Tirsdag 27. desember 2016
RØD KLUT: Donald Trump kaster en caps med slagordet «Make America Great Again» til tilhengere i Los Angeles, september 2015. Capsene som kampanjen har godkjent er lagd i USA, mens piratkopiene er Made in China. Foto: Justin Sullivan, Getty/AFP/NTB scanpix
2016: Bumerangens år
Undersak

Dette skjedde

i 2016

• Januar: Atomenergibyrået IAEA sier at Iran har oppfylt forpliktelsene i atomavtalen. Prisen på et fat nordsjøolje når årets bunnivå.

• Februar: Zikaviruset erklæres som global folkehelsekrise. Nord-Korea prøveskyter langdistanserakett.

• Mars: EU og Tyrkia inngår flyktningavtale. Barack Obama besøker Cuba. Minst 32 mennesker blir drept i selvmordsangrep i Brussel, og over 72 mennesker blir drept i angrep mot en familiepark i Lahore i Pakistan.

• April: Islands statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson går av etter Panama Papers-skandalen. Våpenhvile i Syria kollapser.

• Mai: Rodrigo Duterte vinner presidentvalget på Filippinene. Barack Obama besøker Hiroshima.

• Juni: 49 mennesker blir drept i et angrep mot et utested i Florida. Labour-politiker Jo Cox myrdes av en høyreekstremist. 51,9 prosent av britene stemmer for brexit – å forlate EU.

• Juli: Over 300 mennesker blir drept i kamper i Juba i Sør-Sudan. 86 mennesker blir kjørt ned og drept i Nice. Kuppforsøk i Tyrkia.

• August: Tyrkiske stridsvogner ruller inn i Syria. Brasils president Dilma Rousseff avsettes.

• September: Jeremy Corbyn gjenvelges som Labour-leder i Storbritannia.

• Oktober: Colombias president Juan Manuel Santos tildeles Nobels fredspris. Offensiv mot IS-bastionen Mosul i Irak.

• November: Parisavtalen trer i kraft. Donald Trump vinner presidentvalget i USA. Fidel Castro dør.

• Desember: Italias statsminister Matteo Renzi går av. Russland erklærer at kampen om Aleppo er over. Russlands ambassadør i Tyrkia blir drept. En lastebil kjører inn i et julemarked i Berlin. 2016 blir etter all sannsynlighet det varmeste året som noen gang er målt. Kilde: NTB

BAKSMELL: Vi våknet til sjokk etter sjokk. Mens vi prøvde å forstå hva det var som traff oss, rykket verden ­nærmere framtidas storkonflikt.

tilbakeblikk

I’m swimmin’ in half truths, and it makes me wanna spit

(«The Year of tha Boomerang», Rage Against the Machine)

John F. Kennedy sa en gang at det kinesiske uttrykket for krise, weiji, var satt sammen av to tegn: fare og mulighet. Som nesten alle andre geniale historiske uttalelser, stemmer den ikke. I beste fall er det en halv­sannhet, siden wei betyr fare. Men ji betyr ikke mulighet. Derimot kan tegnet bety umiddelbar.

Umiddelbar fare, altså. Man må være president i USA eller pillemisbruker for å spinne dette til noe bra. Kennedy var begge deler.

Her er en annen teori: Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to ord: Donald og Trump. «Vi kan ikke fortsette å la Kina voldta landet vårt», mener Trump. Han truer kineserne med handelskrig og klarte å utløse en diplomatisk krise før han har rukket å innta Det ovale kontor, da han tok imot en gratulasjonstelefon fra president Tsai Ing-wen på Taiwan, som Kina anser som en utbryterrepublikk.

Fra Beijing het det at Trump var «uvitende som et barn», mens den haukete kinesiske avisa Global Times mente ledelsen måtte vise vilje til å ta tilbake Taiwan med makt. Få uker seinere beslagla Kina en amerikansk undervannsdrone i Sør-Kinahavet.


Året begynte egentlig ikke så ille. I januar fastslo Det internasjonale atomenergi­byrået (IAEA) at Iran hadde oppfylt atomavtalen, noe som betød at sanksjonene mot landet kunne heves. President Barack Obama besøkte Cuba i mars som første sittende president i USA siden 1928.

I mai dro Obama på nok et historisk besøk, denne gangen til Hiroshima. På en markering for ofrene av atombomben USA slapp over byen i 1945, sa Obama at «døden falt ned fra himmelen, og verden forandret seg» – som om Little Boy, atombomben på 4,4 tonn, var en klønete gutt som datt ned fra et tre og tilfeldigvis tilintetgjorde byen.

Verden var ikke ferdig med å forandre seg. Den 12. juni utførte Omar Mateen det verste angrepet mot folk fra LHBT-miljøet (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i USAs historie, da han drepte 49 mennesker på utestedet Pulse i Orlando i Florida. Og sommeren da alt gikk av hengslene, var bare så vidt i gang.

På et G20-møte i 2014 skal statsminister David Cameron ha sagt til kolleger at han kom til å vinne folkeavstemningen 23. juni om britisk EU-medlemskap, kanskje med 40 prosentpoeng, mot brexit-tilhengerne. Resultatet ble 52 prosent for utmelding, og 48 prosent for å bli.

Storbritannia – EUs nest største økonomi – var på vei ut, sammen med Cameron og troen på ekspertene.


Den 14. juli, på Frankrikes nasjonaldag, kjørte Mohamed Lahouaiej-Bouhlel en lastebil gjennom folkemengden langs promenaden i Nice og tok livet av 86 mennesker. Dagen etter kom sommerens andre politiske skjelv, da deler av militæret i Tyrkia prøvde å gjennomføre et kupp mot president Recep Tayyip Erdogan. Mer enn 300 tyrkere ble drept under kuppforsøket, som ble slått tilbake og utløste en storstilt utrenskningskampanje. Den dramatiske sommeren ble avsluttet med at Brasils president Dilma Rousseff ble avsatt av korrupte rivaler fra høyresida som satte sammen en «all white male panel»-regjering.

I oktober konstaterte Stephen O’Brien, FNs nødhjelps­koordinator, at Øst-Aleppo hadde blitt en ren «drapssone» etter de syrisk-russiske angrepene mot den opprørskontrollerte delen av byen som regimet skulle gjenerobre få uker seinere.

Ikke noe av dette forberedte verden på det som skulle skje 8. november. Donald Trumps seier var en bumerang som traff verden i bakhodet etter 20–30 år med halvsannheter om frihandel og «glem alt du har lest før»-bøker om globaliseringen. I 1999 kom Thomas L. Friedman med boka «Lexus and the Olive Tree», der The New York Times-spaltisten blant annet skrev at ingen land som har fått McDonald’s hadde vært i krig med hverandre. Det samme året bombet Nato Jugo­slavia, og India og Pakistan kriget i Kashmir (alle hadde McDonald’s).


Eller ta boka «Funky Business» som kom året etter, av Jonas Ridderstråle og Kjell A. Nordström. Budskapet fra svenskene med glattbarberte hoder og svarte dresser, var at Karl Marx fikk rett: hjernen har blitt det viktigste produksjonsmiddelet, og den eier vi jo alle selv. Vi er dømt til frihet. Hva skjer når Luther dør, Marx vinner og «arbeid og bønn» blir avløst av «shopping & fucking», spurte Nordström da boka ble lansert i Norge. Ifølge Dag­bladet svarte han selv: «Jo, da blir verden funky!»

Mens forlagene pumpet ut flaue analyser av den nye, globale økonomien, brant klesfabrikkarbeidere inne i Bangladesh, ruinerte småbønder begikk selvmord i stor skala i India, og demonstranter mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble peppersprayet av politiet i Seattle. I Mexico tok urfolk til våpen mot frihandelsavtalen Nafta 1. januar 1994, dagen avtalen trådte i kraft, for å forsvare sin jord. Dette var 20 år før Trump erklærte krig mot samme avtale fordi den hadde ført til at industriarbeidsplasser i delstater som Ohio, Michigan og Pennsylvania forsvant. For folk der var den nye økonomien så funky at arbeidsp­lassene deres tok moonwalk rett over grensa til Mexico og videre til Kina.

To framtidsanalytikere med hipsterskjegg påpekte en gang følgende: «De lave prisene på varene er tung­artilleriet (borgerskapet) tar i bruk for å legge alle kinesiske murer i grus.»


Det var Karl Marx og Friedrich Engels som skrev dette i 1848. De la til at kapitalismens spredning ville «tvinge barbarenes mest hardnakkede fremmedhat til kapitulasjon», og hadde åpenbart ikke hørt om Trump og muren hans.

Spillet har blitt snudd, og i dag er det kinesernes billige varer som har dundret inn på vestlige markeder. Under tittelen «Marx in Detroit, Smith in Beijing» beskrev sosiologen Giovanni Arrighi i 2009 det paradoksale i at Marx’ klasseanalyse kan være relevant i USAs rustbelte, mens kapitalismens guru Adam Smith kunne be­lyse Kinas framvekst. At billige kopier av Trump-capsene med slagordet «Make America Great Again» ble Made in China, oppsummerer noe av Arrighis poeng.

Ifølge den kinesiske kalenderen skulle 2016 ha vært den røde ildapens år, men det ble den oransje brølapens år. Noe av det siste Trump gjorde i år var å utnevne Peter Navarro til å lede sitt handelsråd. Blant bøkene Navarro har skrevet er «The Coming China Wars» og «Death by China».

Det betyr ikke at nyttårsrakettene vil bli etterfulgt av atomkrig i Asia, men gnisningene mellom verdens fallende og framvoksende supermakt vil bli tydeligere i 2017. Faren er ikke umiddelbar, men krisetegnene er der for den som vil se.


yohans@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2016 kl. 08.28
Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.
Tirsdag 14. mars 2017
KRITIKK: Det var Demokratenes egne feil som gjorde Donald Trump til president, mener forfatter Thomas Frank. Han vil at Demokratene igjen skal tale arbeidernes sak.
Mandag 13. mars 2017
HÅND I HANSKE: Diplomatstriden med Tyrkia passer perfekt i valgkampen til islamhater Geert Wilders.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk