Tirsdag 27. desember 2016
I Særstilling: 40.000 meldte seg ut av Den norske kirke i år. Dermed bidro de til å øke støtten til andre tros- og livssynssamfunn. Bildet viser Røros kirke.8Foto: Cornelius poppe, NTB scanpix
Rekordutmelding fra Kirka gir stor vekst i overføringer til andre tros- og livssynssamfunn:
Tusen til hver troende
Undersak

Pilene peker nedover for Kirka

1. januar blir Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt og ikke lenger en etat i staten. Om lag 1700 prester, proster, biskoper og tilsatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådets sekretariat vil ikke lenger være embets- og tjenestemenn i staten, men ansatte i Den norske kirke.

Før jul fikk medlemmene av Kirkas «regjering» kirkerådet lagt fram en risikovurdering av utsiktene for Den norske kirke.

Av 33 risikoer lyste fire rødt. Det betyr at risikonivået ligger over akseptabel grense og tiltak må iverksettes.

Klassekampen har fått innsyn i tre av de fire risikoene. Disse er:

For få deltar i gudstjeneste: «Visjonsdokumentet vil vekst. Alle tall er negative», heter det i analysen.

Rekrutteringskrisa i prestetjenesten fortsetter og øker i omfang.

Det mangler budsjettmidler til uforutsette, men påkrevde IKT-endringer.

Ifølge avisa Vårt Land, som først omtalte krisedokumentet, representerer de nye gudstjenestetallene en nedgang på nær én million deltakere sammenliknet med 2005.

aseb@klassekampen.no

KLINGER I MYNT: Stadig flere for­later Den norske kirke. Det betyr klingende mynt i kassene til humanetikere, katolikker og muslimer. Muslimske menigheter kan vente seg 148 millioner i 2017.

RELIGION

To trender innenfor tros -og livssynsfeltet har forsterket seg i 2016: Den norske kirke satte utmeldingsrekord for andre år på rad. Samtidig ble det satt i rekord i antall registrerte medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Per 1. desember 2016 hadde 40.000 mennesker meldt seg ut av Kirka. I fjor var det også utmeldingsrekord med 15.486 utmeldte, viser statistikk over utmeldinger og innmeldinger publisert på kirken.no

Totalt er medlemstallet for Den norske kirke nå 3,76 millioner.

Fakta

Støtte i grunnloven:

• Selv om Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt fra 1. januar 2017, står den fortsatt i en særstilling sammenliknet med andre tros- og livssynssamfunn. Samtidig er det grunnlovfestet at andre tros- og livssynssamfunn skal likebehandles.

• Det kommer til uttrykk i grunnlovens § 16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som sådan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.

Støtten tipper tusen

Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt med 11 prosent fra i fjor til i år og er nå 622.042 personer. 56 prosent av disse tilhører kristne menigheter, hvor katolikkene er flest. 24 prosent tilhører ulike muslimske menigheter og 14 prosent tilhører livssynssamfunn.

Disse kan nå se fram til et innbringende nytt år. For trass i medlemsflukten til Kirka, øker rammebevilgningen fra staten med om lag 73 millioner til 1,9 milliarder for 2017. Økningen skyldes at Kirka i 2017 blir et eget rettssubjekt og har fått starthjelp til å skjøtte flere oppgaver som tidligere tilfalt staten.

Siden støtteordningen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke bygger på et kompensatorisk prinsipp, betyr det at hver registrerte humanetiker, muslim og katolikk skal få like mye som hvert medlem i Kirka.

I 2017 blir den statlige utgiften per troende 505 kroner. De kommunale kirkebudsjettene varierer i størrelse, men til nå har tommelfingerregelen vært at kommunene i snitt gir det samme som staten. Det betyr at overføringene per registrerte tros- og livssynsmedlem trolig vil tippe tusen kroner i 2017.

Av de store trosgruppene utenfor Kirka er det muslimene som har økt mest de siste fem årene. Med 148.000 medlemmer i muslimske trossamfunn, må dagens regjering sørge for 148 millioner kroner i offentlige overføringer til muslimske menigheter.

– Vil dø som NRK-lisensen

Spørsmålet om finansiering av tros- og livssynssamfunn blir et stort tema framover fordi regjeringen i 2017 skal legge fram forslag til en ny tros- og livssynslov. Sosiolog Andreas Hompland satt i det religionspolitiske Stålsett-utvalget i 2013. Han mener dagens ordning er absurd og ikke vil kunne overleve.

– En eller annen gang dør den akkurat som NRK-lisensen. Dagens måte å tenke likestilling mellom ulike trossamfunn skaper så mange paradokser at støtten til den nødvendigvis vil flises opp, sier Hompland til Klassekampen.

aseb@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.
Mandag 9. oktober 2017
PLANER: Amerikanske marinesoldater forbereder innrykk i indre Troms. US Marines beskriver Norge som «slagmarken i en potensiell framtidig konflikt» med Russland.
Lørdag 7. oktober 2017
VIL BLI: Regjeringen har hele tida hevdet at de amerikanske soldatene i Norge bare er her midlertidig, ett år av gangen. Men i amerikanske forsvars­dokumenter legges det planer for flere år fram i tid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk