Tirsdag 27. desember 2016
RØD KLUT: Donald Trump kaster en caps med slagordet «Make America Great Again» til tilhengere i Los Angeles, september 2015. Capsene som kampanjen har godkjent er lagd i USA, mens piratkopiene er Made in China. Foto: Justin Sullivan, Getty/AFP/NTB scanpix
2016: Bumerangens år
Undersak

Dette skjedde

i 2016

• Januar: Atomenergibyrået IAEA sier at Iran har oppfylt forpliktelsene i atomavtalen. Prisen på et fat nordsjøolje når årets bunnivå.

• Februar: Zikaviruset erklæres som global folkehelsekrise. Nord-Korea prøveskyter langdistanserakett.

• Mars: EU og Tyrkia inngår flyktningavtale. Barack Obama besøker Cuba. Minst 32 mennesker blir drept i selvmordsangrep i Brussel, og over 72 mennesker blir drept i angrep mot en familiepark i Lahore i Pakistan.

• April: Islands statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson går av etter Panama Papers-skandalen. Våpenhvile i Syria kollapser.

• Mai: Rodrigo Duterte vinner presidentvalget på Filippinene. Barack Obama besøker Hiroshima.

• Juni: 49 mennesker blir drept i et angrep mot et utested i Florida. Labour-politiker Jo Cox myrdes av en høyreekstremist. 51,9 prosent av britene stemmer for brexit – å forlate EU.

• Juli: Over 300 mennesker blir drept i kamper i Juba i Sør-Sudan. 86 mennesker blir kjørt ned og drept i Nice. Kuppforsøk i Tyrkia.

• August: Tyrkiske stridsvogner ruller inn i Syria. Brasils president Dilma Rousseff avsettes.

• September: Jeremy Corbyn gjenvelges som Labour-leder i Storbritannia.

• Oktober: Colombias president Juan Manuel Santos tildeles Nobels fredspris. Offensiv mot IS-bastionen Mosul i Irak.

• November: Parisavtalen trer i kraft. Donald Trump vinner presidentvalget i USA. Fidel Castro dør.

• Desember: Italias statsminister Matteo Renzi går av. Russland erklærer at kampen om Aleppo er over. Russlands ambassadør i Tyrkia blir drept. En lastebil kjører inn i et julemarked i Berlin. 2016 blir etter all sannsynlighet det varmeste året som noen gang er målt. Kilde: NTB

BAKSMELL: Vi våknet til sjokk etter sjokk. Mens vi prøvde å forstå hva det var som traff oss, rykket verden ­nærmere framtidas storkonflikt.

tilbakeblikk

I’m swimmin’ in half truths, and it makes me wanna spit

(«The Year of tha Boomerang», Rage Against the Machine)

John F. Kennedy sa en gang at det kinesiske uttrykket for krise, weiji, var satt sammen av to tegn: fare og mulighet. Som nesten alle andre geniale historiske uttalelser, stemmer den ikke. I beste fall er det en halv­sannhet, siden wei betyr fare. Men ji betyr ikke mulighet. Derimot kan tegnet bety umiddelbar.

Umiddelbar fare, altså. Man må være president i USA eller pillemisbruker for å spinne dette til noe bra. Kennedy var begge deler.

Her er en annen teori: Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to ord: Donald og Trump. «Vi kan ikke fortsette å la Kina voldta landet vårt», mener Trump. Han truer kineserne med handelskrig og klarte å utløse en diplomatisk krise før han har rukket å innta Det ovale kontor, da han tok imot en gratulasjonstelefon fra president Tsai Ing-wen på Taiwan, som Kina anser som en utbryterrepublikk.

Fra Beijing het det at Trump var «uvitende som et barn», mens den haukete kinesiske avisa Global Times mente ledelsen måtte vise vilje til å ta tilbake Taiwan med makt. Få uker seinere beslagla Kina en amerikansk undervannsdrone i Sør-Kinahavet.

Året begynte egentlig ikke så ille. I januar fastslo Det internasjonale atomenergi­byrået (IAEA) at Iran hadde oppfylt atomavtalen, noe som betød at sanksjonene mot landet kunne heves. President Barack Obama besøkte Cuba i mars som første sittende president i USA siden 1928.

I mai dro Obama på nok et historisk besøk, denne gangen til Hiroshima. På en markering for ofrene av atombomben USA slapp over byen i 1945, sa Obama at «døden falt ned fra himmelen, og verden forandret seg» – som om Little Boy, atombomben på 4,4 tonn, var en klønete gutt som datt ned fra et tre og tilfeldigvis tilintetgjorde byen.

Verden var ikke ferdig med å forandre seg. Den 12. juni utførte Omar Mateen det verste angrepet mot folk fra LHBT-miljøet (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i USAs historie, da han drepte 49 mennesker på utestedet Pulse i Orlando i Florida. Og sommeren da alt gikk av hengslene, var bare så vidt i gang.

På et G20-møte i 2014 skal statsminister David Cameron ha sagt til kolleger at han kom til å vinne folkeavstemningen 23. juni om britisk EU-medlemskap, kanskje med 40 prosentpoeng, mot brexit-tilhengerne. Resultatet ble 52 prosent for utmelding, og 48 prosent for å bli.

Storbritannia – EUs nest største økonomi – var på vei ut, sammen med Cameron og troen på ekspertene.

Den 14. juli, på Frankrikes nasjonaldag, kjørte Mohamed Lahouaiej-Bouhlel en lastebil gjennom folkemengden langs promenaden i Nice og tok livet av 86 mennesker. Dagen etter kom sommerens andre politiske skjelv, da deler av militæret i Tyrkia prøvde å gjennomføre et kupp mot president Recep Tayyip Erdogan. Mer enn 300 tyrkere ble drept under kuppforsøket, som ble slått tilbake og utløste en storstilt utrenskningskampanje. Den dramatiske sommeren ble avsluttet med at Brasils president Dilma Rousseff ble avsatt av korrupte rivaler fra høyresida som satte sammen en «all white male panel»-regjering.

I oktober konstaterte Stephen O’Brien, FNs nødhjelps­koordinator, at Øst-Aleppo hadde blitt en ren «drapssone» etter de syrisk-russiske angrepene mot den opprørskontrollerte delen av byen som regimet skulle gjenerobre få uker seinere.

Ikke noe av dette forberedte verden på det som skulle skje 8. november. Donald Trumps seier var en bumerang som traff verden i bakhodet etter 20–30 år med halvsannheter om frihandel og «glem alt du har lest før»-bøker om globaliseringen. I 1999 kom Thomas L. Friedman med boka «Lexus and the Olive Tree», der The New York Times-spaltisten blant annet skrev at ingen land som har fått McDonald’s hadde vært i krig med hverandre. Det samme året bombet Nato Jugo­slavia, og India og Pakistan kriget i Kashmir (alle hadde McDonald’s).

Eller ta boka «Funky Business» som kom året etter, av Jonas Ridderstråle og Kjell A. Nordström. Budskapet fra svenskene med glattbarberte hoder og svarte dresser, var at Karl Marx fikk rett: hjernen har blitt det viktigste produksjonsmiddelet, og den eier vi jo alle selv. Vi er dømt til frihet. Hva skjer når Luther dør, Marx vinner og «arbeid og bønn» blir avløst av «shopping & fucking», spurte Nordström da boka ble lansert i Norge. Ifølge Dag­bladet svarte han selv: «Jo, da blir verden funky!»

Mens forlagene pumpet ut flaue analyser av den nye, globale økonomien, brant klesfabrikkarbeidere inne i Bangladesh, ruinerte småbønder begikk selvmord i stor skala i India, og demonstranter mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble peppersprayet av politiet i Seattle. I Mexico tok urfolk til våpen mot frihandelsavtalen Nafta 1. januar 1994, dagen avtalen trådte i kraft, for å forsvare sin jord. Dette var 20 år før Trump erklærte krig mot samme avtale fordi den hadde ført til at industriarbeidsplasser i delstater som Ohio, Michigan og Pennsylvania forsvant. For folk der var den nye økonomien så funky at arbeidsp­lassene deres tok moonwalk rett over grensa til Mexico og videre til Kina.

To framtidsanalytikere med hipsterskjegg påpekte en gang følgende: «De lave prisene på varene er tung­artilleriet (borgerskapet) tar i bruk for å legge alle kinesiske murer i grus.»

Det var Karl Marx og Friedrich Engels som skrev dette i 1848. De la til at kapitalismens spredning ville «tvinge barbarenes mest hardnakkede fremmedhat til kapitulasjon», og hadde åpenbart ikke hørt om Trump og muren hans.

Spillet har blitt snudd, og i dag er det kinesernes billige varer som har dundret inn på vestlige markeder. Under tittelen «Marx in Detroit, Smith in Beijing» beskrev sosiologen Giovanni Arrighi i 2009 det paradoksale i at Marx’ klasseanalyse kan være relevant i USAs rustbelte, mens kapitalismens guru Adam Smith kunne be­lyse Kinas framvekst. At billige kopier av Trump-capsene med slagordet «Make America Great Again» ble Made in China, oppsummerer noe av Arrighis poeng.

Ifølge den kinesiske kalenderen skulle 2016 ha vært den røde ildapens år, men det ble den oransje brølapens år. Noe av det siste Trump gjorde i år var å utnevne Peter Navarro til å lede sitt handelsråd. Blant bøkene Navarro har skrevet er «The Coming China Wars» og «Death by China».

Det betyr ikke at nyttårsrakettene vil bli etterfulgt av atomkrig i Asia, men gnisningene mellom verdens fallende og framvoksende supermakt vil bli tydeligere i 2017. Faren er ikke umiddelbar, men krisetegnene er der for den som vil se.

yohans@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2016 kl. 08.28
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk