Tirsdag 27. desember 2016
RØD KLUT: Donald Trump kaster en caps med slagordet «Make America Great Again» til tilhengere i Los Angeles, september 2015. Capsene som kampanjen har godkjent er lagd i USA, mens piratkopiene er Made in China. Foto: Justin Sullivan, Getty/AFP/NTB scanpix
2016: Bumerangens år
Undersak

Dette skjedde

i 2016

• Januar: Atomenergibyrået IAEA sier at Iran har oppfylt forpliktelsene i atomavtalen. Prisen på et fat nordsjøolje når årets bunnivå.

• Februar: Zikaviruset erklæres som global folkehelsekrise. Nord-Korea prøveskyter langdistanserakett.

• Mars: EU og Tyrkia inngår flyktningavtale. Barack Obama besøker Cuba. Minst 32 mennesker blir drept i selvmordsangrep i Brussel, og over 72 mennesker blir drept i angrep mot en familiepark i Lahore i Pakistan.

• April: Islands statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson går av etter Panama Papers-skandalen. Våpenhvile i Syria kollapser.

• Mai: Rodrigo Duterte vinner presidentvalget på Filippinene. Barack Obama besøker Hiroshima.

• Juni: 49 mennesker blir drept i et angrep mot et utested i Florida. Labour-politiker Jo Cox myrdes av en høyreekstremist. 51,9 prosent av britene stemmer for brexit – å forlate EU.

• Juli: Over 300 mennesker blir drept i kamper i Juba i Sør-Sudan. 86 mennesker blir kjørt ned og drept i Nice. Kuppforsøk i Tyrkia.

• August: Tyrkiske stridsvogner ruller inn i Syria. Brasils president Dilma Rousseff avsettes.

• September: Jeremy Corbyn gjenvelges som Labour-leder i Storbritannia.

• Oktober: Colombias president Juan Manuel Santos tildeles Nobels fredspris. Offensiv mot IS-bastionen Mosul i Irak.

• November: Parisavtalen trer i kraft. Donald Trump vinner presidentvalget i USA. Fidel Castro dør.

• Desember: Italias statsminister Matteo Renzi går av. Russland erklærer at kampen om Aleppo er over. Russlands ambassadør i Tyrkia blir drept. En lastebil kjører inn i et julemarked i Berlin. 2016 blir etter all sannsynlighet det varmeste året som noen gang er målt. Kilde: NTB

BAKSMELL: Vi våknet til sjokk etter sjokk. Mens vi prøvde å forstå hva det var som traff oss, rykket verden ­nærmere framtidas storkonflikt.

tilbakeblikk

I’m swimmin’ in half truths, and it makes me wanna spit

(«The Year of tha Boomerang», Rage Against the Machine)

John F. Kennedy sa en gang at det kinesiske uttrykket for krise, weiji, var satt sammen av to tegn: fare og mulighet. Som nesten alle andre geniale historiske uttalelser, stemmer den ikke. I beste fall er det en halv­sannhet, siden wei betyr fare. Men ji betyr ikke mulighet. Derimot kan tegnet bety umiddelbar.

Umiddelbar fare, altså. Man må være president i USA eller pillemisbruker for å spinne dette til noe bra. Kennedy var begge deler.

Her er en annen teori: Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to ord: Donald og Trump. «Vi kan ikke fortsette å la Kina voldta landet vårt», mener Trump. Han truer kineserne med handelskrig og klarte å utløse en diplomatisk krise før han har rukket å innta Det ovale kontor, da han tok imot en gratulasjonstelefon fra president Tsai Ing-wen på Taiwan, som Kina anser som en utbryterrepublikk.

Fra Beijing het det at Trump var «uvitende som et barn», mens den haukete kinesiske avisa Global Times mente ledelsen måtte vise vilje til å ta tilbake Taiwan med makt. Få uker seinere beslagla Kina en amerikansk undervannsdrone i Sør-Kinahavet.


Året begynte egentlig ikke så ille. I januar fastslo Det internasjonale atomenergi­byrået (IAEA) at Iran hadde oppfylt atomavtalen, noe som betød at sanksjonene mot landet kunne heves. President Barack Obama besøkte Cuba i mars som første sittende president i USA siden 1928.

I mai dro Obama på nok et historisk besøk, denne gangen til Hiroshima. På en markering for ofrene av atombomben USA slapp over byen i 1945, sa Obama at «døden falt ned fra himmelen, og verden forandret seg» – som om Little Boy, atombomben på 4,4 tonn, var en klønete gutt som datt ned fra et tre og tilfeldigvis tilintetgjorde byen.

Verden var ikke ferdig med å forandre seg. Den 12. juni utførte Omar Mateen det verste angrepet mot folk fra LHBT-miljøet (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i USAs historie, da han drepte 49 mennesker på utestedet Pulse i Orlando i Florida. Og sommeren da alt gikk av hengslene, var bare så vidt i gang.

På et G20-møte i 2014 skal statsminister David Cameron ha sagt til kolleger at han kom til å vinne folkeavstemningen 23. juni om britisk EU-medlemskap, kanskje med 40 prosentpoeng, mot brexit-tilhengerne. Resultatet ble 52 prosent for utmelding, og 48 prosent for å bli.

Storbritannia – EUs nest største økonomi – var på vei ut, sammen med Cameron og troen på ekspertene.


Den 14. juli, på Frankrikes nasjonaldag, kjørte Mohamed Lahouaiej-Bouhlel en lastebil gjennom folkemengden langs promenaden i Nice og tok livet av 86 mennesker. Dagen etter kom sommerens andre politiske skjelv, da deler av militæret i Tyrkia prøvde å gjennomføre et kupp mot president Recep Tayyip Erdogan. Mer enn 300 tyrkere ble drept under kuppforsøket, som ble slått tilbake og utløste en storstilt utrenskningskampanje. Den dramatiske sommeren ble avsluttet med at Brasils president Dilma Rousseff ble avsatt av korrupte rivaler fra høyresida som satte sammen en «all white male panel»-regjering.

I oktober konstaterte Stephen O’Brien, FNs nødhjelps­koordinator, at Øst-Aleppo hadde blitt en ren «drapssone» etter de syrisk-russiske angrepene mot den opprørskontrollerte delen av byen som regimet skulle gjenerobre få uker seinere.

Ikke noe av dette forberedte verden på det som skulle skje 8. november. Donald Trumps seier var en bumerang som traff verden i bakhodet etter 20–30 år med halvsannheter om frihandel og «glem alt du har lest før»-bøker om globaliseringen. I 1999 kom Thomas L. Friedman med boka «Lexus and the Olive Tree», der The New York Times-spaltisten blant annet skrev at ingen land som har fått McDonald’s hadde vært i krig med hverandre. Det samme året bombet Nato Jugo­slavia, og India og Pakistan kriget i Kashmir (alle hadde McDonald’s).


Eller ta boka «Funky Business» som kom året etter, av Jonas Ridderstråle og Kjell A. Nordström. Budskapet fra svenskene med glattbarberte hoder og svarte dresser, var at Karl Marx fikk rett: hjernen har blitt det viktigste produksjonsmiddelet, og den eier vi jo alle selv. Vi er dømt til frihet. Hva skjer når Luther dør, Marx vinner og «arbeid og bønn» blir avløst av «shopping & fucking», spurte Nordström da boka ble lansert i Norge. Ifølge Dag­bladet svarte han selv: «Jo, da blir verden funky!»

Mens forlagene pumpet ut flaue analyser av den nye, globale økonomien, brant klesfabrikkarbeidere inne i Bangladesh, ruinerte småbønder begikk selvmord i stor skala i India, og demonstranter mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble peppersprayet av politiet i Seattle. I Mexico tok urfolk til våpen mot frihandelsavtalen Nafta 1. januar 1994, dagen avtalen trådte i kraft, for å forsvare sin jord. Dette var 20 år før Trump erklærte krig mot samme avtale fordi den hadde ført til at industriarbeidsplasser i delstater som Ohio, Michigan og Pennsylvania forsvant. For folk der var den nye økonomien så funky at arbeidsp­lassene deres tok moonwalk rett over grensa til Mexico og videre til Kina.

To framtidsanalytikere med hipsterskjegg påpekte en gang følgende: «De lave prisene på varene er tung­artilleriet (borgerskapet) tar i bruk for å legge alle kinesiske murer i grus.»


Det var Karl Marx og Friedrich Engels som skrev dette i 1848. De la til at kapitalismens spredning ville «tvinge barbarenes mest hardnakkede fremmedhat til kapitulasjon», og hadde åpenbart ikke hørt om Trump og muren hans.

Spillet har blitt snudd, og i dag er det kinesernes billige varer som har dundret inn på vestlige markeder. Under tittelen «Marx in Detroit, Smith in Beijing» beskrev sosiologen Giovanni Arrighi i 2009 det paradoksale i at Marx’ klasseanalyse kan være relevant i USAs rustbelte, mens kapitalismens guru Adam Smith kunne be­lyse Kinas framvekst. At billige kopier av Trump-capsene med slagordet «Make America Great Again» ble Made in China, oppsummerer noe av Arrighis poeng.

Ifølge den kinesiske kalenderen skulle 2016 ha vært den røde ildapens år, men det ble den oransje brølapens år. Noe av det siste Trump gjorde i år var å utnevne Peter Navarro til å lede sitt handelsråd. Blant bøkene Navarro har skrevet er «The Coming China Wars» og «Death by China».

Det betyr ikke at nyttårsrakettene vil bli etterfulgt av atomkrig i Asia, men gnisningene mellom verdens fallende og framvoksende supermakt vil bli tydeligere i 2017. Faren er ikke umiddelbar, men krisetegnene er der for den som vil se.


yohans@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2016 kl. 08.28
Torsdag 19. januar 2017
AVTALE: Fatah og Hamas forsøker igjen å stable en samlingsregjering på beina.
Onsdag 18. januar 2017
SKILSMISSE: Theresa May lover fullt Brussel-brudd og forventer gode betingelser i en ny avtale med EU. – Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale, sier hun.
Tirsdag 17. januar 2017
AKTIVE: Kurdiske IS-grupper er opp­daget i fjellområder langt inne i irakisk Kurdistan, som er alliert med Vesten. Cellene knyttes til mulla Krekars gamle nettverk.
Mandag 16. januar 2017
AKTIV: Russ­land fortsetter den militære oppbyggingen i Arktis, på tross av kraftige kutt i forsvarsbudsjettene i 2017.
Lørdag 14. januar 2017
SJØSLAG: Allerede før Donald Trump er innsatt, øker konflikten med Kina. – Forholdet er på vei mot en alvorlig krise, sier Kina-ekspert Stein Tønnesson.
Fredag 13. januar 2017
LOCK AND LOAD: Mens mediene skriker om Russland og lekkasjer, har Donald Trump startet angrepet på etniske minoriteter, syke, eldre og fattige.
Torsdag 12. januar 2017
BRUDD: Det kan gå mot sammenbrudd for lokalstyret i Nord-Irland om ikke et nyvalg gir avklaring.
Onsdag 11. januar 2017
TAKTSKIFTE: Utenriksdepartementet jobber aktivt for å sikre Norge innpass når oljediktaturet Saudi-Arabias nye ledelse ­åpner økonomien.
Tirsdag 10. januar 2017
LOV: Irland har en av Europas strengeste abortlover. En gruppe nedsatt av parlamentet heller mot å endre en omstridt grunnlovsformulering, men ennå gjenstår mange hindre.
Mandag 9. januar 2017
TRØBBEL: Et helsevesen i «humanitær krise» øker sinnet blant briter i brexit-limbo. Samtidig øker folks misnøye over hele Europa, viser målinger.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk