Lørdag 31. desember 2016
BEKYMRET: Forfatterforeningens leder Sigmund Løvåsen vil be om møter med de ulike agenturene for å høre mer om hvordan de jobber med bredden. Foto: Anniken C. Mohr
Forfatterforeningen vil følge nøye med på utviklingen av agenturfeltet framover, sier Sigmund Løvåsen:
Bekymret for bredden
Undersak

Språkdrevne romaner selger ikke

Av den enorme mengden romaner og sakprosa som utgis hvert år, er det bare en ørliten andel som kommer seg ut på verdensmarkedet og vekker utenlandske forlags interesse. Spørsmålet er hvilke bøker som har en sjanse, og hvilke som aldri blir solgt.

Even Råkil i Oslo Literary Agency sier at en bok er avhengig av å kunne snakkes om for at den skal ha en sjanse ute i verden. De bøkene som aldri får napp, er bøkene som kan karakteriseres som «silent language-driven novels without a hook», heter det på messespråket – altså tause, språkdrevne romaner uten en plottmessig krok å ta tak i.

– Det er dessverre ikke nok å skrive en anstendig bok som får anstendige kritikker og selger et anstendig antall eksemplarer, sier Råkil.

Åsfrid Hegdal, som i sommer gikk fra å lede Cappelen Damms forlagsagentur til å starte det norske avdelingskontoret til Copenhagen Literary Agency, kjenner igjen beskrivelsen av språkromanene som vanskelig lar seg selge.

På Frankfurtmessa er det lett å merke at forlagene hungrer etter noe nytt, noe som fanger tidsånden og som de ikke har lest før, forteller hun.

– Samtidig er det vanskelig å forutse hvilke bøker det plutselig oppstår en buzz rundt.

– Det er uforutsigbart?

– Ja, det er alltid vanskelig å vite hva det er som slår an. Men de personlige relasjonene veier alltid tungt. Grunnpremisset er at agenten må ha en veldig god forståelse av boka man jobber med, og det er først da man virkelig kan få til en interessevekkende pitch, sier Hegdal.

Kari Fredrikke Brænne
Odd W. Surén
Forlagenes agenturlister skal bli spissere og mer markedsorienterte. Da kan færre for­fattere bli forsøkt solgt til utlandet.

Bøker

Store endringer har skjedd på agenturfeltet i bokbransjen de siste månedene. I 2019 skal Norge være hovedland på bokmessa i Frankfurt, og som Klassekampen har skrevet om de siste ukene, satser norske forlag offensivt for å pushe norske bøker ut på verdensmarkedet.

Men ikke alle forfattere kan regne med at bøkene deres blir med til Frankfurt. For parallelt med at agenturene øker bemanningen og trapper opp virksomheten, skal antall forfattere de representerer, ned.

Tydeligst er denne utviklingen hos Aschehougs agentur, som har byttet navn til Oslo Literary Agency. De vil ikke lenger fylle listene med Aschehougs og datterforlaget Oktobers egne forfattere, men vil håndplukke de forfatterne de mener har størst potensial på et globalt marked – uavhengig av forlag. For Aschehougs og Oktobers forfattere betyr det at ikke alle lenger automatisk vil bli representert i utlandet.

Gyldendal har på sin side åpnet for at Copenhagen Literary Agency, som har eget norges­kontor, skal kunne velge seg forfattere fra deres lister. Bare én person er igjen på forlaget til å representere resten av forfatterne.

Fakta

Norsk bokeksport:

• Norge er valgt ut som hovedland under verdens største bokmesse i Frankfurt i 2019.

• I en artikkelserie setter Klassekampen søkelyset på de nye norske agenturene og litterær eksport fram mot Frankfurt 2019.

• De tre store forlagene Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal har alle gjort endringer i agenturstrukturen dette året. Aschehoug og Cappelen Damm har økt bemanningen.

Følger nøye med

Endringene har ikke gått upåaktet hen blant dem som leverer råvarene, nemlig forfatterne.

– Forfatterforeningen vil følge nøye med på denne utviklingen framover, og vil be om møter med de ulike agenturene for å høre mer om hvordan de jobber med bredden, sier leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen.

Løvåsen påpeker at det ikke har vært slik at forlagene hittil har jobbet aktivt med å selge alle forfatterskap til utlandet, men at det likevel er grunn til å følge med.

– Det vi frykter, er at fordommer om hva som selger og ikke selger i for stor grad skal styre hva forlag og agenturer presenterer for utenlandske forlag.

Løvåsen understreker likevel at Frankfurt-satsingen vil føre til en stor økning i antall oversatte titler.

– Vårt mål er at flest mulig norske forfattere skal få en mulighet når dette vinduet åpner seg, sier han.

Inne i varmen

Utenlandssalg og manglende oppfølging fra agenturets side har lenge vært et tema blant Aschehougs forfattere, forteller Kari Fredrikke Brænne, som sitter i klubben for forfatterne på Aschehoug.

Selv er hun godt fornøyd med oppfølgingen hun har fått for sine romaner. Brænne fikk tilbud om ny kontrakt da agenturet skiftet navn til Oslo Literary Agency, og følges også opp av Norla – senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Men ikke alle forfatterne er like heldige, og det er forståelig om det oppstår usikkerhet og misnøye blant forfatterne som ikke tas inn i varmen, sier hun.

– Hvis jeg ikke hadde vært så heldig å ha fått en kontrakt, tror jeg nok jeg hadde tenkt at det var ganske kjipt, sier hun.

– Samtidig står man med den nye situasjonen fritt til å skaffe seg sin egen agent på et agentur, der man tidligere var bundet opp av en kontrakt med forlaget.

Ikke salgbar utenlands

En som aldri er blitt oversatt etter 30 år som forfatter, er Odd W. Surén, som er Aschehoug-forfatter. Han har ikke fått tilbud om ny kontrakt etter at forlagsagenturet gjorde det siste hamskiftet. Surén tror skillet mellom A- og B-­laget av forfattere vil bli mer synlig etter omleggingen.

– Hvis det er slik at ikke alle lenger skal få tilbud om kontrakt, lurer jeg på hvem det er som skal være Gud her, hvem som egentlig skal skille fårene fra geitene. Det er jo umulig å vite hva som vil slå an.

På messa i Frankfurt er det gjerne de stille, språkdrevne romanene som faller gjennom, forteller agentene Klassekampen har snakket med (se undersak).

– Sett fra perspektivet til en som skriver sånne romaner, kunne jeg av økonomiske årsaker selvsagt ønsket meg at det var annerledes. Men jeg tar det ikke tungt i det hele tatt. Det var verre da Brann rykket ned for to år siden. Det tok jeg tungt, sier Surén.

astrid.hgyen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk