Torsdag 29. desember 2016
AVTALE: Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan håper at den nyinngåtte våpenhvileavtalen kan være ett steg nærmere fred i Syria. Foto: OZAN KOSE, AFP/NTB SCANPIX
• Russland og Tyrkia enige om våpenhvile • Kan åpne for fredsforhandlinger i januar
Håp om fredsforhandlinger
Bashar al-Assad
URO: Mens Russland og Tyrkia er enige om en våpenhvileavtale for hele Syria, regner bombene over IS-kontrollerte Deir al-Zor.

syria

Tyrkia og Russland inngikk i går en våpenhvileavtale for hele Syria. Etter planen skulle den ha startet i natt, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.

Den gjelder ikke angrep mot «terrorgrupper», men nyhetsbyrået sier ingenting om hvilke grupper som defineres som terrorgrupper.

Tyrkia er inne i Syria og bomber grupper fra Den islamske staten (IS) samt kurdiske grupper, som Tyrkia hevder er «terrorgrupper» tilknyttet Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Fakta

Krigen i Syria:

• I går ble Russland og Tyrkia enige om en våpenhvile, som skal gjelde for hele Syria. Avtalen skal ha trådd i kraft i natt.

• Den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights melder om bombeangrep mot Deir al-Zor, som kontrolleres av Den islamske staten. Minst 22 mennesker er drept, deriblant ti barn.

• Dersom våpenhvilen holder, vil fredsforhandlingene starte i slutten av januar i Kasakhstans hovedstad Astana.

Vil ha med flere land

Planen er at dersom våpenhvilen holder, skal den legge grunn for fredsforhandlinger mellom det syriske regimet og opposisjonen. Forhandlingene skal begynne en gang i slutten av januar og finne sted i Kasakhstans hovedstad Astana.

Russland og Tyrkia vil lede forhandlingene og stille seg som garantister for fredsprosessen. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har krevd at både Qatar og Saudi-Arabia skal inviteres til samtalene.

Da Klassekampen gikk i trykken var ikke våpenhvileavtalen bekreftet fra offentlig hold.

London-baserte Syrian Observatory for Human Right (SOHR) hevder at flere uidentifiserte fly bombet landsbyen Hajna natt til i går. Minst 22 sivile skal ha blitt drept, av disse ti barn. Deir al-Zor er kontrollert av IS og vil dermed ikke omfattes av våpenhvilen. Etter at regimehæren, sammen med Russland og sjiamuslimske militser, gjenerobret Øst-Aleppo har maktbalansen i Syria gått kraftig i president Bashar al-Assads favør.

Endelig militær seier

Tyrkia, som sammen med Qatar og Saudi-Arabia har støttet opprørerne og stått fast ved kravet om at Assad må gå, led et enormt nederlag i Aleppo.

Skulle de se på nederlaget som avgjørende, kan det bety at opprørerne ikke lenger får like mye hjelp som tidligere.

Det kan gjøre det enklere for Assad å tro at han kan sikre seg en endelig militær seier og alene sette betingelsene for postkrigs Syria. Det står nå om hvordan partene i konflikten vurderer sine forhandlingskort.

Klassekampen har tidligere snakket med militante som tydelig sier at ingen i den politiske opposisjonen, som befinner seg i Tyrkia, har kontroll over det som skjer på bakken.

Militante grupper kan velge å slå seg sammen med Fatah al-Sham, tidligere al-Qa’ida tilknyttede Nusrafronten, eller til og med IS. Sånn sett kan krigen i Syria være på vei mot ytterligere radikalisering av militante grupper.

Vesten støtter IS

Under en pressekonferanse tirsdag hevdet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at han har bevis for at den USA-ledete koalisjonen støtter IS. Han sa også at Vesten støtter den kurdiske YPG-militsen og partiet PYD i Syria.

– Vi har bevis med bilder og videoer av Vestens støtte til IS og til kurdiske terrorgrupper, sa han.

Det er en utbredt oppfatning blant mange analytikere i Midtøsten at USA står bak IS.

Målet er å splitte Midtøstens store land i mindre betydningsløse etniske stater og slik sikre seg total kontroll over ressursene i regionen, hevder mange analytikere.

USA avfeier Erdogans anklager som «latterlige». USA og Europa har tidligere anklaget Tyrkia for å støtte IS i Syria, men også Tyrkia har avfeid anklagene som løgn. amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk