Lørdag 24. desember 2016
RUINER: Folk bærer med seg eiendeler mens de beveger seg ut av krigsherjede områder i nå regjeringskontrollerte Aleppo. FOTO: Omar Sanadiki/REUTERS/NTB scanpix
• FN fastholder rapport om drap på sivile i Aleppo • Falske videoer sår tvil i propagandakrigen
Jakten på en massakre
Cecilie Hellestveit
UKLART: Propagandaen i Syria-krigen sørger for at medienes dekning preges av tvil, overdrivelser og unøyaktighet.

SYRIA

Samtidig som Bashar al-Assad og hans allierte nærmet seg full seier i Aleppo, gikk meldinger om frykt for massehenrettelser på sivile viralt på sosiale medier den 12. desember.

«Dette kan være min siste video. Mer enn 50.000 sivile som gjorde opprør mot diktatoren Assad trues av massehenrettelser eller dør under bombing», sa den syriske sunniaktivisten Lina Shamy i en video publisert på Twitter.

Mange tolket slike avskjedsvideoer som at verden var i ferd med å bli vitner til en massakre i sanntid, i en krig som allerede har tatt hundretusenvis av liv.

Men hva skjedde der inne i byen som var blitt lagt i ruiner av syriske og russiske bomber og der et ukjent antall sivile i stor grad levde i bydeler kontrollert av sunnimuslimske jihadister?

Hva var sant i en situasjon hvor Russland hadde interesse av å dysse ned overgrep, mens den vestligstøttede opposisjonen hadde interesse av å overdrive dem?

Fakta

Krigen i Syria:

• Begynte i 2011 etter protester mot regimet til Bashar al-Assad.

• Antallet døde varierer fra rundt 250.000 til over 500.000 mennesker.

• Eskalerte etter militære reaksjoner fra regimet og militær støtte fra utenlandske krefter til Assads motstandere, blant annet jihadistiske sunniislamister.

• Russlands tunge militære inntreden i september 2016 har vippet konflikten i Assads favør.

• Deler av storbyen Aleppo ble erobret av Assad-motstandere i 2012. Denne uka erklærte syriske myndigheter byen for gjenerobret.


«Hevndrap»

Syriske myndigheter sier de har «frigjort Aleppo fra terrorister» og hevder de har forsøkt å beskytte sivile i prosessen. Syrere som støtter regimet, har feiret gjenerobringen.

Syria-ekspert Cecilie Hellestveit sier til Klassekampen at «det er fryktelig vanskelig å vite hva som er etterrettelig informasjon i Syria, noe alle parter helt klart utnytter».

– Men jeg er overbevist om at når historien om Aleppos fall skal skrives om noen år, så kommer vi til å høre mange historier om overgrep. Noe annet vil være særdeles overraskende, sier hun.

Den 13. desember uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), basert på «en rekke pålitelige kilder», at minst 82 sivile var blitt henrettet av «regjeringsstyrker og deres allierte» i Øst-Aleppo. Ifølge FN-meldingen skjedde flere av drapene på sivile ved at blant annet den irakiske sjiamilitsen Harakat Hezbollah al-Nujaba tok seg inn i sivile hjem i gjenerobrede bydeler. Tretten barn og elleve kvinner skulle være blant de drepte som ble «skutt på stedet».

Medier over hele verden videreformidlet FN-meldinga. 14. desember lød Klassekampens forside «Massakre i Øst-Aleppo». I saken «Hevndrap i Aleppos gater» formidlet vi FN-meldingen sammen med uttaleleser fra tre opposisjonskilder inne i Aleppo.


FNs store forbehold

I sin uttalelse tok FN imidlertid et stort forbehold:

«Vi håper dypt at disse rapportene er feil eller overdrevet, ettersom situasjonen er ekstremt flytende og det er veldig vanskelig å bekrefte rapporter.»

Snart to uker senere sier OHCHR i en epost til Klassekampen at de har «ikke lært noe nytt som kan kaste tvil over disse beskyldningene».

«Vi var bare forsiktige i den opprinnelige uttalelsen, fordi fullstendige bekreftelser er umulige under disse omstendighetene», skriver talsmann Rupert Colville.

Organet svarer ikke på om de har fått ny informasjon som underbygger beskyldningene.

– Situasjonen er fortsatt veldig flytende og forvirret, skriver Colville.


Pålitelig balanse

Hellestveit som kjenner FNs arbeid i Syria godt, sier at organet er svært vare for og oppmerksomme på potensielle falske rapporter. De har et bredt kildenettverk som de anser som pålitelige og balanserte. Kildene har i løpet av konflikten rapportert om overgrep både fra regjeringen og fra opposisjonen.

9. desember meldte OHCHR, basert på det samme kildenettverket, at opposisjonsgrupperingene Fatah al-Sham, tidligere al-Qa’ida og al-Nusra, og Abu Amara-bataljonen, skal ha bortført og drept et ukjent antall sivile som ba væpnede grupper om å forlate nabolagene deres.


Falske videoer

FNs forbehold understreker likevel hvor vanskelig det er å bekrefte rapporter fra den syriske konflikten, og hvordan usikkerheten og tvilen hele tida ligger tett på det man forteller fra konflikten.

En slik tvil ble i dette tilfellet styrket av videoer og bilder som har florert på internett etter 13. desember, og som hevder å vise henrettelser av sivile i Aleppo.

Eliot Higgins fra nettstedet Bellingcat skriver i en epost til Klassekampen at han har sett alle slike videoer og bilder og at «ingen av disse dokumenterer at det skjedde massehenrettelser av sivile i Aleppo».

– Hvor mange har du sett, og hva viser de egentlig?

– Rundt et dusin. De fleste har vært av tidligere henrettelser fra ulike parter i konflikten, noen fra andre konflikter, enn var til og med fra en musikkvideo. I dag så jeg for eksempel en video fra en IS-henrettelse fra 2014.


«Et åpent spørsmål»

Higgins har flere ganger blitt anklaget for å ha politisk slagside mot Russland i sin dekning. Tidligere kjent som bloggeren Brown Moses, driver han nettstedet Bellingcat som gjennom såkalt open source intelligence – på norsk: frikilde-etterretning – forsøker å avdekke hva som egentlig foregår i konfliktsoner og kriger som Syria.

Metoden baserer seg på å ved hjelp av teknologi og kryssjekking verifisere opphavet og autentisiteten til informasjon fra konfliktsoner.

Tidligere i desember kritiserte Bellingcat forsøk på å diskreditere sivile Assad-motstandere. Nettstedet tilbakebiste da påstander om at sju år gamle Bana, som ved hjelp av sin mor tvitret fra Aleppo, var en falsk og oppdiktet person.

– Er det unormalt at det ikke foreligger video- eller bildebevis fra overgrep mot sivile i Aleppo?

– Nei, ikke egentlig. Gitt omstendighetene er det vanskelig å dokumentere slike ting. Personlig tror jeg dette for øyeblikket er et åpent spørsmål, mer enn en avgjort sak, skriver han.


«Plausible overgrep»

Ifølge Hellestveit har videoer og bilder fra konflikten, ikke minst av overgrep, blitt «et av krigens viktigste virkemidler» og et verktøy med «evne til få ting til å bevege store aktører internasjonalt».

– Og til slutt er det dette som avgjør om du vinner krigen eller ikke, sier Hellestveit, som sier opposisjonen helt klart har forsøkt å utnytte og overdrive overgrepshistorier til sin fordel.

Hun presiserer imidlertid at falske videoer ikke betyr at det ikke har foregått overgrep. Hun sier irakiske militser har en «historie der brutalitet og hevnangrep ikke er ukjent fenomener».

– Den politiske konteksten har gjort risikoen for overgrep meget stor, noe som gjør det sannsynlig at disse gruppene har gjort disse overgrepene, sier Hellestveit og ramser opp «fire indikatorer som gjør dette plausibelt»:

1. Militsene er udisiplinerte og fra andre land.

2. De har drevet med denne typen overgrep før.

3. Mens Russland og Tyrkia har politisk interesse av å minske blodbadet, har andre av militsenes politiske støttespillere interesse av overgrep. Blant annet Assad-regimet og Teheran har andre prioriteringer som de ser som viktigere enn å minske overgrep.

4. Overgrep tar seg som regel opp i sluttfaser av mangeårige erobringskriger.


Vestens ansvar

OHCHR skriver at de 82 angivelig drepte ble henrettet i nabolagene al-Hullok and al-Kallaseh.

«Begge områder er for øyeblikket kontrollert av den irakiske sjiamilitsen al-Nujabaa og den palestinske militsen Liwaa al-Quds som er del av de syriske nasjonale sikkerhetsstyrkene.»

«Ingen sivile er lenger til stede i disse områdene – noen klarte å flykte og andre ble enten drept eller arrestert», skriver FN-talsmann Colville.

Dette gjør det ifølge Hellestveit langt vanskeligere å dokumentere eventuelle overgrep som har skjedd der.

Samtidig mener hun vestlige land har et særlig ansvar for det som har skjedd i Aleppo, en av bastionene for og symbolet på det folkelige opprøret mot Assad.

– Det er de syrerne som Vesten støttet og oppfordret til å reise seg mot Assad som har blitt slaktet der inne, sier hun.

eirikgs@klassekampen.no


Mandag 24. april 2017
NY KURS: – Den venstreradikale presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchons framgang viser at prinsippfast sosialistisk politikk er veien å gå for å møte høyrepopulismen, sier Frankrike-ekspert.
Lørdag 22. april 2017
USIKKERT: Det franske presidentvalget er historisk vidåpent. Sikkerhet og terror preger innspurten etter angrepet på politifolk i Paris.
Fredag 21. april 2017
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.
Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.
Lørdag 8. april 2017
SPENT: USAs angrep på Syrias luftvåpen får bred støtte i Nato. Russland reagerer skarpt og trekker seg fra en viktig avtale.
Fredag 7. april 2017
SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk