Klassekampen.no
Mandag 2. januar 2017
Keiseren: Selv om den romerske keiser Augustus var hedensk, ble han knyttet til historien om Kristi fødsel. maleri: Jean-Léon Gérôme, «Augustus’ tidsalder, Kristi fødsel», ca. 1852
Vår første julepreken sier lite om Jesu fødsel, men desto mer om helvetes pinsler og monstrene som bor der.
En annerledes julepreken
Juleevangeliet: Fortellingen om Jesu fødsel knyttes opp til advarsler om helvetes kvaler i den første juleprekenen på norsk vi vet om. Illustrasjon fra «The benedictional of St. Aethelwold», ca. 970
De som ringeakter julehøytiden skal dømmes til evig mørke, var jule­homiliens klare budskap.

middelalder

Den norske homilieboken fra omkring år 1200 kalles ofte vår eldste bok. Bokens hovedinnhold er en samling med homilier, men først er det en lengre utlegning av dyder og laster og til slutt en versjon av St. Olavs helgenberetning.

En homilie er en kommentar eller tolkning av en bibeltekst, som kunne være et utgangspunkt for en preken. Homilieboken omtales ofte som en slags håndbok for prester i Norge som skulle formidle det kristne budskapet på folkespråket. Mest berømt er nok den prekenen som bruker de arkitektoniske elementene i stavkirken for å peke på ulike deler av det kristne budskapet.

«Jul I»

Den første homilien i boken handler om jula. Det er flere prekener om juletida, men det er den første, kalt Jul I, som regnes for å være den eldste. Denne teksten har blitt betegnet som en nokså hjelpeløs og primitiv tolkning av julebudskapet, der stallen og krybben i Betlehem knapt er nevnt. Den skiller seg nokså mye fra historien i Lukasevangeliet, som vanligvis leses opp i norske kirker på julaften. Homilien begynner i stedet med at keiser Augustus selv dro med en stor hær til Betlehem. Der så Augustus stjernen som lyste opp på himmelen, og ble minnet på profetien om at et menneske skulle fødes av en ren jomfru.

Så fortelles det at flere mirakler hendte rundt Jesu fødsel. Åtte år tidligere hadde solen skint midt på natten, like fagert som midt på dagen. Det var et tegn på at denne dagen er så hellig at selv sjelene i helvete får hvile. Siden Guds sønn ble født på en søndag, holder også hele den kristne verden denne dagen hellig. Derfor er det særlig viktig å gå til kirke og gi almisser i juletiden, og å unngå drukkenskap og fråtseri.

Hundre tunger av jern

Prekenen maner så fram helvetets pinsler for dem som dyrker disse lastene framfor å følge lyset og sikre seg frelse. På samme måte som ingen mennesker fullt ut kan skildre himmelens lykke og salighet, kan heller ikke helvete skildres med jordisk språk: «Og selv om det på hvert menneske satt hundre hoder, og hvert hode hadde hundre tunger, som alle var av jern, og som alle talte fra jordens opphav og verdens ende, så kunne de likevel ikke skildre alt det vonde som helvete rommer.»

De som feirer julehøytiden vel, lever rett og søker kirken i tolv kvelder, vil få del hos Gud i himmelen, mens de som ringe­akter den, skal dømmes til evig mørke og pinsler.

Inspirasjon fra Vergil

Noen av kildene til den første juleprekenen kan identifiseres. Historien om Augustus’ hærtog til Betlehem synes å være en misforståelse av en populær fortelling fra tidlig middelalder om keiserens inntog i Roma der et lys viste seg for ham, mens den skinnende sola som et varsel om Jesu fødsel finner vi i engelske og irske kilder (som riktignok har dette mirakelet syv dager før, ikke åtte år tidligere som i den norske versjonen).

Beskrivelsene av helvete har også likheter med de vi finner på De britiske øyer, der vendinger som at det er et sted med «mørke uten lys, og alderdom uten ungdom» minner om den norske prekenen. Passasjen om de hundre hoder med tunger av jern, er kanskje mest interessant. Dette har gjenklang fra både Vergils «Aeniden» og den apokryfe teksten Visio Pauli – Paulus’ visjon. Litteraturviter Mattias Tveitane har påpekt at disse tekstene ikke nødvendigvis var tilgjengelige for og lest av julehomiliens forfatter, men kom gjennom irske og engelske tekster der Vergil var bedre kjent.

Viktige skremsler

Kritikerne har nok et poeng når de sier at denne prekenen ikke er holdt for å være særlig god. Strukturen er ikke spesielt stram, den nevner knapt evangelienes historie om Jesu fødsel, men ramser opp tegn, undre og ikke minst formaninger og beskrivelser av helvetets kvaler. Vi finner en lignende preken i den islandske homilieboken fra omkring samme tid. Der er historien om Augustus mer fullstendig og logisk bygd opp, og knyttes til sterkere til Jesu fødsel.

Den norske juleprekenen sier likevel noe om tiden den ble til i. I den tidlige kristne tiden i Norge, fram til slutten av 1100-tallet, var handlinger mer vektlagt i troslivet enn den indre og mer individualiserte troen. Å følge eller bryte kirkens bud viste hvor den enkeltes lojalitet og lydighet var rettet mot, og dette hang sammen med om man kunne sitte i Guds hall eller få fysisk avstraffelse etter døden.

For det miljøet som rundt år 1200 samlet homiliene i boken vi har bevart, kan denne «hjelpe­løse» og «primitive» juleprekenen ha utfylt dem som fulgte senere. Vektleggingen av helvetets kvaler var viktig som skremsel, noe vi ser også i de senere homiliene i boken. Dessuten var historien om Augustus og hans anerkjennelse av profetien om Kristi fødsel noe som knyttet den største av Romerrikets keisere til den kristne troen. Selv om keiseren i utgangspunktet var hedensk, ble han også framstilt som spesielt viktig siden han levde da Jesus ble født, og var en som skapte fred i sitt rike.

Det guddommelige lyset

Mirakelet om solen som lyste midt på natten forbinder også denne første prekenen til helgenberetningen om kong Olav Haraldsson og hans fall på Stiklestad, som vi finner til slutt i homilieboken. Sentralt i Olavslegenden var solformørkelsen under slaget med det påfølgende guddommelige lyset over Olav etter hans død. Slik ble Olav en etterfølger etter Kristus, men også med assosiasjoner til Augustus.

Selv om prekenen kan være primitiv, virker den altså som en snedig preken med henvisninger til andre historier og kunnskap som tilhørerne ville kjenne igjen.

bjorn.bandlien@hbv.no

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2017 kl. 12.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk