Torsdag 29. desember 2016
Kjent forfatter, ukjent salg: Karl Ove Knausgård har fått en eventyrlig mottakelse i USA, men ingen vet nøyaktig hvor mye han har solgt. Her er han fotografert i New York i mai i år i forbindelse med en bokfestival. FOTO: THOMAS NILSSON, VG/NTB Scanpix
Utenlandssuksess til tross – Norge er trolig det landet der Knausgårds «Min kamp»-bøker har solgt mest:
Muligens en bestselger
Even Råkil
Karl Ove Knausgård er blitt et fenomen også utenfor Norge. Men hvor mye han faktisk har solgt i Storbritannia og USA, er det tilsynelatende ingen som vet.

BOKPUSHERNE TRAPPER OPP

Norske avislesere er blitt rikelig forsynt med reportasjer om Karl Ove Knausgårds USA-suksess de siste årene. Amerikanske kritikere har sammenliknet ham med Leo Tolstoj den ene dagen, med Marcel Proust den neste.

Så langt har fem av de seks bøkene utkommet i USA og i Storbritannia, og for hver lansering har sirkuset, bokturneene og publikumstilstrømningen vokst seg litt større, skal man tro rapportene som strømmer hjem til gamlelandet. Etter det første besøket i en glissen bokhandel på New Yorks 10th Avenue i 2012, er Knausgård blitt så populær at han kunne fylle New York Public Librarys største hall under lanseringen av den tredje boka i 2014. Overalt hvor han gikk i disse dagene, var han omringet av litterater, skrev Wall Street Journal etter besøket.

Året etter hadde snøballen rullet enda et stykke videre: «Alle arrangementer han har deltatt på, har vært utsolgt», skrev Knausgårds norske forlag Oktober hjem etter lanseringsturneen av fjerde bok våren 2015.

Til arrangementet i San Francisco hadde 1200 personer sikret seg billett. I New York fylte 800 frammøtte lokalet for å høre ham.

Suksessen er et ubestridelig faktum. Men hvordan har det gått med salget?

Fakta

Norsk bokeksport:

• I en artikkelserie setter Klassekampen søkelyset på de nye norske agenturene og litterær eksport fram mot Frankfurt 2019.

• Noen av de mest innbringende norske forfatternes rettigheter håndteres i dag av utenlandske agenter.

• Karl Ove Knausgård, Linn Ullmann og Åsne Seierstad er representert av den amerikanske superagenten Andrew Wylie, mens Jo Nesbø er i stallen til svenske Salomonsson Agency.

Svarer ikke om salg

– Hvor mange bøker han har solgt utenlands? Det har jeg faktisk ikke koll på, sier Even Råkil i Oslo Literary Agency (OLA).

Hans agentur sitter ennå på flesteparten av rettighetene til «Min kamp»-bøkene, selv om Knausgård meldte overgang til den amerikanske superagenten Wylie i 2013. De fleste kontraktene var allerede da blitt tegnet og har en varighet på mellom sju og ti år. Derfor er det fremdeles Råkils kontor som vil forvalte rettighetene i en god del år framover.

– Men du vet ikke hvor mye han har solgt?

– Det er mulig å finne ut av det, men da må jeg inn i detaljene i alle royaltyrapportene som kommer inn. Det er et stort arbeid, sier Råkil til Klassekampen.

Heller ikke Oktober tør å anslå noen tall for Knausgårds utenlandssalg. Som hos OLA får vi vite at det sikkert er mulig å innhente tallene, men at det vil ta tid. Ingen har så langt regnet på det her i Norge.

Etter det Klassekampen erfarer, har Wylie sjelden for vane å lekke salgstall til pressen. Og etter gjentatte, mislykkede forsøk på å nå fram til Knausgårds kontaktperson hos Wylie på telefon og e-post over to dager, har vi ennå ikke fått napp. Heller ikke hos Knausgårds amerikanske forlag lykkes vi med å lirke ut noen tall.

Kort visitt på listene

En god indikator på hvor godt en bok har gjort det eller ikke, er om den har fått innpass på New York Times’ eksklusive bestselgerliste. Til denne innhentes tall fra tusenvis av bokhandlere over hele USA, både for fysiske og digitale utgivelser, og den er derfor blant de mer nøyaktige gjenspeilingene av litterært salg i Statene.

Og da «Min kamp 1» utkom i USA, gjorde den en kort visitt på lista – i én uke. Da pocket­utgaven utkom, lå den opp på lista i fire uker til. Også tredje, fjerde og femte bok har hatt ukekorte gjesteopptredener på lista. Men til sammenlikning holdt den amerikanske pocketutgaven av «Ut og stjæle hester» av Per Petterson stand på lista i 24 uker da den ble USA-lansert for åtte år siden. Og Åsne Seierstads «Bokhandleren i Kabul» lå der enda lenger – i hele 44 uker i perioden mellom 2004 og 2006.

Jo Nesbø har også vært fast inventar på lista i lange perioder og stiller i en egen særklasse – på verdensbasis har han solgt 28 millioner bøker på mer enn 50 språk, skrev Dagens Næringsliv i januar.

I amerikanske medier er salgstallene som oppgis for Knausgårds «Min kamp»-­bøker sprikende. Sommeren 2014, få måneder etter at han hadde fylt New York Public Librarys største sal med lesere og fått massiv omtale i amerikanske medier, skrev The New York Review of Books at de tre bøkene som da var utkommet, hadde solgt i 32.000 eksemplarer i USA og 22.000 i Storbritannia.

De tallene hadde journalist Tim Parks hentet ut ved å «plage venner» som jobber i bedrifter som holder seg med det dyre abonnementet på Nielsen BookScan.

I mai i år skrev det amerikanske magasinet New Republic at Knausgård har solgt godt over 200.000 eksemplarer i USA, men det var ikke oppgitt kilde i saken. I Storbritannia rapporterte avisa The Telegraph om 100.000 solgte bøker per februar.

Mye tyder på at Norge er det landet Knausgård har solgt desidert best i, til tross for at vi ikke er flere enn fem millioner innbyggere. Her har opplaget på «Min kamp»-­bøkene stanset på svimlende 480.000 eksemplarer. Også i Sverige og Danmark skal han ha solgt i flere hundre tusen eksemplarer.

Var usikre på potensialet

Sikkert er det at den store Knausgård-suksessen har vært en vekker for norske agenturer, som siden i sommer har rustet opp og omorganisert seg for å stille godt forberedt til bokmessa i Frankfurt i 2019, der Norge skal være hovedland.

Even Råkil i Oslo Literary Agency legger ikke skjul på at norske suksessforfatteres overgang til internasjonale agenter er en viktig del av drivkraften til at de nylig doblet antall ansatte. I tillegg til Knausgård er Åsne Seierstad, Jo Nesbø og Linn Ullmann blant forfatterne som har skaffet seg utenlandske agenter. Neste gang en norsk forfatter slår gjennom på verdensmarkedet, håper Råkil han eller hun er representert av en norsk agent.

– Hadde dere forutsett Knausgårds suksess?

– Jeg må innrømme at da vi først fikk «Min kamp»-prosjektet presentert, var vi veldig usikre på hva vi kunne gjøre internasjonalt. Omfanget av prosjektet, og det at Knausgård på det tidspunktet ikke var veldig kjent ute i verden, gjorde at det ikke føltes selvsagt at dette skulle fungere. Men kombinasjonen av strålende og original litteratur viste seg jo å være nok i seg selv. Det er bøkenes kvalitet og egenart som gjør at dette har fungert så flott ute i verden.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.
Lørdag 13. mai 2017
Norge kan ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med filmen «Snømannen» hvert år, ifølge en ny rapport. Til uka skal Norsk filminstitutt prøve å lokke til seg produsenter i Cannes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk