Fredag 23. desember 2016
JUBEL: Dommen i EU-domstolen onsdag, som slo fast at Vest-Sahara ikke kan omfattes av EUs handelsavtale med Marokko, ble møtt med jubel blant saharawier i eksil i Tindouf i Algerie.Foto: Saharawi Campaign against the plunder
Saharawier jubler over en EU-dom som skiller mellom Vest-Sahara og Marokko:
Erkjenner okkupasjonen
Undersak

Roser Jonas Gahr Støre og Efta

Mens Erik Hagen jubler over EU-domstolens ferske dom, holder han også fram Jonas Gahr Støre, Norge og Efta som viktige for dommen.

– I 2010 stilte Dagfinn Høybråten et spørsmål til daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre om anvendelsen av handelssamarbeidet med Marokko/Israel. Svaret var klart: Varer fra Vest-Sahara og Marokko kan ikke inkluderes i handelen, sier Hagen.

Han påpeker at det var dette som lå til grunn for en rekordstor straffetoll som selskapet GC Rieber ble ilagt i 2010 og som førte til at NHO-president Rieber måtte gå.

En følge av Støres grensedraging var at også de tre andre Efta-statene, Island, Sveits og Liechtenstein, etter hvert har valgt lik praksis.

– Så skjedde det at denne Efta-posisjonen ble trukket inn i EU-domstolen i september i år av domstolens generaladvokat. Sedvanen fra Efta-statene ble altså brukt som et argument for hvorfor EU bør følge i samme spor. Efta-referansen gjengis nå i den endelige dommen som et av Polisarios hovedargumenter, forteller Hagen og roser Støre for ved sitt svar i Stortinget i 2010 ha bidratt med argumenter både for Polisario og for EU-domstolen.

Nå jobber aktivistene videre og har satt seg som sitt neste arbeidsmål å lobbe overfor alle EUs 28 medlemsstater for å få klargjort tolkningen og konsekvensen av dommen.

Erik Hagen
DOM: Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara er et betent tema i EU. En fersk dom fra EU-domstolen skiller klart mellom Marokko og Vest-Sahara og feires som en seier av saharawifolket.

Vest-Sahara

Onsdag konkluderte EU-domstolen i en ankesak som den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario har reist. Saken gjaldt hvorvidt en frihandelsavtale som EU har inngått med Marokko også skal omfatte de okkuperte områdene i Vest-Sahara. Flere nyhetsbyråer meldte i første omgang at dommen var et tap for Polisario. Saharawiene og deres støttespillere har en annen oppsummering.

– Paradokset er at Polisario tapte rettssaken og likevel vant i praksis, sier Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara.

Årsaken til saharawienes jubel er at EU-domstolen er krystallklar på at Vest-Sahara ikke er en del av avtalen, siden EU aldri har anerkjent Marokkos annektering av Vest-Sahara.

– Domstolen henviser også til resolusjonen fra FNs generalforsamling som slår fast at ingenting kan skje i Vest-Sahara uten at Polisario er med, sier Hagen.

Fakta

Vest-Sahara:

• Spansk koloni fram til 1975, da Marokko og Mauritania delte området mellom seg.

• Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte i 1976 området som selvstendig. Mauritania anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav også på deres del av området og okkuperte det.

• Siden har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. Rundt 400.000 marokkanske bosettere har slått seg ned i Vest-Sahara. Marokko kontrollerer all økonomisk aktivitet i landet, som er rikt på naturressurser.


Skiller klart

De ulike tolkingene skyldes ifølge Hagen at dommen er komplisert, og at man må følge nøye med på kronologien i rettsprosessen for å tolke den riktig. Polisario gikk til sak mot EU i 2012, og i desember i fjor fikk de medhold i domstolen på at Vest-Sahara ikke kunne omfattes av avtalen, altså en seier i første runde. Rettsavgjørelsen førte ifølge NTB til at Marokko kuttet de diplomatiske båndene til EUs institusjoner i én måned.

EUs ministerråd/kommisjonen anket dommen i februar på formelt grunnlag og mente at Polisario ikke har rettslig status som gjør at de har rett til å fremme en sak for EU-domstolen. Det er dette EU-domstolen nå har gitt ministerrådet/kommisjon rett i.


Totalseier for Polisario

EU-institusjonene vant altså anken, og Polisario tapte.

– Det er i argumentasjonsrekken Polisario likevel har vunnet, sier Erik Hagen og trekker fram viktige punkter:

Domstolen anser Polisario som rettmessig representant for Vest-Saharas folk.

• Domstolen anser ikke Vest-Sahara som omfattet av handelsavtalen med Marokko og avviser saken fordi Vest-Sahara ikke er del av avtalen.

– EU-domstolens klare avvising av Vest-Sahara-produkter fra handelssamarbeidet er en totalseier for Polisario – som altså tapte nettopp fordi de er representant for Vest-Sahara, sier Hagen.

Konsekvensene er store, mener han.

– Det kan tenkes at noen EU-stater vil prøve å vri seg unna, men slik jeg oppfatter det er alle nå juridisk forplikta av dommen. Det betyr blant annet at EU vil måtte utelate fiskeri- og jordbruksvarer fra handelssamarbeidet med Marokko, ettersom rundt 80 prosent av marokkanske fiskefangster landes i Vest-Sahara. Potensialet for jordbruk i de okkuperte områdene er også enormt.


Elefanten i rommet

Størstedelen av Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for tøffe overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter.

Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara er et ømt punkt innad i EU – «elefanten i rommet», kaller Hagen det.

– EU har ingen entydig politikk. Frankrike står last og brast med Marokko. Sverige står på det andre ytterpunktet, med støtte fra blant annet Nederland og Storbritannia. Totalbildet er at Øst- og Sentral-Europa stemmer fransk, mens Nord-Europa stemmer etter folkeretten. Domstolen har gitt støtte til den nordiske tolkningen, folkerettstolkningen, og nå må dette diskuteres for fullt i EU. Det er fantastiske nyheter for oss som støtter Vest-Sahara.


Skaper dominoeffekt

Hagen understreker at det er svært viktig for de okkuperte saharawiene hva EU mener.

– Hvordan EU argumenterer rundt om man skal handle med produkter fra de okkuperte områdene farger både EU-statenes politikk, EU-selskapers politikk og praksis, og internasjonale selskapers politikk og praksis. Hittil har EUs praksis og uttalelser skapt en voldsom dominoeffekt i negativ retning. Hele denne dominoeffekten er stoppet. Nå må stater snu og føre en annen politikk.

Blant saharawiene i eksil i leirer i Tindouf i Algerie vakte EU-dommen jubel.

«Vest-Sahara er ikke til salgs. EU-domstolen anerkjenner våre rettigheter. God jul, Europa», står det på banneret de holder opp under feiringen.

sissel.henriksen@klassekampen.no


Mandag 27. februar 2017
SLÅR ROT: I helga måtte rundt 60 kristne familier flykte fra al-Arish på Sinaihalvøya etter at Den islamske staten (IS) fredag drepte to kristne og truet med drapstokt.
Lørdag 25. februar 2017
KRIG: IS kjemper en desperat for å beholde Vest-Mosul, men taper for den irakiske hæren. Amerikanske soldater er stadig tettere på kampene.
Fredag 24. februar 2017
KRITIKK: Statsministeren bommer når hun stempler russiske uttalelser som propaganda, mener Russland-forsker Lars Rowe.
Torsdag 23. februar 2017
SULT: Flere land i Afrika og Midtøsten er nå rammet av alvorlig matmangel, ifølge FN. De siste to årene har antallet mennesker som ikke har sikker tilgang på mat, vokst med 40 prosent.
Onsdag 22. februar 2017
DEBUT: Møtet i Genève i morgen er Trump-administrasjonens debut i forhandlingene om fred i Syria.
Tirsdag 21. februar 2017
KRIG: En etterlengtet våpenhvile begynte i går i Øst-Ukraina. Samtidig hersker det full forvirring om Donald Trumps Ukraina-politikk.
Mandag 20. februar 2017
INGEN ENGLER: Kampene om IS-styrte Mosul i Irak hardner til. Øverstkommanderende for de irakiske styrkene rundt byen sier til Klassekampen at soldatene som deltar i operasjonen ikke er engler, men at de prøver å slå ned på overgrep mot sivile.
Lørdag 18. februar 2017
RETRETT: Den norske oljefondet har investert tungt i okkupasjonen av Palestina. Omar Barghouti oppfordrer Norge til å trekke seg ut.
Fredag 17. februar 2017
LOV: Anti-prostitusjonsaktivister jubler etter at det irske parlamentet har gjort det ulovlig å kjøpe sex.
Torsdag 16. februar 2017
MØTE: Nato-landene håper at USAs forsvarsminister James Mattis, med bakgrunn i Nato, vil gi dem de forsikringene som president Donald Trump har sådd tvil om.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk