Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Virkelighetsmusikken: I operaklassikeren «Pagliacci» får man være vitne til en flik av livet som de færreste har erfart.

Ekte tårer

Komedie blir til tragisk virkelighet, i Bjørvika: Den russiske tenoren Mikhail Gubsky spiller per tiden rollen som Canio/Pagliaccio. Som ikke akkurat skal dø for våre synder, men som skal bli «overgitt» – det er hans skjebne i livet. Foto: Erik Berg/DNOB

Når Canio får på seg klovnekostymet og spiller ut sitt livs drama, for at publikum skal kunne møte verden, blir «Pagliacci» mer virkelig enn virkeligheten.

Å være vitne til ukontrollert gråt er alltid en sterk opplevelse. Og den gang gråten kom fra en mann hardt sminket som klovn, er et bilde som fremdeles sitter spikret på netthinnen. Han sto helt alene foran sceneteppet i McCaw Hall i Seattle. Armene var strukket rett ut til sidene, og det så ut til at han kjempet for å holde hodet oppe. Tårene var nesten til å ta og føle på, som om de var sminket som tegninger i hans hvite ansikt.