Torsdag 29. desember 2016
Løftes fram: Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden har delt sine personlige erfaringer fra det somaliske miljøet i Norge i offentligheten. De er ikke representative, skriver forfatterne. Foto: Christopher Olssøn
Vi får ikke en faktabasert integreringsdebatt når mediene bare lytter til subjektive beretninger.
Heltinneindustrien

Kronikk

Unge kvinnelige innvandrerstemmer som er kritiske til egen kulturelle og religiøse bakgrunn blir omtalt som «modige», «dyktige» og «kloke». De løftes frem som forbilder for andre innvandrere. De er levende argumenter som bekrefter majoritetens mistanker om negative trekk i innvandrermiljøene. De er «heltinner» som vi må «ta vare på». To av de fremste er Sara Azmeh Rasmussen og Amal Aden. «Det bor folk i Norge som er bedre enn vi fortjener», sier journalist Olav Brostrup Müller om Amal Aden. Ifølge Hans Rustad, redaktør for islam-kritiske document.no, er Aden «sterk og talefør».

Samfunnsdebattanter som representerer et narrativ som gir gjenklang i innvandrermiljøene, som Iffit Qureshi og Mina Adampour, får i liten grad slik omtale. Deres argumenterer blir møtt med mer eller mindre saklige motargumenter, slik det ellers er i samfunnsdebatten.

Etter mange år i norsk offentlighet har Sara Azmeh Rasmussen trukket følgende lærdom: «Å kritisere muslimers, eller araberes eller innvandreres tenkemåte, er fint. Da får jeg applaus. Å kritisere deres [nordmenns] tenkemåte og deres jantelov og deres system er derimot dumt. Fryktelig dumt! Det burde jeg ha skjønt.»

Amal Aden holder foredrag om integrering, rus og likestilling over hele landet. Hun får stadig trusler. Selv etter foredrag i grisgrendte bygder sier Aden at hun får massive trusler fra innvandrere som ikke liker at hun er integrert. Truslene gir Aden økt legitimitet i en tid der ytringsfriheten er under press. Men spørsmålet om truslenes autentisitet forblir ubesvart. En forklaring kan finnes i Adens reaksjon når en rekke skoler avlyser en foredragsserie. Da sier hun «Dette er min viktigste inntektskilde». Saken får stort mediefokus og skolene ombestemmer seg.

Aden og de andre «heltinnenes» bakgrunn og erfaringer har ikke blitt trukket fram som begrunnelse for manglende representativitet før dette. Snarere tvert imot. I norske mediers narrativ har deres personlige historie gjort dem til modige stemmer og forbilder vi bør lytte til.

Aden kan fortelle oss om «innvandrere som fornærmes av juletrær», «kvinner som ikke får lov til å gå ut av døra» og «Fatumo som hater Norge, men elsker pengene hun får fra Nav». Men Adens historie er spesiell og hun peker på spesielle historier. Hun har levd på gata i Mogadishu og i Norge. Hun har tilhørt et rusmiljø i Oslo og har kommet seg ut av det. Det står det stor respekt av! Men hvilke erfaringer har hun gjort seg i Norge som gjør at hun framfor andre kan fortelle oss om integrering? Hennes erfaringer i Norge er svært ulike de fleste innvandreres erfaringer, også de fleste somalieres.

Det er ikke Amal Adens sterke historie eller truslene hun mottar som bør være fokus for pressen. Hun er ikke en kjendis. Hun er skribent og samfunnsdebattant. «Den egentlige diskrimineringen ville være ikke å behandle Amal Aden som en hvilken som helst annen norsk skribent», skriver journalist Simen Sætre på Facebook. Likevel er det ingen som verifiserer Adens påstander om at hun har mottatt trusler etter foredrag og debattinnlegg. Men om disse truslene brukes som en bekreftelse på påstandene om grums i innvandrermiljøene, må de verifiseres.

Amal Aden er representativ for en ny type samfunnsdebattant. De er «modige», «dyktige og «skamløse», men er de troverdige? Vi får høre at «arabiske menn prøver å ta dem på rumpa» og at «nordmenn kaster tomflasker på barna deres». De er muslimer som «heller ber i kirken for der spytter ingen på dem».

Integreringsdebatten blir drevet frem av sannhetsvitner med subjektive offer-beretninger fra innsiden. Da må det stilles krav til at disse beretningene faktisk er sanne. «Den offentlige debatten kretser rundt enkeltpersoners opplevelse av virkeligheten», skriver Nora Warholm Essahli i Universitetsavisa. Hun etterlyser «nøkterne, kunnskapsrike rollemodeller som både er kritiske til rådende paradigmer, egen posisjon, og som knuser myter med kunnskap».

I integreringsdebatten er vi vitne til en offentlighet som premierer ekstreme utspill med øyeblikkelig bekreftelse, publisitet og en direkte kanal til politisk ledelse.

To unge muslimer står frem og sier de har avradikalisert et stort antall norske islamister. De får møte Erna Solberg. Personer med en alternativ versjon prøver i lang tid å henvende seg til samtlige aviser uten hell. Omsider slipper de til og andre stiller også spørsmål ved ungdommenes historie. Det «journalistiske regnskapet» krever at man undersøker saken nærmere, men ingenting skjer. Ungdommene og organisasjonen de representerer er allerede tatt inn i den politiske varmen.

Majoritetssamfunnets manglende forståelse for og innsikt i innvandrermiljøene er et reelt problem. Løsningen ligger ikke i å støtte seg til de subjektive beretningene fra produktene av en selvforsterkende heltinneindustri, men i å søke en nøktern og faktabasert integreringsdebatt. Kan vi få til det?

Onsdag 27. september 2017
KronikkKjære kulturminister. Jeg skriver dette brevet i håp om at dette vil kunne gi alternativ perspektiv om Islamsk Råd Norge (IRN). Et perspektiv basert på informasjon som...
Fredag 22. september 2017
KronikkForsøk i valgkampen på å få politikerne til å mene noe nytt og spennende om bibliotek ga magert utbytte. I alle fall hos de store partiene og dermed hos en hvilken som helst...
Torsdag 21. september 2017
KronikkDet finst enno land i verda der domstolane si uavhengige stilling vert truga gjennom trugsmål og vald. Men stort sett er den tida forbi. I staden vert domstolane si...
Onsdag 20. september 2017
KronikkEi av gladmeldingane etter stortingsvalet er at det er sett ny kvinnerekord. Med 70 kvinner blant dei 169 representantane er kvinneprosenten oppe i 41,4 – meir enn nokon gong...
Tirsdag 19. september 2017
KronikkDet er snart over nå. Siden 25. august har over 400.000 rohingyaer flyktet fra hjemlandet Burma. Strømmen over grensen til Bangladesh er på 10–15.000 daglig. I...
Mandag 18. september 2017
kronikkFlyktningstrømmene i dagens verden er etter alt å dømme bare begynnelsen på enorme folkevandringer med bakgrunn i miljøødeleggelser, tørke, sult og fattigdom. En mye...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk