Det er bevart i et håndskrift fra begynnelsen av 1000-tallet, og handler om hvordan krigeren Beowulf forsøker å beskytte kongen og krigerne i hans hall mot monsteret Grendel og hans mor. I Beo­wulf skildres boligen til Grendels mor i samme vendinger som helvetet i Blickling-homilien. Hun er et vannmonster som bor i en hule i havets bunn, der helten kjemper mot henne. Til slutt vinner Beowulf ved hjelp av et magisk sverd han finner i hulen.

Olav og vannmonstrene

Beowulf er dermed en kriger som oppsøker helvetet og utfordrer og vinner over vannmonsteret og redder krigerne i kongens hall. Det som diktet legger til, er en personifisering av vannmonsteret i form av Grendel og hans mor. Diktets publikum kan likevel ha blitt minnet om beskrivelsen av helvetet i Blickling-homilien – og slik sett minner Beowulf som kriger om Kristus.

Vannmonstrene som demoniske, men menneskelignende vesener, finner vi igjen i helgenberetningen om Sankt Olav. Da han i sin ungdom kjemper som kriger rundt om i Europa, kjemper han ikke bare mot mennesker, men også et vannmonster, en margyge.

Margygen er i et annet norrønt verk, Kongespeilet, beskrevet som et vesen som holder til i nord, like ved Grønland. Hun har «store brystvorter som på ei kvinne, lange hender og bølgete hår» og «lang, skrånende panne, breie bryn, stor munn og rynkete kinn». Helgenkongens kamp og seier over dette vannmonsteret blir en del av Olavs kristningsverk, og kombinerer på en effektiv måte hans rolle som en som ligner både Beowulf og Kristus, men som også beskytter sine etterkommere, de norske konger.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk