Fredag 23. desember 2016
NEDLAGT: Knut Aall (t.v.) og Lars Espeland viser fram et nedlagt HV-lager på Nes Verk i Aust-Agder som i dag er et arkiv for historiske dokumenter.
• Heimevernet forbereder seg nå på å kutte 7000 soldater • Agder-fylkene kan bli stående uten et reelt forsvar
Beredskap kuttes i sør
BLIr FÆRRE: HV-soldater på øvelse i Vest-Agder. Foto: Forsvaret
SVEKKES: I hele Sør-Norge forberedes det nå omfattende kutt i antallet heimevernssoldater. Verst går det utover Agder-fylkene og Rogaland, som ligger an til å få over 40 prosent av kuttene.

FRAMTIDAS FORSVAR

Sørlandet blir den store taperen når Heimevernet nå forbereder et kutt fra 42.000 til 35.000 soldater i områdestrukturen. Dette skjer parallelt med at landsdelens eneste militærbase, Kjevik utenfor Kristiansand, er vedtatt nedlagt.

Nå frykter lokale heimevernsledere at Agder-fylkene vil bli ribbet for siste rest av militær tilstedeværelse.

– Dette får enorme konsekvenser, spesielt på Sørlandet, som i praksis blir liggende åpent uten slik beredskap verken i fred, krise eller krig, sier Knut Aall, områdesjef for Holt heimevernsområde, som rommer kommunene Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei i Aust-Agder.

Fakta

Heimevernet:

• Heimevernet (HV) består i dag av 42.000 soldater og 3000 innsatsstyrker.

• Disse tallene er imidlertid ikke reelle, av ulike årsaker. Tall Klassekampen har fått tilgang til viser at antallet er omtrent 41.000 soldater, og drøyt 2600 i innsatsstyrken. HV ønsker ikke å bekrefte om disse tallene stemmer.

• I langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til at HV skal ned fra 42.000 til 35.000 soldater. Innsatsstyrkene skal ikke rammes av dette.

Har foreslått kutt

Klassekampen møter Aall og hans forgjenger Lars Espeland på Nes jernverks­museum i Tvedestrand, der Aall jobber som daglig leder. Espeland er pensjonert, men sitter i distriktsrådet for Agder og Rogaland heimevernsdistrikt (HV 08).

I de siste ukene før jul har Aall, Espeland og heimevernsledere over hele Sør-Norge blitt varslet om planlagte kutt i sine distrikt.

En oversikt Klassekampen har fått tilgang til, viser at sørlendingene har grunn til bekymring: Foreløpige tall legger opp til at Agder og Rogaland heimevernsdistrikt skal reduseres med 2600 av dagens 6300 soldater. Ingen andre distrikter er i nærheten av å måtte gjøre tilsvarende kutt.

Aall og Espeland er overbevist om at Agder-fylkene, og Aust-Agder spesielt, vil rammes hardest av kuttene. De viser til at Heimevernet har en liste over prioriterte objekter som skal beskyttes under krig, og at HV 08 har hoveddelen av sine objekter i Rogaland .

– Disse kuttene kan ende med at det blir nærmest null heimevern i Agder, sier Espeland.

Mister lokal beredskap

Et gammelt heimevernslager på Nes Verk står som et symbol på flere år med kutt og sentralisering i det lokale heimevernsområdet. Lageret ble stengt for ti år siden, og fungerer i dag som arkiv for historiske dokumenter knyttet til Nes jernverk.

Espeland viser til at de fire kommunene som i dag utgjør Holt HV-område, opprinnelig besto av tre ulike HV-områder med mer enn dobbelt så mange soldater som i dag.

– Først ble tre områder redusert til to, som igjen ble redusert til bare ett område. Nå kan også dette forsvinne, sier han.

Knut Aall peker på at Heimevernet også løser viktige oppgaver i fredstid, og at det lokale samarbeidet mellom heimevern og andre beredskapsorganisasjoner nærmest vil bortfalle for de to Agder-fylkene.

– I tillegg til at den krigsforebyggende funksjonen blir redusert, så vil det også gå utover beredskapssituasjonen i fred, sier han.

– Det betyr at befolkningen i Agder ikke kan forvente å få hjelp fra Heimevernet til leteaksjoner om et barn forsvinner. Det betyr også at man ikke har samme beredskap for skogbrannslukking som før. Alle husker brannen i Froland – da var det stort sett Heimevernet som bidro til volum i mannskapene til slukking, sier Aall, med henvisning til det som i 2008 ble den største skogbrannen i Norge siden andre verdenskrig.

Både Aall og Espeland er medlemmer med lokale verv i Høyre. Nå mener de to at langtidsplanen for Forsvaret har gitt Stortinget et feilaktig inntrykk av at kuttene i plantallet for Heimevernet ikke medfører vesentlige endringer fra dagens situasjon.

I langtidsplanen heter det at dagens plantall for områdestrukturen på 42.000 mann skal «tilpasses til den reelle situasjonen» ved å reduseres til 35.000 mann.

Selv om tallene ikke er presist oppgitt, slår planen fast at dagens struktur på 42.000 mann bare eksisterer på papiret, og at reduksjonen til 35.000 nærmest bare er en formalitet.

I oversikten Klassekampen har sett for de foreslåtte kuttene, oppgir de ulike heimevernsdistriktene at de har i overkant av 41.000 soldater. For å nå det politiske målet om 35.000 soldater, legger oversikten opp til en reduksjon på 6000 mann.

Klassekampen har forelagt disse tallene til ledelsen i Heimevernet. De viser til at det nå pågår en prosess for å redusere antallet soldater, men ønsker ikke å gå ut med tall for hvor kuttene kommer eller hvor mange soldater dagens Heimevern består av (se sidesak).

«Desinformerer Stortinget»

Aall og Espeland mener lista over kutt viser at langtidsplanen ikke er en tilpassing til den reelle situasjonen, men en drastisk nedskjæring av Heimevernet.

De mener Stortinget nå må gjøre om vedtaket.

– Når Stortinget nå har vedtatt at plantallet skal tilpasses den reelle situasjonen, så har de dessverre blitt desinformert om hva som er heimevernets reelle størrelse. Det gis inntrykk av at Heimevernet ikke har klart å oppnå et ønsket mål om 42.000 soldater i områdestrukturen, og at regjeringen tilpasser seg den reelle situasjonen ved å redusere til 35.000. Realiteten er at Heimevernet i praksis nesten er fulltallig, og konsekvensen av vedtaket er at man må fjerne mer enn 6000 mann for å komme ned til 35.000, sier Aall.

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. desember 2016 kl. 11.33
Onsdag 26. juli 2017
PÅ AVVEIE: Østeuropeiske IT-arbeidere har fått tilgang til gradert informasjon om Sverige. Nasjonal sikkerhetsmyndighet sier at det må være nasjonal kontroll over verdifull informasjon.
Tirsdag 25. juli 2017
DYRERE: Strengere krav til bemanning gjør at det ikke lenger er penger å spare på å privatisere sykehjem i Oslo.
Mandag 24. juli 2017
SMITTE: Smittede nektes behandling for sykdommen hepatitt C. Senterpartiets Kjersti Toppe sier ingen andre pasientgrupper ville blitt behandlet på denne måten, og vil utrydde sykdommen.
Lørdag 22. juli 2017
TILBAKE: Utøya har reist seg og er igjen et levende leirsted for nye engasjerte ungdommer. Men bak latteren, flørtinga, fotballturneringene og bading i Tyrifjorden ligger også alvoret.
Fredag 21. juli 2017
FORNØYD: I en valgkampreklame på radio hevder Høyre at det har blitt ­lavere ledighet og høyere vekst de fire siste årene. Det stemmer ikke.
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk