Onsdag 28. desember 2016
PÅ VILLE VEIER: USAs president Barack Obama og Japans statsminister Shinzo Abe, her fra Obamas besøk til Hiroshima i mai, forsøker å lege de histoiske sårene etter andre verdenskrig. I bakgrunnen lurer Donald Trump. FOTO: STEPHANE DE SAKUTIN, AFP/NTB SCANPIX
• Obama og Abe på historisk besøk • Usikkerhet om USAs Asia-plan under Donald Trump
Går mot ny tid med Trump
Donald Trump
UVISS FRAMTID: USA og Japan bekreftet avgjørende allianse på Pearl Harbor. Spørsmålet er hva Donald Trump vil gjøre med Kina og i regionen som USA har utpekt som sitt militære hovedmål.

USA

På symboltungt vis bruker Barack Obama sine siste dager som USAs president til møter med sine viktigste allierte i landets geopolitiske bryte­kamp med Kina.

Sammen med Japans president Shinzo Abe besøkte den avtroppende amerikanske presidenten i går Pearl Harbor, den amerikanske militærbasen som ble angrepet av japanske jagerfly under andre verdenskrig.

Besøket var det første representanter for USA og Japan sammen har gjort til basen i Stillehavet, og det skjer mens det i hele Asia hersker stor usikkerhet om hvordan Donald Trump vil påvirke amerikanernes sterke nærvær i regionen.

Fakta

USA i Asia:

• I 2011 lanserte president Barack Obama USAs nye geopolitiske strategi, «Pivot to Asia», som tar sikte på tung amerikansk militær tilstedeværelse i stillehavsregionen for å demme opp for kinesisk ekspansjon.

• Donald Trump har imidlertid signalisert et mer isolasjonspreget og mindre ekspansjonistisk USA under sitt presidentskap.

• Samtidig har han raslet med sablene overfor Kina, og snakket om innføring av en handelskrig.

• Viktige amerikanske allierte, som Japan og Sør-Korea, er bekymret for hva Trumps presidentskap vil bety for deres forhold til USA.

Kina, en felles fiende

Gårsdagens besøk skjedde etter at Obama i mai ble den første amerikanske presidenten som besøkte Hiroshima. På samme måte som Obama ikke ville unnskylde USAs atombombe-drap på hundretusenvis av mennesker i Hiroshima og Nagasaki, ville Abe i går ikke unnskylde Japans Pearl Harbor-angrep som tok livet av 2403 amerikanere.

I Asia, og ikke minst i Kina, vakte det oppsikt da Donald Trump i valgkampen rettet en rekke retoriske svingslag mot Kina og blant annet truet med handelskrig mot en kinesisk økonomi som «voldtar» amerikansk økonomi.

Men også lenge før Trump inntok det politiske rampelyset hadde Washington utpekt Kina som det viktigste målet for sin militære ekspansjon. I 2011 lanserte Obama sin nye geopolitiske strategi, «Pivot to Asia». Etter et tiår med tung tilstedeværelse i Midtøsten, skulle den amerikanske militærmaskinen vende blikket videre østover.

To tredeler av USAs militære flåte skulle flyttes til Stillehavsregionen, samtidig som rundt 400 amerikanske militærbaser, fra Australia via Korea og til Afghanistan og India, sirkler inn Kina militært.

Denne strategien ligger fortsatt fast, slik blant annet norske diplomater bekrefter i dokumenter Klassekampen skrev om i april.

Trump-skrekk i Tokyo

USA gikk på en kraftig smell i Asia da Filippinenes president Rodrigo Duterte i oktober annonserte at han brøt landets allianse med et «tapende USA» til fordel for samarbeid med Kina, på tross av en årrekke med territorielle disputter.

USA anser dermed Japan som en enda viktigere alliert i den bryggende konflikten med Kina. Men både i Tokyo og Washington har det hersket usikkerhet rundt hvordan forholdet vil bli under Trump.

I valgkampen hintet Republikanernes kandidat, som har frontet en langt mer isolasjonistisk posisjon for USA i verden, om at Japan og Sør-Korea burde få egne atomvåpen, så USA kunne slippe unna økonomiske kostnader ved å beskytte slike allierte.

En gave til Beijing

Det er likevel høyst uklart hvordan slike allianser vil se ut under Trump. Abe var den første utenlandske statslederen Trump traff etter sin valgseier, i et møte som fikk mest oppmerksomhet for at Trumps datter Ivanka var til stede og at hun gjorde framstøt mot det japanske markedet for motekolleksjonen sin.

Ikke minst forventer mange et langt mer anstrengt forhold mellom USA og Kina under Trump. Men i første omgang ligger den amerikanske eiendomsmogulen an til å servere Kina en gavepakke, ettersom han på sin første dag i Washington har lovet å trekke USA ut av frihandelsavtalen Trans Pacific Partnership (TPP).

USA har, til Kinas store frustrasjon, de siste årene snekret sammen frihandelsavtalen TPP med elleve andre land i Stillehavsregionen.

Kina er ikke et av dem, og landets offisielle nyhetsbyrå kaller TPP for «den økonomiske armen til Obama-administrasjonens geopolitiske strategi for å sikre at Washington regjerer i regionen».

Trump mener avtalen skader USA økonomisk og vil derfor skrote den.

Dette vil igjen være et stort nederlag for Japan.

Russisk rulett

Mens opprustningen overfor Kina har foregått i det stille, har Russland i større grad fått rollen som USAs offentlige boksesekk.

Trump har imidlertid signalisert enn langt vennligere tone overfor Russlands president Vladimir Putin, ikke minst gjennom utnevnelsen av den Russland-vennlige oljemilliardæren Rex Tillerson som utenriksminister.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk