Klassekampen.no
Fredag 30. desember 2016
Upålitelig: Solceller kan i teorien gi mye energi, men fordi det bare er lyst halve døgnet blir ikke effekten så stor. Her fra et moteshow på Gemasolar-anlegget i Fuentes de Andalucia i Spania. foto: christina quicler, afp/ntb scanpix
Kapasiteten i fornybar energi er ikke så stor som mange skal ha det til.
Effektiv energi

I januar kommer denne overskriften til å stå på trykk i enten Aftenposten eller Teknisk Ukeblad: «Halvparten av all ny energiproduksjon i 2016 var fornybar». Grunnen til at dette kan spås med rimelig sikkerhet er at de har hatt samme overskrift på nyåret hvert år de siste årene, omtrent som Dagbladet og magefettet. Problemet er at overskriften ikke holder hva den lover.

Feilen som de fleste journalister gjør, er at de ikke skjønner forskjell på installert effekt som måles i watt og produsert energi som måles i watt-timer. Målt i effekt var kanskje 50 prosent av effekten installert i fornybare energikilder som sol og vind – men målt i energi er historien en annen.

Problemet er at de færreste av oss har noe forhold til hvordan elektrisitet lages. Men de fleste av oss kjenner ganske godt til hvordan elektrisitet brukes, og prinsippet er det samme. Alle installasjoner som lager strøm har en installert effekt, akkurat som apparater som bruker strøm. Vannkokeren på kjøkkenet mitt har en effekt på 2400 watt, og for å koke kaffe nok til å skrive denne teksten sto den på i halvannet minutt og brukte en energimengde på 60-watttimer. Jeg sitter ikke så mye på kjøkkenet og drikker kaffe, så la oss si jeg koker opp vann 17 ganger i løpet av året. Det gjør at jeg bruker én kilowattime (kWh) på kaffekoking i løpet av året.

Så kan jeg se på lyspæra over hodet mitt. Miljøvennlig og selvgod som jeg er står det selvsagt en sparepære i kjøkkenlampa, og den har en effekt på bare elleve watt. Under en tohundrededel av vannkokeren, men allikevel trekker den flere kilowattimer gjennom året. Hvorfor det? Jo, fordi jeg ikke bare er miljøvennlig og selvgod, men også en slabbedask som glemmer å skru av lyset på kjøkkenet når jeg går til sengs eller drar på jobb. Jeg vil gjette på at den pæra står på ni av årets tolv måneder, noe som i tilfellet gjør at den bruker 72 kWh i året.

Om så Aftenposten skulle laget en energireportasje fra kjøkkenet mitt, ville overskriften blitt noe sånt som: «Øystein Heggdal bruker 200 ganger mer strøm på å koke vann enn til belysning». Men det stemmer ikke: Jeg bruker faktisk 72 ganger mer strøm på belysning enn jeg gjør på vannkoking.

For det er her så mange går seg vill. Effekt er ikke energi. Og det blir fryktelig feil når det kommer til fornybar energi. For vindmøller og solceller er litt som vannkokeren min; når vi bare ser på installert effekt høres det veldig imponerende ut. I fjor kom halvparten av all ny effekt i strømproduksjon fra fornybare kilder, der vind var størst med 64 gigawatt (GW) og sol på en god andreplass med 59 GW. Men på grunn av fenomenet som heter natt, og værets lunefullhet, så kommer ikke disse wattene til å kunne ganges med så fryktelig mange timer i året.

For alle energislag har vi regnet ut det som kalles en kapasitetsfaktor, som betegner hva energikilden faktisk produserer i året, delt på hva den kunne ha levert om den gikk for full hornmusikk hele året.

For solceller ligger kapasitetsfaktoren nå på 15 prosent, og for vindmøller ligger den på 25 prosent (i Norge ligger den på 32 prosent for vind). På grunn av at vann, kull og gasskraftverk ofte varierer effekten igjennom dagen for å matche forbruket, har de veldig varierende kapasitetsfaktorer, mellom 40 og 60 prosent. Soleklart høyeste kapasitetsfaktor har kjernekraftverk på over 90 prosent.

Så heldigvis, for klimaets skyld, ble også kjernekraftverk koblet opp til strømnettet i 2015, totalt på 9,4 GW. På grunn av kjernekraftens ekstremt høye kapasitetsfaktor vil de ti reaktorene levere 71 TWh, nesten like mye strøm som solcellene vil produsere (78 TWh). Vind klokker inn på omtrent det dobbelte i produksjon med 140 TWh.

Poenget med denne regneøvelsen er at vi er nødt til å lære oss disse begrepene og kjenne til dem om vi skal skille snørr og barter i debatten. Vi må måle på hva som faktisk blir levert av varen som vi er interessert i å kjøpe, i dette tilfellet watt-timer. Hvor mye effekt som installeres er egentlig helt likegyldig. Jeg kan fylle opp kjøkkenet mitt med vannkokere, pizzaovner og brødbakemaskiner, men mest sannsynlig så er det den lille pæra over hodet mitt som kommer til å dra kilowattimene.

oystein.heggdal@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 18. januar 2017 kl. 13.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk