Fredag 30. desember 2016
Løper løpsk: Kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen vil gjerne likebehandle tros- og livssynssamfunn, men mener dagens finansieringsordning gjør at de ikke har råd.
Støtte til ulike tros- og livssynssamfunn gir kjempesmell i budsjettene for kommunene
For dyrt å finansiere tro
Mette Gundersen
ØKER: Utgifter til tros- og livssynssamfunn koster kommunene flere hundre millioner. Oslo forventer å måtte øke tilskuddene til andre trossamfunn med 112 millioner kroner fra 2015 til 2030.

RELIGION

Medlemsmassen i Den norske kirke er lavere enn noen gang. Mens 73 prosent er medlem på landsbasis, er det bare rundt halvparten av Oslos befolkning som er medlemmer av Kirka.

Samtidig øker antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kraftig i hovedstaden. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 23 prosent av Oslos befolkning er registrert i forsamlinger utenfor Den norske kirke mot 12 prosent i landet for øvrig.

Fakta

Tros- og livssynsstøtte:

• Kommunenes lovpålagte ansvar for kirkene omfatter blant annet utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til gravplasser, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist, kantor ved hver kirke og daglig leder av kirkelig fellesråd.

• Disse utgiftene brukes som beregningsgrunnlag for det kommunen må betale per medlem i andre trossamfunn.

• Utgifter til gravplasser og særskilt oppussing holdes utenom beregningsgrunnlaget.

Kilde: Kirkeloven § 15 og Oslo kommune

Øker hvert år

Dette byr på store utfordringer for Oslo kommune. Kommunene er lovpålagt å dekke Den norske kirkes utgifter til blant annet bygging, drift og vedlikehold av kirkebygg.

Med noen unntak deles de totale kirkeutgiftene på antall kirkemedlemmer. Det utløser tilsvarende i støtte til hver registrerte humanetiker, muslim og katolikk. I år har stykkprisen i Oslo vært 506 kroner.

– Selv om medlemstallet i kirka faller, kan vi ikke kutte tilskuddene tilsvarende, sier kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen.

Hun frykter at utgiftene vil løpe løpsk i årene som kommer. Byråden har gjort et forsiktig anslag som forutsetter at utgiftene til kirka fortsetter på dagens nivå. Anslaget viser at Oslo hvert år må øke tilskuddene til kirke og trossamfunn. I 2030 vil utgiftene ha økt med 112 millioner og ha en totalramme på 362 millioner (se graf).

– Dersom kirka i framtida skal finansieres på akkurat samme måte som i dag, blir utgiftene våre høyere fordi innbyggertallet øker og det blir flere trossamfunn, sier Hansen.

For henne er det viktig å likebehandle trossamfunnene.

– Men skal vi ha råd til det, må finansieringsordningen endres, sier Hansen.

Nå vil hun at flere kommunepolitikere kommer på banen og debatterer effekten av tros- og livssynspolitikken på kommunenivå.

– Naturlig å involvere KS

Nestleder i Kommunenes sentralforbund (KS) Mette Gundersen er opptatt av samme problemstilling. Hun mener det er naturlig at kommuneøkonomi blir et tema når regjeringen skal legge fram et forslag til en helhetlig tros- og livssynslov på nyåret. Så langt er det bare tros- og livssynssamfunn som er blitt invitert når regjeringen har invitert til dialog om den nye loven.

– Det er helt naturlig at KS og representanter fra kommunesektoren er med i et sånt arbeid. Det er ingen tvil om at kirkebygg og andre tjenester knyttet til kirke er en stor forpliktelse for kommunesektoren, sier hun til Klassekampen.

Gundersen er også gruppeleder for Arbeiderpartiet i Kristiansand. De har utfordringer som likner på dem i Oslo fordi kommunen har et stort antall frimenigheter. I fjor betalte de 663 kroner per registrerte medlem i og utenfor Den norske kirke.

Gundersen ble overrasket da hun i forbindelse med budsjettforberedelsene fant ut at skillet mellom kirke og stat som trer inn fra nyttår, ikke medfører noen forandringer i kommunenes finansieringsforpliktelser.

– I Kristiansand har vi gjort store investeringer i oppgradering av kirkebygg som en del av en statlig tiltakspakke mot ledighet. Det medførte økte kommunale utgifter til de andre trossamfunnene, sier hun.

Direktør i kirkerådet Jens Petter Johnsen sier til Klassekampen at de mener det bør opprettes et kirkearkitektonisk fond som bidrar til vedlikehold av gamle kirker fordi det er en stor belastning på det kommunale systemet. Men kirka vil ikke fjerne alt ansvaret for kirkebygg fra kommunene.

– Kirkemøtet har gjort et vedtak hvor vi ønsker en fortsatt statlig og kommunal finansiering. Fra kirkas side er det et ønske om fortsatt nær tilknytning til kommunene i form av finansiering. Det har historiske grunner, og det har aktuelle grunner. Kirkebygg og lokalbefolkning har ofte en tett forbindelse og en nær relasjon, sier Johnsen.

aseb@klassekampen.no

Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk