Torsdag 29. desember 2016
Kjent forfatter, ukjent salg: Karl Ove Knausgård har fått en eventyrlig mottakelse i USA, men ingen vet nøyaktig hvor mye han har solgt. Her er han fotografert i New York i mai i år i forbindelse med en bokfestival. FOTO: THOMAS NILSSON, VG/NTB Scanpix
Utenlandssuksess til tross – Norge er trolig det landet der Knausgårds «Min kamp»-bøker har solgt mest:
Muligens en bestselger
Even Råkil
Karl Ove Knausgård er blitt et fenomen også utenfor Norge. Men hvor mye han faktisk har solgt i Storbritannia og USA, er det tilsynelatende ingen som vet.

BOKPUSHERNE TRAPPER OPP

Norske avislesere er blitt rikelig forsynt med reportasjer om Karl Ove Knausgårds USA-suksess de siste årene. Amerikanske kritikere har sammenliknet ham med Leo Tolstoj den ene dagen, med Marcel Proust den neste.

Så langt har fem av de seks bøkene utkommet i USA og i Storbritannia, og for hver lansering har sirkuset, bokturneene og publikumstilstrømningen vokst seg litt større, skal man tro rapportene som strømmer hjem til gamlelandet. Etter det første besøket i en glissen bokhandel på New Yorks 10th Avenue i 2012, er Knausgård blitt så populær at han kunne fylle New York Public Librarys største hall under lanseringen av den tredje boka i 2014. Overalt hvor han gikk i disse dagene, var han omringet av litterater, skrev Wall Street Journal etter besøket.

Året etter hadde snøballen rullet enda et stykke videre: «Alle arrangementer han har deltatt på, har vært utsolgt», skrev Knausgårds norske forlag Oktober hjem etter lanseringsturneen av fjerde bok våren 2015.

Til arrangementet i San Francisco hadde 1200 personer sikret seg billett. I New York fylte 800 frammøtte lokalet for å høre ham.

Suksessen er et ubestridelig faktum. Men hvordan har det gått med salget?

Fakta

Norsk bokeksport:

• I en artikkelserie setter Klassekampen søkelyset på de nye norske agenturene og litterær eksport fram mot Frankfurt 2019.

• Noen av de mest innbringende norske forfatternes rettigheter håndteres i dag av utenlandske agenter.

• Karl Ove Knausgård, Linn Ullmann og Åsne Seierstad er representert av den amerikanske superagenten Andrew Wylie, mens Jo Nesbø er i stallen til svenske Salomonsson Agency.

Svarer ikke om salg

– Hvor mange bøker han har solgt utenlands? Det har jeg faktisk ikke koll på, sier Even Råkil i Oslo Literary Agency (OLA).

Hans agentur sitter ennå på flesteparten av rettighetene til «Min kamp»-bøkene, selv om Knausgård meldte overgang til den amerikanske superagenten Wylie i 2013. De fleste kontraktene var allerede da blitt tegnet og har en varighet på mellom sju og ti år. Derfor er det fremdeles Råkils kontor som vil forvalte rettighetene i en god del år framover.

– Men du vet ikke hvor mye han har solgt?

– Det er mulig å finne ut av det, men da må jeg inn i detaljene i alle royaltyrapportene som kommer inn. Det er et stort arbeid, sier Råkil til Klassekampen.

Heller ikke Oktober tør å anslå noen tall for Knausgårds utenlandssalg. Som hos OLA får vi vite at det sikkert er mulig å innhente tallene, men at det vil ta tid. Ingen har så langt regnet på det her i Norge.

Etter det Klassekampen erfarer, har Wylie sjelden for vane å lekke salgstall til pressen. Og etter gjentatte, mislykkede forsøk på å nå fram til Knausgårds kontaktperson hos Wylie på telefon og e-post over to dager, har vi ennå ikke fått napp. Heller ikke hos Knausgårds amerikanske forlag lykkes vi med å lirke ut noen tall.

Kort visitt på listene

En god indikator på hvor godt en bok har gjort det eller ikke, er om den har fått innpass på New York Times’ eksklusive bestselgerliste. Til denne innhentes tall fra tusenvis av bokhandlere over hele USA, både for fysiske og digitale utgivelser, og den er derfor blant de mer nøyaktige gjenspeilingene av litterært salg i Statene.

Og da «Min kamp 1» utkom i USA, gjorde den en kort visitt på lista – i én uke. Da pocket­utgaven utkom, lå den opp på lista i fire uker til. Også tredje, fjerde og femte bok har hatt ukekorte gjesteopptredener på lista. Men til sammenlikning holdt den amerikanske pocketutgaven av «Ut og stjæle hester» av Per Petterson stand på lista i 24 uker da den ble USA-lansert for åtte år siden. Og Åsne Seierstads «Bokhandleren i Kabul» lå der enda lenger – i hele 44 uker i perioden mellom 2004 og 2006.

Jo Nesbø har også vært fast inventar på lista i lange perioder og stiller i en egen særklasse – på verdensbasis har han solgt 28 millioner bøker på mer enn 50 språk, skrev Dagens Næringsliv i januar.

I amerikanske medier er salgstallene som oppgis for Knausgårds «Min kamp»-­bøker sprikende. Sommeren 2014, få måneder etter at han hadde fylt New York Public Librarys største sal med lesere og fått massiv omtale i amerikanske medier, skrev The New York Review of Books at de tre bøkene som da var utkommet, hadde solgt i 32.000 eksemplarer i USA og 22.000 i Storbritannia.

De tallene hadde journalist Tim Parks hentet ut ved å «plage venner» som jobber i bedrifter som holder seg med det dyre abonnementet på Nielsen BookScan.

I mai i år skrev det amerikanske magasinet New Republic at Knausgård har solgt godt over 200.000 eksemplarer i USA, men det var ikke oppgitt kilde i saken. I Storbritannia rapporterte avisa The Telegraph om 100.000 solgte bøker per februar.

Mye tyder på at Norge er det landet Knausgård har solgt desidert best i, til tross for at vi ikke er flere enn fem millioner innbyggere. Her har opplaget på «Min kamp»-­bøkene stanset på svimlende 480.000 eksemplarer. Også i Sverige og Danmark skal han ha solgt i flere hundre tusen eksemplarer.

Var usikre på potensialet

Sikkert er det at den store Knausgård-suksessen har vært en vekker for norske agenturer, som siden i sommer har rustet opp og omorganisert seg for å stille godt forberedt til bokmessa i Frankfurt i 2019, der Norge skal være hovedland.

Even Råkil i Oslo Literary Agency legger ikke skjul på at norske suksessforfatteres overgang til internasjonale agenter er en viktig del av drivkraften til at de nylig doblet antall ansatte. I tillegg til Knausgård er Åsne Seierstad, Jo Nesbø og Linn Ullmann blant forfatterne som har skaffet seg utenlandske agenter. Neste gang en norsk forfatter slår gjennom på verdensmarkedet, håper Råkil han eller hun er representert av en norsk agent.

– Hadde dere forutsett Knausgårds suksess?

– Jeg må innrømme at da vi først fikk «Min kamp»-prosjektet presentert, var vi veldig usikre på hva vi kunne gjøre internasjonalt. Omfanget av prosjektet, og det at Knausgård på det tidspunktet ikke var veldig kjent ute i verden, gjorde at det ikke føltes selvsagt at dette skulle fungere. Men kombinasjonen av strålende og original litteratur viste seg jo å være nok i seg selv. Det er bøkenes kvalitet og egenart som gjør at dette har fungert så flott ute i verden.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk