Lørdag 31. desember 2016
STRAMT: Forholdet mellom den russiske presidenten Vladimir Putin og hans amerikanske kollega Barack Obama nådde et nytt bunnivå da Obama torsdag utviste 35 russiske diplomater. Foto: LEXEI DRUZHININ, Sputnik, AFP/NTB scanpix
• Kjøligere forhold mellom USA og Russland • Putin vurderer å gjengjelde utvisning
Isfront mellom kjempene
Undersak

Fjær i hatten for Russland

Våpenhvilen for Syria, som trådte i kraft ved midnatt natt til i går, så fortsatt ut til å holde da Klassekampen gikk i trykken, trass meldinger om kamper både utenfor Damaskus og i Hama-provinsen.

Syria-ekspert Cecilie Hellestveit sa i går til NTB at våpenhvilen betyr at de som har ønsket regimeskifte i Syria har tapt.

– Russland og Iran har fått en tilgang til regimet i Syria som gjør at de kan ta kontroll på en helt annen måte enn tidligere. Dermed er styrke­forholdet mellom land som har blandet seg inn i Syria, endret til Assads fordel, sa hun.

Julie Wilhelmsen i Norsk utenrikspolitisk institutte (Nupi) mener også at våpenhvilen har stor betydning for styrkeforholdet mellom Russland og Vesten og at avtalen er en fjær i hatten for Russland.

– Russland har jo forsøkt, men ikke på en underdanig måte, fra september i fjor til september i år, å få til et samarbeid med USA om en plan for å bekjempe internasjonal terrorisme. Parallelt har Russland jobbet for sine egne mål: å sikre Assad-regimet og bygge en koalisjon som inkluderer Iran, Tyrkia og også Irak for å løse krisa i Syria. Det har de lyktes med. De har tatt Aleppo og fått til en avtale om evakuering derfra, sammen med Tyrkia, ikke i FN-regi. Nå snakkes det om fredsforhandlinger i Kasakhstan, ikke i Genève eller Wien. For Russland er det en seier som også gjør at Putin føler at Russland ikke står aleine, men har ryggdekning og støtte fra andre viktige makter.

Julie Wilhelmsen
SURT: Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi ser USAs utvising av russiske diplomater som nok et uttrykk for at Russland og Vesten er «i en heftig konfliktrelasjon».

USA og Russland

Torsdag varslet USAs president Barack Obama at han vil innføre en rekke straffetiltak mot Russland etter at landet skal ha forsøkt å blande seg inn i den amerikanske valgkampen i høst. Obama startet med å utvise 35 russiske diplomater og stenge to eiendommer i New York og Maryland, som ifølge USA brukes til russiske etterretningsformål. Obama har varslet at han vil iverksette flere represalier.

I går anbefalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov president Vladimir Putin å utvise 35 amerikanske diplomater som svar på de amerikanske straffetiltakene.

Putin varslet imidlertid seinere på dagen at han ikke vil utvise diplomatene, men sa samtidig at han «forbeholder seg retten» til å gjengjelde tiltakene.

Fakta

USA-Russland-konflikt:

• USAs president Barack Obama varslet torsdag kveld en rekke diplomatiske og økonomiske reaksjoner mot Russland som straff for at landet skal ha forsøkt å blande seg inn i USAs valgkamp ved hjelp av hacking.

• Obama utviste 35 russiske diplomater og har varslet flere represalier.

• I går varslet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at han har anbefalt president Vladimir Putin å utvise 35 amerikanske diplomater som svar på de amerikanske straffetiltakene.

• USAs påtroppende president Donald Trump tar lett på kritikken mot Russland og sier at han vil legge saken bak seg.

Anklages for hacking

Russland anklages for å ha påvirket presidentvalget ved å hacke Det demokratiske partiet. Både CIA og FBI har konkludert med at Russland sto bak hackingen mot Obamas og den tapende presidentkandidaten Hillary Clintons parti.

Kritiske røster i USA, blant annet nettmagasinet Intercept, har etterlyst mer konkret dokumentasjon fra amerikanske myndigheter om hva de sitter på av fakta om russisk hacking.

Russland nekter for å stå bak hackingen, og Lavrov kaller beskyldningene «grunnløse» og begrunner Russlands egne tiltak med at «vi kan selvfølgelig ikke la denne typen fornærmelser forbli ubesvart».

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sier til Klassekampen at hun ser den siste skjerpingen av forholdet mellom USA og Russland som nok et uttrykk for at Russland og USA/Vesten er i en heftig konfliktrelasjon og har vært det helt siden krisa rundt Ukraina/Krim i 2014.

Politisk valg

Wilhelmsen mener Russland ofte har vist at de er villige til å ta alle midler i bruk for å nå sine mål, og sånn sett er det ikke utenkelig at de ville kunne hacke en server for å påvirke utfallet av valget i USA.

At Russland hadde interesse av å hindre at Hillary Clinton ble valgt, mener hun også er opplagt, både fordi Clinton blir sett som en liberal hauk som støtter intervensjonspolitikk og fordi Putin mistenker henne for å ha blandet seg inn i russisk politikk da det var store demonstrasjoner mot Putin i 2011.

– Men at Russland har hatt interesse av å ramme Clinton, er ikke ensbetydende med at de har gjort det. Russland er også offisielt en varm tilhenger av ikke-innblandingspolitikk, slik at det ikke er helt rasjonelt at Putin skulle ønske slik innblanding. Men Russland er mer enn Putin, og det kan være krefter med en mindre pragmatisk agenda som står bak, med eller uten ryggdekning fra presidenten.

Wilhelmsen mener at saken må sees i lys av at Russland-kritikk står sterkt i USA.

– I det kaoset den amerikanske valgkampen ble har det vært opportunt å framstille Russland som det store problemet. Obamas utvising av 35 russiske diplomater er et politisk valg tatt i en situasjon med en sterkt Russland-kritisk opinion i USA. Den opinionen er så sterk at Obama kan velge å si at Russland har skylden uten å legge fram klare bevis. Selv er jeg ikke i stand til å vurdere om bevisene er krystallklare, men klimaet dette skjer i tilsier at man skal forholde seg kritisk.

Trump vil se framover

Donald Trump, som går på som USAs 45. president 20. januar, har hele tida markert tvil til om Russland står bak hackingen. Etter Obamas tiltak gikk han kjapt ut og sa at det er viktigere å se framover.

Utenrikskomiteen i det russiske parlamentet sa i går de avventer med å svare på Obamas utspill til de får høre hva den nye presidenten har å si om sanksjonene, ifølge NTB.

– Kan vi vente tøvær under Trump?

– Tja. Trump er nok mye mindre kritisk til Russland, men han representerer likevel et parti som favner noen av de aller mest Russland-kritiske røstene i USA, ikke minst i Kongressen. Trump vil måtte forholde seg til eget parti, og det er et åpent spørsmål hvilke saker han vil komme til å gi seg på og hvilke han vil legge tyngden på å få gjennom i den interne tautrekkingen, sier Julie Wilhelmsen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk