Onsdag 28. desember 2016
PÅ VILLE VEIER: USAs president Barack Obama og Japans statsminister Shinzo Abe, her fra Obamas besøk til Hiroshima i mai, forsøker å lege de histoiske sårene etter andre verdenskrig. I bakgrunnen lurer Donald Trump. FOTO: STEPHANE DE SAKUTIN, AFP/NTB SCANPIX
• Obama og Abe på historisk besøk • Usikkerhet om USAs Asia-plan under Donald Trump
Går mot ny tid med Trump
Donald Trump
UVISS FRAMTID: USA og Japan bekreftet avgjørende allianse på Pearl Harbor. Spørsmålet er hva Donald Trump vil gjøre med Kina og i regionen som USA har utpekt som sitt militære hovedmål.

USA

På symboltungt vis bruker Barack Obama sine siste dager som USAs president til møter med sine viktigste allierte i landets geopolitiske bryte­kamp med Kina.

Sammen med Japans president Shinzo Abe besøkte den avtroppende amerikanske presidenten i går Pearl Harbor, den amerikanske militærbasen som ble angrepet av japanske jagerfly under andre verdenskrig.

Besøket var det første representanter for USA og Japan sammen har gjort til basen i Stillehavet, og det skjer mens det i hele Asia hersker stor usikkerhet om hvordan Donald Trump vil påvirke amerikanernes sterke nærvær i regionen.

Fakta

USA i Asia:

• I 2011 lanserte president Barack Obama USAs nye geopolitiske strategi, «Pivot to Asia», som tar sikte på tung amerikansk militær tilstedeværelse i stillehavsregionen for å demme opp for kinesisk ekspansjon.

• Donald Trump har imidlertid signalisert et mer isolasjonspreget og mindre ekspansjonistisk USA under sitt presidentskap.

• Samtidig har han raslet med sablene overfor Kina, og snakket om innføring av en handelskrig.

• Viktige amerikanske allierte, som Japan og Sør-Korea, er bekymret for hva Trumps presidentskap vil bety for deres forhold til USA.

Kina, en felles fiende

Gårsdagens besøk skjedde etter at Obama i mai ble den første amerikanske presidenten som besøkte Hiroshima. På samme måte som Obama ikke ville unnskylde USAs atombombe-drap på hundretusenvis av mennesker i Hiroshima og Nagasaki, ville Abe i går ikke unnskylde Japans Pearl Harbor-angrep som tok livet av 2403 amerikanere.

I Asia, og ikke minst i Kina, vakte det oppsikt da Donald Trump i valgkampen rettet en rekke retoriske svingslag mot Kina og blant annet truet med handelskrig mot en kinesisk økonomi som «voldtar» amerikansk økonomi.

Men også lenge før Trump inntok det politiske rampelyset hadde Washington utpekt Kina som det viktigste målet for sin militære ekspansjon. I 2011 lanserte Obama sin nye geopolitiske strategi, «Pivot to Asia». Etter et tiår med tung tilstedeværelse i Midtøsten, skulle den amerikanske militærmaskinen vende blikket videre østover.

To tredeler av USAs militære flåte skulle flyttes til Stillehavsregionen, samtidig som rundt 400 amerikanske militærbaser, fra Australia via Korea og til Afghanistan og India, sirkler inn Kina militært.

Denne strategien ligger fortsatt fast, slik blant annet norske diplomater bekrefter i dokumenter Klassekampen skrev om i april.

Trump-skrekk i Tokyo

USA gikk på en kraftig smell i Asia da Filippinenes president Rodrigo Duterte i oktober annonserte at han brøt landets allianse med et «tapende USA» til fordel for samarbeid med Kina, på tross av en årrekke med territorielle disputter.

USA anser dermed Japan som en enda viktigere alliert i den bryggende konflikten med Kina. Men både i Tokyo og Washington har det hersket usikkerhet rundt hvordan forholdet vil bli under Trump.

I valgkampen hintet Republikanernes kandidat, som har frontet en langt mer isolasjonistisk posisjon for USA i verden, om at Japan og Sør-Korea burde få egne atomvåpen, så USA kunne slippe unna økonomiske kostnader ved å beskytte slike allierte.

En gave til Beijing

Det er likevel høyst uklart hvordan slike allianser vil se ut under Trump. Abe var den første utenlandske statslederen Trump traff etter sin valgseier, i et møte som fikk mest oppmerksomhet for at Trumps datter Ivanka var til stede og at hun gjorde framstøt mot det japanske markedet for motekolleksjonen sin.

Ikke minst forventer mange et langt mer anstrengt forhold mellom USA og Kina under Trump. Men i første omgang ligger den amerikanske eiendomsmogulen an til å servere Kina en gavepakke, ettersom han på sin første dag i Washington har lovet å trekke USA ut av frihandelsavtalen Trans Pacific Partnership (TPP).

USA har, til Kinas store frustrasjon, de siste årene snekret sammen frihandelsavtalen TPP med elleve andre land i Stillehavsregionen.

Kina er ikke et av dem, og landets offisielle nyhetsbyrå kaller TPP for «den økonomiske armen til Obama-administrasjonens geopolitiske strategi for å sikre at Washington regjerer i regionen».

Trump mener avtalen skader USA økonomisk og vil derfor skrote den.

Dette vil igjen være et stort nederlag for Japan.

Russisk rulett

Mens opprustningen overfor Kina har foregått i det stille, har Russland i større grad fått rollen som USAs offentlige boksesekk.

Trump har imidlertid signalisert enn langt vennligere tone overfor Russlands president Vladimir Putin, ikke minst gjennom utnevnelsen av den Russland-vennlige oljemilliardæren Rex Tillerson som utenriksminister.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 26. juli 2017
DØD: – Døden omringet oss fra alle kanter i Vest-Mosul, forteller Fadia Mohamed Tayeb (43) over telefon fra Mosul. 40.000 mennesker skal ha mistet livet i krigen.
Tirsdag 25. juli 2017
ALENEGANG: Kongressen vil vedta nye sanksjoner mot Russland, som svar på påstått russisk påvirkning i presidentvalget. Forslaget truer med å splitte alliansen mot Putin.
Mandag 24. juli 2017
NYANSER: Hugo Chávez og Nicolás Maduro har gjort feilgrep i Venezuela, men politikken deres må forstås i lys av den økonomiske elitens maktposisjon, sier Eirik Vold.
Lørdag 22. juli 2017
FRAMOVER: Til tross for brutale taktikker fra IS går kampene bedre enn fryktet, ifølge Nuri Mahmud, talspersonen for den kurdiske YPG-militsen.
Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk