Fredag 30. desember 2016
Løper løpsk: Kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen vil gjerne likebehandle tros- og livssynssamfunn, men mener dagens finansieringsordning gjør at de ikke har råd.
Støtte til ulike tros- og livssynssamfunn gir kjempesmell i budsjettene for kommunene
For dyrt å finansiere tro
Mette Gundersen
ØKER: Utgifter til tros- og livssynssamfunn koster kommunene flere hundre millioner. Oslo forventer å måtte øke tilskuddene til andre trossamfunn med 112 millioner kroner fra 2015 til 2030.

RELIGION

Medlemsmassen i Den norske kirke er lavere enn noen gang. Mens 73 prosent er medlem på landsbasis, er det bare rundt halvparten av Oslos befolkning som er medlemmer av Kirka.

Samtidig øker antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kraftig i hovedstaden. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 23 prosent av Oslos befolkning er registrert i forsamlinger utenfor Den norske kirke mot 12 prosent i landet for øvrig.

Fakta

Tros- og livssynsstøtte:

• Kommunenes lovpålagte ansvar for kirkene omfatter blant annet utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til gravplasser, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist, kantor ved hver kirke og daglig leder av kirkelig fellesråd.

• Disse utgiftene brukes som beregningsgrunnlag for det kommunen må betale per medlem i andre trossamfunn.

• Utgifter til gravplasser og særskilt oppussing holdes utenom beregningsgrunnlaget.

Kilde: Kirkeloven § 15 og Oslo kommune


Øker hvert år

Dette byr på store utfordringer for Oslo kommune. Kommunene er lovpålagt å dekke Den norske kirkes utgifter til blant annet bygging, drift og vedlikehold av kirkebygg.

Med noen unntak deles de totale kirkeutgiftene på antall kirkemedlemmer. Det utløser tilsvarende i støtte til hver registrerte humanetiker, muslim og katolikk. I år har stykkprisen i Oslo vært 506 kroner.

– Selv om medlemstallet i kirka faller, kan vi ikke kutte tilskuddene tilsvarende, sier kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen.

Hun frykter at utgiftene vil løpe løpsk i årene som kommer. Byråden har gjort et forsiktig anslag som forutsetter at utgiftene til kirka fortsetter på dagens nivå. Anslaget viser at Oslo hvert år må øke tilskuddene til kirke og trossamfunn. I 2030 vil utgiftene ha økt med 112 millioner og ha en totalramme på 362 millioner (se graf).

– Dersom kirka i framtida skal finansieres på akkurat samme måte som i dag, blir utgiftene våre høyere fordi innbyggertallet øker og det blir flere trossamfunn, sier Hansen.

For henne er det viktig å likebehandle trossamfunnene.

– Men skal vi ha råd til det, må finansieringsordningen endres, sier Hansen.

Nå vil hun at flere kommunepolitikere kommer på banen og debatterer effekten av tros- og livssynspolitikken på kommunenivå.


– Naturlig å involvere KS

Nestleder i Kommunenes sentralforbund (KS) Mette Gundersen er opptatt av samme problemstilling. Hun mener det er naturlig at kommuneøkonomi blir et tema når regjeringen skal legge fram et forslag til en helhetlig tros- og livssynslov på nyåret. Så langt er det bare tros- og livssynssamfunn som er blitt invitert når regjeringen har invitert til dialog om den nye loven.

– Det er helt naturlig at KS og representanter fra kommunesektoren er med i et sånt arbeid. Det er ingen tvil om at kirkebygg og andre tjenester knyttet til kirke er en stor forpliktelse for kommunesektoren, sier hun til Klassekampen.

Gundersen er også gruppeleder for Arbeiderpartiet i Kristiansand. De har utfordringer som likner på dem i Oslo fordi kommunen har et stort antall frimenigheter. I fjor betalte de 663 kroner per registrerte medlem i og utenfor Den norske kirke.

Gundersen ble overrasket da hun i forbindelse med budsjettforberedelsene fant ut at skillet mellom kirke og stat som trer inn fra nyttår, ikke medfører noen forandringer i kommunenes finansieringsforpliktelser.

– I Kristiansand har vi gjort store investeringer i oppgradering av kirkebygg som en del av en statlig tiltakspakke mot ledighet. Det medførte økte kommunale utgifter til de andre trossamfunnene, sier hun.


Direktør i kirkerådet Jens Petter Johnsen sier til Klassekampen at de mener det bør opprettes et kirkearkitektonisk fond som bidrar til vedlikehold av gamle kirker fordi det er en stor belastning på det kommunale systemet. Men kirka vil ikke fjerne alt ansvaret for kirkebygg fra kommunene.

– Kirkemøtet har gjort et vedtak hvor vi ønsker en fortsatt statlig og kommunal finansiering. Fra kirkas side er det et ønske om fortsatt nær tilknytning til kommunene i form av finansiering. Det har historiske grunner, og det har aktuelle grunner. Kirkebygg og lokalbefolkning har ofte en tett forbindelse og en nær relasjon, sier Johnsen.

aseb@klassekampen.no


Mandag 27. mars 2017
REVERS: Alle kommuner og fylker som er blitt slått sammen, skal få full angrerett, varsler Trygve Slagsvold Vedum.
Lørdag 25. mars 2017
VIKTIG: Fleire feminist-veteranar slår ring rundt den omstridde kontantstøtta.
Fredag 24. mars 2017
EXIT: 395 norske statsborgere ­emigrerte til fire muslimske land i 2015. – Alle innvandrere bør tenke på utgangs­strategier, sier skribent.
Torsdag 23. mars 2017
REVERS: Regjeringen vil hasteutnevne fylkesmenn i de nye regionene før sommeren. Men hvis Ap vinner valget, er det ikke sikkert de noensinne får bli fylkesmenn, sier Helga Pedersen.
Onsdag 22. mars 2017
NYE TIDER: Sist Senterpartiet satt i regjering med Arbeiderpartiet, var EØS-avtalen fredet. Det går ikke denne gangen, tror Ola Borten Moe.
Tirsdag 21. mars 2017
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.
Mandag 20. mars 2017
UKULTUR: Audun Lysbakkens plan er å tvinge Frp til å diskutere økonomi framfor kultur. – Valgkampen skal ikke handle om Kvikklunsj og juletrær, men om de økende sosiale forskjellene, sier SV-lederen.
Lørdag 18. mars 2017
SPRENGKRAFT: Ei rekkje delegatar arbeider no for at SV skal utvide si liste over hovudkrav med eitt punkt: kamp for atomvåpenforbod. SV-leiinga avviser ikkje kravet.
Fredag 17. mars 2017
BOOST: Elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag, viser ny forskning fra NTNU.
Torsdag 16. mars 2017
KAMP: SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski vil forby omskjæring av guttebarn. Lederduoen Audun Lysbakken og Snorre Valen advarer mot forslaget.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk