Onsdag 28. desember 2016
KAN VINNE: Motstanderne av oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja vinner støtte. Silje Ask Lundberg (bildet), leder i Naturvernforbundet, tror seier kan være innen rekkevidde. Her fra en aksjon mot oljeutvinning i området da hun var leder i Natur og Ungdom, i 2013.Foto: Monica Larsen Vegstein
Ny meningsmåling om LoVeSe viser at oljemotstanderne har vind i seilene:
Klart nei fra Nord-Norge
Eivind Holst
NEI: Motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er størst i Nord-Norge. Aps velgere sier nå klart nei, og motstandere tror konflikten kan avgjøres i 2017.

Klima

I flere tiår har det pågått en intens dragkamp rundt spørsmålet om det er forsvarlig å åpne de kystnære områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for olje- og gassutvinning.

En ny meningsmåling gir oljemotstanderne håp om at prosjektet kan skrinlegges for godt.

Fakta

LoVeSe:

• Diskusjonen om hvorvidt det skal åpnes for oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, har rast siden midten av 1970-tallet.

• Konflikten handler om det er riktig å åpne områdene Nordland VI og VII, og Troms II for olje -og gassutvinning.

• Høyre og Frp ønsker oljevirksomhet i disse områdene, og Ap ønsker å konsekvensutrede områdene.

• Tilhengerne mener det kan sikre arbeidsplasser i Nord-Norge og gi milliarder i statskassa.

• Motstanderne frykter konsekvensen for gytende fiskestammer, fiskenæringen og klimaet både lokalt og globalt.

Mest nei i Nord

På oppdrag fra Klassekampen har Sentio spurt 1000 respondenter «Er du for eller imot olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterrålen og Senja?» 49,6 prosent svarer nei. 35,5 er positive, mens 15 prosent ikke har gjort seg opp en mening.

Hvis man ser på hvordan folk har svart i landsdelene, viser undersøkelsen at ingen del av landet er mer kritisk enn de som vil bli berørt av åpningen: I Nord-Norge sier 56,9 prosent nei.

Det er høyest i landet, sammen med Oslo, som har like høy andel motstandere, 56,9. Andelen tilhengere er litt høyere i Oslo enn i nord med 32,4 prosent mot Nord-Norges 30,4 prosent.

Den mest positive landsdelen er Vestlandet med 38,5 prosent, med Midt-Norge hakk i hæl, (37,5 prosent), men også her er motstanderne i solid flertall.

Motstand i Ap

I målingen er velgerne til Fremskrittspartiet (69,6 prosent) og Høyre (54,8 prosent) de eneste blant partiene som er for. I samtlige av de andre partiene er nei-sida i stort flertall.

Arbeiderpartiet støttet på sist landsmøte en konsekvensutredning av området, som en forberedelse til åpning. Blant Ap-velgerne i undersøkelsen er det nå 51,9 prosent som er imot åpning. Kun 31,7 prosent ønsker å slippe til oljeindustrien utenfor LoVeSe.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, mener det er naturlig at skepsisen er størst i Nord-Norge.

– Disse tallene slår hull på myten om at det er folk i sør som er motstandere, mens folk i nord ønsker å åpne (for olje- og gassutvinning, red.anm.). Det er på tide at olje­tilhengerne tar inn over seg at dette ikke er en nord-sør-konflikt, men at dette er noe folk i Nord-Norge ikke ønsker seg. Det er i nord man kommer til å ta risikoen hvis noe går galt, sier Lundberg.

Hun tror kombinasjonen av motstand i nord og økende skepsis i Ap kan være avgjørende for utfallet av konflikten.

Ap skal debattere konsekvensutredning av området på sitt landsmøte i april neste år. Åtte fylkeslag har allerede vedtatt at de er imot. Sier landsmøtet nei kan det bety slutten for utvinningsplaner, kanskje for godt.

– Det har kjempebetydning og vil kunne avgjøre det hele. Det er de tre største partiene som vil åpne. Hvis Ap snur vil det ikke være mulig for Høyre og Frp å få et flertall på Stortinget, sier Lundberg.

Sliter i motbakke

Eivind Holst (H) er ordfører i Vågan i Nordland og tilhenger av olje- og gassutvinning. Han mener Paris-avtalen bidrar å øke motstanden.

– Det har hele tida vært bekymring for fisken og skadepotensial på fauna og biotop. Så har vi fått Paris-avtalen som sier man må slå hardere revers, og det spiller helt sikkert inn, sier han.

– Er dette en kamp dere er i ferd med å tape?

– Nei, jeg vil ikke sette det så på spissen. Jeg er enig med dem som er skeptisk til å forbrenne mer olje av klimahensyn, men det finnes hundrevis av mer klimavennlige bruksområder for olje som gjør det riktig å hente den opp.

Holst understreker at selv om han som privatperson støtter utvinning, har Vågan kommune sagt nei.

jos@klassekampen.no

Onsdag 28. juni 2017
GAP: Ein ny NHO-rapport under­strekar at ulikskapen aukar også i Norge, og slår fast at dei politiske dilemma står i kø framover.
Tirsdag 27. juni 2017
FRYKT: Halvparten av nordmenn trur landet vert råka av terroråtak det neste året og meiner det er ein konflikt mellom islam og norske verdiar.
Mandag 26. juni 2017
MÅ FLYTTE: Rus­debattant Eva Pay flytter til hemmelig adresse etter at noen skal ha bestilt dop i posten i hennes navn. Pay tror at hun skulle straffes for sine standpunkter i rus­debatten.
Lørdag 24. juni 2017
FORSKJELLER: Professor mener vi kan få svenske tilstander i Norge, der en håndfull familiedynastier rår over enorme verdier.
Fredag 23. juni 2017
NY GIV: Dagrun Eriksen ble vraket som KrF-nestleder. Nå går hun inn i Agenda-styret og omtaler et mulig samarbeid mellom KrF og venstresida som «forlokkende».
Torsdag 22. juni 2017
TRE: Når Elkem no gjer det grøne skiftet frå fossilt kol til trekol, reiser dei ut i verda for å finna skog. Norsk skognæring er for lite utvikla, seier selskapet. Dei vil ha statleg støtte til skogimporten.
Onsdag 21. juni 2017
KUTT: Landmaktutredningen vil kutte 350 vervede soldater for å frigjøre ressurser. Robert Mood mener forslaget vil gjøre det vanskeligere og farligere å sende norske soldater til utlandet.
Tirsdag 20. juni 2017
JA, JA: På fem år har EØS-støtta auka 10 prosentpoeng. – Eg er overraska over at argumenta frå fagrørsla ikkje slår meir inn, seier Liv Signe Navarsete.
Mandag 19. juni 2017
NY PLAN: Kjell Grandhagen mener dagens forsvar er for lite. Han ønsker en plan for hva som skal gjøres dersom Norge skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret.
Lørdag 17. juni 2017
KVOTERING: Også i ikke-kvotepliktig sektor vil regjeringen bruke klima­kvoter for å nå klimamålene. Fordi det er kostnadseffektivt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk