Lørdag 31. desember 2016
BEKYMRET: Forfatterforeningens leder Sigmund Løvåsen vil be om møter med de ulike agenturene for å høre mer om hvordan de jobber med bredden. Foto: Anniken C. Mohr
Forfatterforeningen vil følge nøye med på utviklingen av agenturfeltet framover, sier Sigmund Løvåsen:
Bekymret for bredden
Undersak

Språkdrevne romaner selger ikke

Av den enorme mengden romaner og sakprosa som utgis hvert år, er det bare en ørliten andel som kommer seg ut på verdensmarkedet og vekker utenlandske forlags interesse. Spørsmålet er hvilke bøker som har en sjanse, og hvilke som aldri blir solgt.

Even Råkil i Oslo Literary Agency sier at en bok er avhengig av å kunne snakkes om for at den skal ha en sjanse ute i verden. De bøkene som aldri får napp, er bøkene som kan karakteriseres som «silent language-driven novels without a hook», heter det på messespråket – altså tause, språkdrevne romaner uten en plottmessig krok å ta tak i.

– Det er dessverre ikke nok å skrive en anstendig bok som får anstendige kritikker og selger et anstendig antall eksemplarer, sier Råkil.

Åsfrid Hegdal, som i sommer gikk fra å lede Cappelen Damms forlagsagentur til å starte det norske avdelingskontoret til Copenhagen Literary Agency, kjenner igjen beskrivelsen av språkromanene som vanskelig lar seg selge.

På Frankfurtmessa er det lett å merke at forlagene hungrer etter noe nytt, noe som fanger tidsånden og som de ikke har lest før, forteller hun.

– Samtidig er det vanskelig å forutse hvilke bøker det plutselig oppstår en buzz rundt.

– Det er uforutsigbart?

– Ja, det er alltid vanskelig å vite hva det er som slår an. Men de personlige relasjonene veier alltid tungt. Grunnpremisset er at agenten må ha en veldig god forståelse av boka man jobber med, og det er først da man virkelig kan få til en interessevekkende pitch, sier Hegdal.

Kari Fredrikke Brænne
Odd W. Surén
Forlagenes agenturlister skal bli spissere og mer markedsorienterte. Da kan færre for­fattere bli forsøkt solgt til utlandet.

Bøker

Store endringer har skjedd på agenturfeltet i bokbransjen de siste månedene. I 2019 skal Norge være hovedland på bokmessa i Frankfurt, og som Klassekampen har skrevet om de siste ukene, satser norske forlag offensivt for å pushe norske bøker ut på verdensmarkedet.

Men ikke alle forfattere kan regne med at bøkene deres blir med til Frankfurt. For parallelt med at agenturene øker bemanningen og trapper opp virksomheten, skal antall forfattere de representerer, ned.

Tydeligst er denne utviklingen hos Aschehougs agentur, som har byttet navn til Oslo Literary Agency. De vil ikke lenger fylle listene med Aschehougs og datterforlaget Oktobers egne forfattere, men vil håndplukke de forfatterne de mener har størst potensial på et globalt marked – uavhengig av forlag. For Aschehougs og Oktobers forfattere betyr det at ikke alle lenger automatisk vil bli representert i utlandet.

Gyldendal har på sin side åpnet for at Copenhagen Literary Agency, som har eget norges­kontor, skal kunne velge seg forfattere fra deres lister. Bare én person er igjen på forlaget til å representere resten av forfatterne.

Fakta

Norsk bokeksport:

• Norge er valgt ut som hovedland under verdens største bokmesse i Frankfurt i 2019.

• I en artikkelserie setter Klassekampen søkelyset på de nye norske agenturene og litterær eksport fram mot Frankfurt 2019.

• De tre store forlagene Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal har alle gjort endringer i agenturstrukturen dette året. Aschehoug og Cappelen Damm har økt bemanningen.

Følger nøye med

Endringene har ikke gått upåaktet hen blant dem som leverer råvarene, nemlig forfatterne.

– Forfatterforeningen vil følge nøye med på denne utviklingen framover, og vil be om møter med de ulike agenturene for å høre mer om hvordan de jobber med bredden, sier leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen.

Løvåsen påpeker at det ikke har vært slik at forlagene hittil har jobbet aktivt med å selge alle forfatterskap til utlandet, men at det likevel er grunn til å følge med.

– Det vi frykter, er at fordommer om hva som selger og ikke selger i for stor grad skal styre hva forlag og agenturer presenterer for utenlandske forlag.

Løvåsen understreker likevel at Frankfurt-satsingen vil føre til en stor økning i antall oversatte titler.

– Vårt mål er at flest mulig norske forfattere skal få en mulighet når dette vinduet åpner seg, sier han.

Inne i varmen

Utenlandssalg og manglende oppfølging fra agenturets side har lenge vært et tema blant Aschehougs forfattere, forteller Kari Fredrikke Brænne, som sitter i klubben for forfatterne på Aschehoug.

Selv er hun godt fornøyd med oppfølgingen hun har fått for sine romaner. Brænne fikk tilbud om ny kontrakt da agenturet skiftet navn til Oslo Literary Agency, og følges også opp av Norla – senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Men ikke alle forfatterne er like heldige, og det er forståelig om det oppstår usikkerhet og misnøye blant forfatterne som ikke tas inn i varmen, sier hun.

– Hvis jeg ikke hadde vært så heldig å ha fått en kontrakt, tror jeg nok jeg hadde tenkt at det var ganske kjipt, sier hun.

– Samtidig står man med den nye situasjonen fritt til å skaffe seg sin egen agent på et agentur, der man tidligere var bundet opp av en kontrakt med forlaget.

Ikke salgbar utenlands

En som aldri er blitt oversatt etter 30 år som forfatter, er Odd W. Surén, som er Aschehoug-forfatter. Han har ikke fått tilbud om ny kontrakt etter at forlagsagenturet gjorde det siste hamskiftet. Surén tror skillet mellom A- og B-­laget av forfattere vil bli mer synlig etter omleggingen.

– Hvis det er slik at ikke alle lenger skal få tilbud om kontrakt, lurer jeg på hvem det er som skal være Gud her, hvem som egentlig skal skille fårene fra geitene. Det er jo umulig å vite hva som vil slå an.

På messa i Frankfurt er det gjerne de stille, språkdrevne romanene som faller gjennom, forteller agentene Klassekampen har snakket med (se undersak).

– Sett fra perspektivet til en som skriver sånne romaner, kunne jeg av økonomiske årsaker selvsagt ønsket meg at det var annerledes. Men jeg tar det ikke tungt i det hele tatt. Det var verre da Brann rykket ned for to år siden. Det tok jeg tungt, sier Surén.

astrid.hgyen.meyer@klassekampen.no

Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.
Fredag 8. juni 2018
Sendingene til Radio Latin-Amerika blir forstyrret av kanaler fra Sverige. Men staten vil ikke gjøre noe med det.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk