Tirsdag 27. desember 2016
Apati: «Internett har ødelagt livet mitt», skriver Ingvild Lothe i diktsamlingen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt».
Å være feminist handler også om å kreve å bli tatt på alvor som ung jente, sier Ingvild Lothe.
Apatisk og fanatisk
Det er ingen som bare gir unge jenter plass og sier vær så god, gjør hva du vil, sier Ingvild Lothe. Selv har hun nettopp debutert som poet – og solgt ut hele førsteopplaget.

Bøker

Om vi nå skal kalle debutant Ingvild Lothes diktsamling som har utkommet i høst, «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt», for et generasjonsprosjekt – og det må man gjerne gjøre, sier hun – er det ikke godt å si om vi skal le eller gråte på vegne av millennium-generasjonen hun til­hører.

Den unge jenta vi møter i diktene er frekk og full av faenskap, hun er selvironisk og sleivete, men hun er også uelska og blakk, hjertet hennes tilhører alle og ingen. Hun onanerer og tar aborter, skifter bleie på oldinger og tenker på babyer, mens hun hele tida tenker at det er noe galt med henne. Hun sover og sover, men i våken tilstand vakler hun mellom apati og sinne.

hva føler jeg? ingenting

savner jeg noe? nei

hva ønsker jeg meg? valium. rødvin. tung søvn

Egentlig er det uendelig trist.

– Det virker som om jenta i boka skammer seg og bærer på en dårlig samvittighet over å være for mye?

– Hun gjør nok det, ja. Det stilles utrolig mange krav til hvordan man skal oppføre seg. Det er ingen som gir plass til unge jenter, som sier vær så god, gjør som du vil. Vi bes om å være snille og søte fra vi er kjempesmå, så en slik skamfølelse er ganske innebygd, tror jeg. Jeg tror ikke gutter føler på noen tilsvarende dårlig samvittighet over at de er som de er.

Fakta

Ingvild Lothe:

• Debutanten Ingvild Lothe (f. 1990) har utgitt diktsamlingen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» på Kolon forlag. Den er nå utkommet i andre opplag.

• Lothe har tidligere gitt ut en chapbook på alternativforlaget AFV-press. Den har tittelen «Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø».

– Jeg opplever at du har et feministisk prosjekt med disse diktene, om hvordan det er å være ung jente i en avsindig seksualisert verden?

– Ja, det tror jeg også. Den nye feminismen handler om andre ting enn det 1970-tallsfeministene kjempet for, men jeg tror den er like viktig.

– Hvorfor det?

– Fordi situasjonen er ny, det har dukket opp helt andre ting. Pornografi, reklame. Og vi må finne en måte å angripe disse tingene på. Feminismen må finnes opp på nytt og på nytt. Det er farlig å slutte å jobbe for noe, man skal ikke ta rettighetene sine for gitt.

– I boka di har jeget et sinne i seg, men det virker ikke som hun vender det utover mot samfunnet?

– Nei, hun gjør dessverre ikke det. Hun vender det nok mer innover, og blir selvdestruktiv.

Å lese alle nettavisene

«Internett har ødelagt livet mitt / Ingenting berører meg lenger», skriver Lothe i diktsamlingen.

– Det kjenner jeg igjen.

– Ja, man får så sykt mye informasjon hele tida. I en periode leste jeg alle aviser hver dag da jeg våknet. Norske aviser, engelske, amerikanske. Og så ble jeg bare lei meg. Og jeg skjønte hvor meningsløst det var at jeg skulle vite alt. Jeg kan ikke ta alt innover meg hele tida.

Nå har Lothe sagt opp nett-tilgangen hjemme. Og i diktet heter det videre: «Jeg vender meg mot verden, jeg vender ryggen til / Står opp og tenker: faen, våkna opp i feil liv igjen».

– Men er det å vende ryggen mot verden et svar?

– Det er sikkert ikke et godt svar. Jeg har prøvd å engasjere meg, men jeg får følelsen av at det jeg sier og gjør ikke hjelper. Jeg synes det er veldig flott med folk som skriver debattinnlegg og kronikker, men jeg har ikke overskudd til det selv.

– Men du skriver dikt?

– Ja, det gjør jeg jo. Og så prøver jeg å være feminist i handling. Det handler om å bære seg på en viss måte. Å kreve å bli tatt på alvor. Og ikke unnskylde seg.

I de to siste diktene skjer det likevel et skifte. Når jenta i diktene får seg kjæreste kommer en ny stemme til uttrykk i diktene. «Det var som å starte livet sitt,» skriver hun.

– Det virker som om kjærligheten framstår som en løsning, for jeget i diktet?

– Jeg tror det kan være det. Hvis man har et dårlig forhold til sin egen kropp og til seg selv, er man nødt til å finne aksept et sted. Og om man ikke finner det i seg selv, så kan det være en løsning å få aksept av et annet menneske.

– Jenta i diktene tenker også på barn?

– Det handler vel om omsorg. Om å ha noe stabilt, noe man kan gi seg hen til. Jeg tror mange savner det i dag – en stabilitet. Vi står så utrolig fritt, vi som er unge i dag, vi kan gjøre hva vi vil og studere hva vi vil, date så mange vi vil. Det er en utrolig stressende situasjon. Man føler seg aldri nok for noen.

Skriver ikke pen poesi

Lothes bok, som gjennom høsten har utviklet seg til å bli et slags internettfenomen, er allerede utkommet i andre opplag, uvanlig nok for en diktdebutant. Ikke minst meldes det om gode salgstall i Danmark. Men selv er Lothe overrasket over at kritikerne ikke har lest henne mer velvillig.

– I den danske avisa Information fikk jeg min beste anmeldelse. Jeg synes det er rart at jeg må til Danmark for å få en seriøs anmeldelse som forstår prosjektet. I Morgenbladet og Klassekampen har jeg fått følelsen av at anmelderne mener at det jeg har å si, ikke er viktig. En del kritikere synes ikke kvinnelige følelser er så interessante, virker det som.

– Hvorfor tror du du er blitt lest annerledes i Danmark?

– Jeg vet ikke, men jeg synes generelt de er bedre til å støtte nye unge stemmer i Danmark. I Danmark og Sverige er det også mange flere av poetene jeg føler holder på med det samme som meg.

– Diktene dine strever ikke etter det perfekte, du sitter ikke og sliper på diktene dine?

– Det kan være veldig fint å lese sånn... hva skal jeg kalle det? Pen poesi. Men det er ikke det jeg holder på med. Jeg skjønner ikke hva det har med meg å gjøre. Jeg kunne aldri snakket på den måten. Og da kan jeg heller ikke skrive diktene mine på den måten.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.
Onsdag 12. juli 2017
Nordmenn er lojale mot tradisjonelle medier også på nett, viser ny rapport. Et mindretall har sosiale medier som sin hovedkilde til digitale nyheter.
Tirsdag 11. juli 2017
Hvis Ap vinner valget, kan det bli slutt på gaveforsterkningsordningen for kulturlivet. Årets pott er allerede brukt opp.
Mandag 10. juli 2017
Sponsorinntektene til teatre og orkestre sank i fjor – til tross for at flere har fått penger fra regjeringens gaveordning. Det viser en ny rapport fra Norsk teater- og orkesterforening.
Lørdag 8. juli 2017
Europarådet anbefaler strakstiltak for å hindre at det kvenske språket blir utryddet. Norske kveners forbund mener opplæringsloven må endres.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk