Torsdag 29. desember 2016
Løftes fram: Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden har delt sine personlige erfaringer fra det somaliske miljøet i Norge i offentligheten. De er ikke representative, skriver forfatterne. Foto: Christopher Olssøn
Vi får ikke en faktabasert integreringsdebatt når mediene bare lytter til subjektive beretninger.
Heltinneindustrien

Kronikk

Unge kvinnelige innvandrerstemmer som er kritiske til egen kulturelle og religiøse bakgrunn blir omtalt som «modige», «dyktige» og «kloke». De løftes frem som forbilder for andre innvandrere. De er levende argumenter som bekrefter majoritetens mistanker om negative trekk i innvandrermiljøene. De er «heltinner» som vi må «ta vare på». To av de fremste er Sara Azmeh Rasmussen og Amal Aden. «Det bor folk i Norge som er bedre enn vi fortjener», sier journalist Olav Brostrup Müller om Amal Aden. Ifølge Hans Rustad, redaktør for islam-kritiske document.no, er Aden «sterk og talefør».

Samfunnsdebattanter som representerer et narrativ som gir gjenklang i innvandrermiljøene, som Iffit Qureshi og Mina Adampour, får i liten grad slik omtale. Deres argumenterer blir møtt med mer eller mindre saklige motargumenter, slik det ellers er i samfunnsdebatten.

Etter mange år i norsk offentlighet har Sara Azmeh Rasmussen trukket følgende lærdom: «Å kritisere muslimers, eller araberes eller innvandreres tenkemåte, er fint. Da får jeg applaus. Å kritisere deres [nordmenns] tenkemåte og deres jantelov og deres system er derimot dumt. Fryktelig dumt! Det burde jeg ha skjønt.»

Amal Aden holder foredrag om integrering, rus og likestilling over hele landet. Hun får stadig trusler. Selv etter foredrag i grisgrendte bygder sier Aden at hun får massive trusler fra innvandrere som ikke liker at hun er integrert. Truslene gir Aden økt legitimitet i en tid der ytringsfriheten er under press. Men spørsmålet om truslenes autentisitet forblir ubesvart. En forklaring kan finnes i Adens reaksjon når en rekke skoler avlyser en foredragsserie. Da sier hun «Dette er min viktigste inntektskilde». Saken får stort mediefokus og skolene ombestemmer seg.

Aden og de andre «heltinnenes» bakgrunn og erfaringer har ikke blitt trukket fram som begrunnelse for manglende representativitet før dette. Snarere tvert imot. I norske mediers narrativ har deres personlige historie gjort dem til modige stemmer og forbilder vi bør lytte til.

Aden kan fortelle oss om «innvandrere som fornærmes av juletrær», «kvinner som ikke får lov til å gå ut av døra» og «Fatumo som hater Norge, men elsker pengene hun får fra Nav». Men Adens historie er spesiell og hun peker på spesielle historier. Hun har levd på gata i Mogadishu og i Norge. Hun har tilhørt et rusmiljø i Oslo og har kommet seg ut av det. Det står det stor respekt av! Men hvilke erfaringer har hun gjort seg i Norge som gjør at hun framfor andre kan fortelle oss om integrering? Hennes erfaringer i Norge er svært ulike de fleste innvandreres erfaringer, også de fleste somalieres.

Det er ikke Amal Adens sterke historie eller truslene hun mottar som bør være fokus for pressen. Hun er ikke en kjendis. Hun er skribent og samfunnsdebattant. «Den egentlige diskrimineringen ville være ikke å behandle Amal Aden som en hvilken som helst annen norsk skribent», skriver journalist Simen Sætre på Facebook. Likevel er det ingen som verifiserer Adens påstander om at hun har mottatt trusler etter foredrag og debattinnlegg. Men om disse truslene brukes som en bekreftelse på påstandene om grums i innvandrermiljøene, må de verifiseres.

Amal Aden er representativ for en ny type samfunnsdebattant. De er «modige», «dyktige og «skamløse», men er de troverdige? Vi får høre at «arabiske menn prøver å ta dem på rumpa» og at «nordmenn kaster tomflasker på barna deres». De er muslimer som «heller ber i kirken for der spytter ingen på dem».

Integreringsdebatten blir drevet frem av sannhetsvitner med subjektive offer-beretninger fra innsiden. Da må det stilles krav til at disse beretningene faktisk er sanne. «Den offentlige debatten kretser rundt enkeltpersoners opplevelse av virkeligheten», skriver Nora Warholm Essahli i Universitetsavisa. Hun etterlyser «nøkterne, kunnskapsrike rollemodeller som både er kritiske til rådende paradigmer, egen posisjon, og som knuser myter med kunnskap».

I integreringsdebatten er vi vitne til en offentlighet som premierer ekstreme utspill med øyeblikkelig bekreftelse, publisitet og en direkte kanal til politisk ledelse.

To unge muslimer står frem og sier de har avradikalisert et stort antall norske islamister. De får møte Erna Solberg. Personer med en alternativ versjon prøver i lang tid å henvende seg til samtlige aviser uten hell. Omsider slipper de til og andre stiller også spørsmål ved ungdommenes historie. Det «journalistiske regnskapet» krever at man undersøker saken nærmere, men ingenting skjer. Ungdommene og organisasjonen de representerer er allerede tatt inn i den politiske varmen.

Majoritetssamfunnets manglende forståelse for og innsikt i innvandrermiljøene er et reelt problem. Løsningen ligger ikke i å støtte seg til de subjektive beretningene fra produktene av en selvforsterkende heltinneindustri, men i å søke en nøktern og faktabasert integreringsdebatt. Kan vi få til det?

Tirsdag 13. juni 2017
kronikkEg har ikkje så veldig skarp penn og er heller ikkje så veldig opptatt av politikk. Til dagleg vil eg gjere det eg kan, og det er å vere sauebonde. Men å sitje og sjå og lese om dei...
Torsdag 4. mai 2017
kronikkEUs energibyrå i Ljubljana bestemmer over EU-landene. Nå ønsker regjeringen at også norsk energisektor skal styres på lisens fra EU.EU har et førtitalls byråer på...
Lørdag 25. mars 2017
Kronikk15. mars: I dag har det gått seks år. Og jeg er fremdeles her. Fremdeles i Tyrkia, på grensen. Gjør meg fremdeles klar til å smugles inn. Men...
Fredag 24. mars 2017
KronikkRegjeringen har fremmet krav om å effektivisere 40 milliarder kroner i forsvarssektoren de neste 20 årene. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har varslet at han vil privatisere oppgaver...
Torsdag 23. mars 2017
KronikkStortingsrepresentantene Snorre Valen fra SV og Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet lanserte i Klassekampen 6. februar i fjor et forslag om sterkere satsing på norsk...
Onsdag 22. mars 2017
KronikkNylig deltok undertegnede på Technoport-konferansen i Trondheim. For å ta det positive først. Technoport er en suveren konferanse, med faglig tunge foredragsholdere fra institusjoner som Nasa, Cern og NTNU, og hvor...
Tirsdag 21. mars 2017
KronikkRegjeringen har gitt UDI i oppdrag å granske flere saker for tilbakekall av statsborgerskap. Beslutninger fra UDI og UNE om tilbakekall av statsborgerskap etter lang tid, vekker sterke...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk