Onsdag 28. desember 2016
KAN VINNE: Motstanderne av oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja vinner støtte. Silje Ask Lundberg (bildet), leder i Naturvernforbundet, tror seier kan være innen rekkevidde. Her fra en aksjon mot oljeutvinning i området da hun var leder i Natur og Ungdom, i 2013.Foto: Monica Larsen Vegstein
Ny meningsmåling om LoVeSe viser at oljemotstanderne har vind i seilene:
Klart nei fra Nord-Norge
Eivind Holst
NEI: Motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er størst i Nord-Norge. Aps velgere sier nå klart nei, og motstandere tror konflikten kan avgjøres i 2017.

Klima

I flere tiår har det pågått en intens dragkamp rundt spørsmålet om det er forsvarlig å åpne de kystnære områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for olje- og gassutvinning.

En ny meningsmåling gir oljemotstanderne håp om at prosjektet kan skrinlegges for godt.

Fakta

LoVeSe:

• Diskusjonen om hvorvidt det skal åpnes for oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, har rast siden midten av 1970-tallet.

• Konflikten handler om det er riktig å åpne områdene Nordland VI og VII, og Troms II for olje -og gassutvinning.

• Høyre og Frp ønsker oljevirksomhet i disse områdene, og Ap ønsker å konsekvensutrede områdene.

• Tilhengerne mener det kan sikre arbeidsplasser i Nord-Norge og gi milliarder i statskassa.

• Motstanderne frykter konsekvensen for gytende fiskestammer, fiskenæringen og klimaet både lokalt og globalt.


Mest nei i Nord

På oppdrag fra Klassekampen har Sentio spurt 1000 respondenter «Er du for eller imot olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterrålen og Senja?» 49,6 prosent svarer nei. 35,5 er positive, mens 15 prosent ikke har gjort seg opp en mening.

Hvis man ser på hvordan folk har svart i landsdelene, viser undersøkelsen at ingen del av landet er mer kritisk enn de som vil bli berørt av åpningen: I Nord-Norge sier 56,9 prosent nei.

Det er høyest i landet, sammen med Oslo, som har like høy andel motstandere, 56,9. Andelen tilhengere er litt høyere i Oslo enn i nord med 32,4 prosent mot Nord-Norges 30,4 prosent.

Den mest positive landsdelen er Vestlandet med 38,5 prosent, med Midt-Norge hakk i hæl, (37,5 prosent), men også her er motstanderne i solid flertall.


Motstand i Ap

I målingen er velgerne til Fremskrittspartiet (69,6 prosent) og Høyre (54,8 prosent) de eneste blant partiene som er for. I samtlige av de andre partiene er nei-sida i stort flertall.

Arbeiderpartiet støttet på sist landsmøte en konsekvensutredning av området, som en forberedelse til åpning. Blant Ap-velgerne i undersøkelsen er det nå 51,9 prosent som er imot åpning. Kun 31,7 prosent ønsker å slippe til oljeindustrien utenfor LoVeSe.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, mener det er naturlig at skepsisen er størst i Nord-Norge.

– Disse tallene slår hull på myten om at det er folk i sør som er motstandere, mens folk i nord ønsker å åpne (for olje- og gassutvinning, red.anm.). Det er på tide at olje­tilhengerne tar inn over seg at dette ikke er en nord-sør-konflikt, men at dette er noe folk i Nord-Norge ikke ønsker seg. Det er i nord man kommer til å ta risikoen hvis noe går galt, sier Lundberg.

Hun tror kombinasjonen av motstand i nord og økende skepsis i Ap kan være avgjørende for utfallet av konflikten.

Ap skal debattere konsekvensutredning av området på sitt landsmøte i april neste år. Åtte fylkeslag har allerede vedtatt at de er imot. Sier landsmøtet nei kan det bety slutten for utvinningsplaner, kanskje for godt.


– Det har kjempebetydning og vil kunne avgjøre det hele. Det er de tre største partiene som vil åpne. Hvis Ap snur vil det ikke være mulig for Høyre og Frp å få et flertall på Stortinget, sier Lundberg.


Sliter i motbakke

Eivind Holst (H) er ordfører i Vågan i Nordland og tilhenger av olje- og gassutvinning. Han mener Paris-avtalen bidrar å øke motstanden.

– Det har hele tida vært bekymring for fisken og skadepotensial på fauna og biotop. Så har vi fått Paris-avtalen som sier man må slå hardere revers, og det spiller helt sikkert inn, sier han.

– Er dette en kamp dere er i ferd med å tape?

– Nei, jeg vil ikke sette det så på spissen. Jeg er enig med dem som er skeptisk til å forbrenne mer olje av klimahensyn, men det finnes hundrevis av mer klimavennlige bruksområder for olje som gjør det riktig å hente den opp.

Holst understreker at selv om han som privatperson støtter utvinning, har Vågan kommune sagt nei.

jos@klassekampen.no


Mandag 27. februar 2017
SKATT: Skattekutt er politikernes oppskrift på høyere investeringer. Men to tiår med skattekutt har ikke fått fart på investeringene.
Lørdag 25. februar 2017
UENIGE: Sp vil separere kommunene som blir slått sammen med tvang, dersom de vinner valget. Men ordførerne er skeptiske til skilsmisseplanene.
Fredag 24. februar 2017
KAMP: Erna ­Solberg motsatte seg Riksrevisjonens ønske om å offentliggjøre en ugradert rapport om beredskap etter 22. juli. Regjeringen vil i stedet offentliggjøre en mindre kritisk rapport.
Torsdag 23. februar 2017
PLAN: 9 av 19 fylker tvinges til sammenslåing i regionreformen. Geir Toskedal i KrF varsler at enda flere fylker kan bli tvunget sammen.
Onsdag 22. februar 2017
ÅPENT: Flertallet av Aps fylkesledere holder døra på gløtt for samarbeid med Venstre. Men lederen i Sør-Trøndelag mener partiet har «plassert seg mellom Høyre og Frp» i viktige spørsmål.
Tirsdag 21. februar 2017
NABOER: Tre av fire i Nord-Norge mener myndighetene må gjøre noe for å bedre forholdet til Russland.
Mandag 20. februar 2017
(KL)APPAR: Høgre-topp Heidi Nordby Lunde oppmodar Uber-sjåførar til sivil ulydnad mot eksisterande lovverk. Sjåførane risikerer fleire former for straff.
Lørdag 18. februar 2017
KURSENDRING: Framtidas forsvar av Norge kan komme til å gi opp tunge stridsvogner og satse på missiler og raketter som skal avfyres langt unna fiendens linjer.
Fredag 17. februar 2017
UTSATT: Rødt og Høyre er kritiske til at byrådet i Oslo bruker for lang tid på å behandle Veireno-saken. Nå blir saken i Oslo bystyre utsatt en måned.
Torsdag 16. februar 2017
DIKTATOR: – Det vil være nær umulig for Donald Trump å gjøre seg til en amerikansk diktator, sier professor Øyvind Østerud. Han mener analysene av Trump er preget av alarmisme.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk