Mandag 2. januar 2017
Omreisende: Boka «Bygdekinoen i Norge» dokumenterer Bygdekinoens betydning for kulturtilbudet i kommuner over hele landet. Her fra Otertun i Storfjord i Troms. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen
Bygdekinoen risikerer kutt
Undersak

Beklager seint svar

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet svarer på e-post via departementets kommunikasjonsavdeling.

– Det har dessverre tatt lang tid å få avklart hvor store pensjonsforpliktelser som ligger i Film & Kino og hvilket ansvar staten har for disse. Det har vært gjort samarbeid med Film & Kino hele veien, og staten er avhengig av informasjon fra dem. På hvilken måte Bygdekinoen skulle finansieres i 2017, har vært noe avhengig av hvor stort dette beløpet er, skriver han til Klassekampen.

– Hvorfor vil departementet innhente en ny vurdering av pensjonsforpliktelsene?

– Det er naturlig at vi får innsikt i hvilke forutsetninger som ligger til grunn i beregningene. Samtidig har Film & Kino vært en bransjeorganisasjon og ikke bare drevet med oppgaver som er pålagt i film- og videogramloven med tilhørende forskrifter. Kostnader knyttet til ansatte her skal ikke staten dekke.

– Film & Kino frykter at de må kutte i antall forestillinger?

– Departementet har bedt Bygdekinoen om å vurdere tiltak for å effektivisere driften, slik andre statlige tilskuddsmottakere har blitt pålagt.

Guttorm Petterson
Den omreisende Bygdekinoen har ennå ikke fått svar på hvor mye den vil motta i offentlig støtte i år. – Situasjonen er helt uholdbar, sier direktør Guttorm Petterson i Film & Kino.

Kino

Filmens svar på Rikskonsertene, er den blitt kalt, den ambulerende kinoen som sørger for at også de som bor langt utenfor allfarvei får se premiereaktuelle filmer på det store lerretet.

Helt siden opprettelsen i 1948 har Bygdekinoen bidratt til lappeteppet av infrastruktur i Kultur-Norge, med forestillinger i grendehus og forsamlingslokaler i mange av landets mest grisgrendte kommuner.

Da Norsk filminstitutt i fjor overtok ansvaret for å kreve inn film- og videogramavgiften, var det tverrpolitisk enighet på Stortinget om at de offentlige bevilgningene skulle sikres. Bygdekinoen driftes fortsatt av bransjeorganisasjonen Film & Kino.

Men ved inngangen til det nye året konstaterer administrerende direktør Guttorm Petterson i Film & Kino at Bygdekinoen fortsatt mangler 6,5 millioner kroner på årets budsjett.

– Vi ble forundret da vi først oppdaget at Bygdekinoen ikke var kommet med på regjeringens forslag til årets statsbudsjett. Seinere har vi i flere e-poster til Kulturdepartementet bedt om en avklaring, men uten å komme noen vei, sier Petterson.

Fakta

Bygdekinoen:

• Opprettet som Norsk Bygdekino i 1948, som en del av gjenoppbyggingen etter krigen.

• Driftes av bransjeorganisasjonen Film & Kino.

• Tilbudet består i dag av tolv omreisende kinomaskinister som årlig besøker om lag 175 bygder og tettsteder.

• Har om lag ti millioner kroner i årlige billettinntekter, men er avhengig av offentlig støtte i tillegg.

Klassekampen lørdag 1. oktober 2016, kulturseksjonen


Frykter kutt i tilbudet

Petterson er ikke i tvil om at Bygdekinoen er av stor betydning for alle nordmenn som bor utenfor bysentra og ikke har et fast kinotilbud i nærmiljøet.

– På Stortinget har det vært tverrpolitisk enighet om at Bygdekinoen er et viktig tiltak for de minste kommunene som ikke har så mye annet av kulturtilbud.

Stortingets kulturkomité forutsatte enstemmig at departementet skulle komme til en ordning med Film & Kino om den framtidige finansieringen, sier han.

Film & Kino frykter at fjorårets bevilgning på åtte millioner kroner i verste fall kan bli betydelig redusert, og at det i så fall blir nødvendig å kutte i tilbudet over hele landet.

– Vi går nå inn i et nytt år uten dekning på budsjettet for Bygdekinoen. Hvis det ender med bevilgningskutt, må vi gå til aksjon umiddelbart og avlyse planlagte forestillinger, sier Petterson.


Tar fra potten

Pengestriden bunner i et uavklart spørsmål om de framtidige pensjonsutgiftene til de ansatte ved Film & Kino skal settes opp mot finansiering av Bygdekinoen.

Dette framgår av dokumenter som Kulturdepartementet har unntatt offentlighet, men som Klassekampen har fått tilgang til fra annet hold.

Da Stortinget vedtok å overføre ansvaret for innkreving av den såkalte videogramavgiften, gjensto 90,6 millioner kroner på Film & Kinos konto.

Av dette var det meningen at 18,6 millioner kroner skulle gå til å dekke pensjonsforpliktelsene og trekkes fra pengepotten.

Først i november signaliserte departementet at restbeløpet også skulle benyttes til å dekke driften av Bygdekinoen.

Film & Kino har bedt Kommunal Landspensjonskasse (KLP) om å beregne pensjonsforpliktelsene, men denne rapporten mener departementet ikke er tilfredsstillende. Departementets saksansvarlige krever å få alt grunnlagsmaterialet utlevert, for deretter å innhente en ny ekstern vurdering.

Og der står striden fortsatt, mens Bygdekinoens tolv kinomaskinister venter på en avklaring om de skal belage seg på kutt i tilbudet eller fortsette etter planen.

– Vi ble overrasket da departementet plutselig ga beskjed om at de ville koble pensjonsutgiftene med bevilgningene til Bygdekinoen i 2017. Det har ført til betydelig usikkerhet, både for oss og for alle disse stedene som Bygdekinoen reiser rundt til over hele landet, sier Guttorm Petterson.


Usikkerheten kommer samtidig som Bygdekinoen er inne i en vekstperiode, i en tid da kinobransjen møter økende konkurranse fra strømmetjenester som Netflix og hjemmekinoanlegg. I fjor endte besøkstallet på 154.245, en økning på 25,6 prosent fra 2015.

– Veksten i besøkstall viser at Bygdekinoen slett ikke er en døende hest, men at behovet definitivt er til stede. I de mange kommuner er Bygdekinoen en av hjørnesteinene i kulturtilbudet, på linje med bibliotek og idrett, sier Petterson.

– Kunne ikke kommunene like gjerne betalt for dette tilbudet selv?

– Kommunene bidrar allerede økonomisk, i tillegg til bidrag i form av arbeidskraft og frivillige som rigger opp spillestedene og står for kiosksalg og desslike. Bygdekinoen er et stort spleiselag, påpeker han.


Sprer populærkultur

Forfatteren av boka «Bygdekinoen i Norge – En reise i utkanten av lerretet», som ble utgitt på Skald Forlag i fjor, synes det er skuffende at Kulturdepartementet ikke har avklart årets finansiering.

– I mange kommuner er bygdekinoen det eneste faste kulturtilbudet. Den fungerer som et sosialt samlingspunkt, som bare øker i popularitet fra år til år, sier forfatter og filmviter Sveinung Wålengen.

I 2014 fulgte Wålengen og fotograf Marius Nyheim Kristoffersen Bygdekinoens maskinister på deres reiser til noen av de 175 bygdene og tettstedene som får besøk hvert år.

– I begynnelsen var vi litt skuffet over at de viste mange av de samme filmene som går over alt ellers. Men det er jo nettopp noe av poenget. Det er viktig at populærkulturen ikke er forbeholdt de som bor i byen, men også er tilgjengelig for barn og ungdom ute på bygda. Samtidig er Bygdekinoen et viktig utstillingsvindu for norske filmer. Da virker det helt bakvendt å kutte i tilbudet, sier Wålengen.


Sosialt møtested

Et av de mange visningsstedene som er omtalt i boka, er Storfjord innerst i Lyngenfjorden i Troms. Foruten å være kjent for treriksrøysa på grensen til Sverige og Finland, har kommunen gjort seg bemerket med sin store satsing på Ungdommens kulturmønstring, eller Ung Kultur Møtes (UKM), som arrangementet heter i dag.

Den første mandagen i hver måned kommer Bygdekinoens maskinister og rigger opp framviseren i det lokale samfunnshuset Otertun, forteller Bente Bech, som er leder i kommunestyrets levekårsutvalg.

– Den nærmeste kinoen er i Tromsø, åtte mil unna. Det er helt uaktuelt å kjøre så langt for å gå på kino, med de veiene og vintrene vi har her hos oss. Det sier seg selv at Bygdekinoen er et kjempefint tilbud for oss som bor på bygda. Da er det trivelig stemning, alle sitter i lag og vi serverer popkorn og brus, sier Bech, er som innvalgt i kommunestyret for Tverrpolitisk Liste.

De norske filmene er populære, og i fjor var det «Kongens nei» som trakk flest folk til Otertun.

– Det kom alvorlig mange folk, også hele skoleklasser som hadde andre verdenskrig som pensum. Jeg kan selv huske mitt første besøk på bygdekinoen. Det var i 1975, for å se «Flåklypa Grand Prix». De siste årene har besøkstallene vært jevnt stigende, forteller Bech.


– Tror du Bygdekinoen kan får flere til å bosette seg i kommunen?

– Nei, det vet jeg nå ikke, men den er vel et pluss, sier Bech.

jonas.braekke@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 11. januar 2017 kl. 11.03
Fredag 20. januar 2017
Onsdagens brudd i dab-sendinger over hele landet får Direktoratet for sikkerhet og beredskap til å reagere. – Ikke akseptabelt, sier assisterende direktør Per-Kristen Brekke.
Torsdag 19. januar 2017
Etter mange år med svarte tall, økte annonseomsetningen i dagspressen med 15,7 prosent i desember. Matvarekjedenes reklamekrig gir papiravisene et uventet oppsving.
Onsdag 18. januar 2017
Kvikkas leverer nå 9000 færre aviser hver lørdag, men får betalt det samme av staten. Per Olaf Lundteigen (Sp) krever at regjeringen hever avtalen med ­selskapet.
Tirsdag 17. januar 2017
Pengepotten som Kulturdepartementet har satt av til gaveforsterkning, er halvtom allerede ved inngangen av året. Mens søknadsbunken vokser, mener kritikerne at ordningen bør avvikles.
Mandag 16. januar 2017
Ferske tall viser at det blir gitt ut ­færre bøker for barn og ungdom. Særlig taper helt nye norske barne- og ungdomsbøker terreng. Forfatter Sigbjørn Mostue ­er bekymret.
Lørdag 14. januar 2017
I 2015 ble ankenemnda til innkjøps­ordningen nedlagt. Idiotpolitikk, mener poet Øyvind Berg. Nå krever forfatterne ankemuligheten tilbake.
Fredag 13. januar 2017
Regjeringen har konkludert: Picasso-utsmykningen på Y-blokka stilles ut i det framtidige regjeringskvartalet. Carl Nesjars enke protesterer.
Torsdag 12. januar 2017
Sju poeter fra etablerte norske forlag ble nullet til innkjøpsordningen i 2016. Det opprører poet Inger Elisabeth Hansen.
Tirsdag 10. januar 2017
Flere av dem fikk ros av anmeldere, men de er blitt nullet av Kultur­rådet. I fjor ble sju diktsamlinger fra etablerte forlag veid og funnet for lette for innkjøps­ordningen.
Mandag 9. januar 2017
Britiske Julie Bindel skulle innlede på SVs kvinnekonferanse, men arrangøren trakk invitasjonen. – Jeg er ikke transfob, men en radikal, lesbisk feminist, sier Bindel selv til Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk