Fredag 23. desember 2016
JUBEL: Dommen i EU-domstolen onsdag, som slo fast at Vest-Sahara ikke kan omfattes av EUs handelsavtale med Marokko, ble møtt med jubel blant saharawier i eksil i Tindouf i Algerie.Foto: Saharawi Campaign against the plunder
Saharawier jubler over en EU-dom som skiller mellom Vest-Sahara og Marokko:
Erkjenner okkupasjonen
Undersak

Roser Jonas Gahr Støre og Efta

Mens Erik Hagen jubler over EU-domstolens ferske dom, holder han også fram Jonas Gahr Støre, Norge og Efta som viktige for dommen.

– I 2010 stilte Dagfinn Høybråten et spørsmål til daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre om anvendelsen av handelssamarbeidet med Marokko/Israel. Svaret var klart: Varer fra Vest-Sahara og Marokko kan ikke inkluderes i handelen, sier Hagen.

Han påpeker at det var dette som lå til grunn for en rekordstor straffetoll som selskapet GC Rieber ble ilagt i 2010 og som førte til at NHO-president Rieber måtte gå.

En følge av Støres grensedraging var at også de tre andre Efta-statene, Island, Sveits og Liechtenstein, etter hvert har valgt lik praksis.

– Så skjedde det at denne Efta-posisjonen ble trukket inn i EU-domstolen i september i år av domstolens generaladvokat. Sedvanen fra Efta-statene ble altså brukt som et argument for hvorfor EU bør følge i samme spor. Efta-referansen gjengis nå i den endelige dommen som et av Polisarios hovedargumenter, forteller Hagen og roser Støre for ved sitt svar i Stortinget i 2010 ha bidratt med argumenter både for Polisario og for EU-domstolen.

Nå jobber aktivistene videre og har satt seg som sitt neste arbeidsmål å lobbe overfor alle EUs 28 medlemsstater for å få klargjort tolkningen og konsekvensen av dommen.

Erik Hagen
DOM: Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara er et betent tema i EU. En fersk dom fra EU-domstolen skiller klart mellom Marokko og Vest-Sahara og feires som en seier av saharawifolket.

Vest-Sahara

Onsdag konkluderte EU-domstolen i en ankesak som den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario har reist. Saken gjaldt hvorvidt en frihandelsavtale som EU har inngått med Marokko også skal omfatte de okkuperte områdene i Vest-Sahara. Flere nyhetsbyråer meldte i første omgang at dommen var et tap for Polisario. Saharawiene og deres støttespillere har en annen oppsummering.

– Paradokset er at Polisario tapte rettssaken og likevel vant i praksis, sier Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara.

Årsaken til saharawienes jubel er at EU-domstolen er krystallklar på at Vest-Sahara ikke er en del av avtalen, siden EU aldri har anerkjent Marokkos annektering av Vest-Sahara.

– Domstolen henviser også til resolusjonen fra FNs generalforsamling som slår fast at ingenting kan skje i Vest-Sahara uten at Polisario er med, sier Hagen.

Fakta

Vest-Sahara:

• Spansk koloni fram til 1975, da Marokko og Mauritania delte området mellom seg.

• Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte i 1976 området som selvstendig. Mauritania anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav også på deres del av området og okkuperte det.

• Siden har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. Rundt 400.000 marokkanske bosettere har slått seg ned i Vest-Sahara. Marokko kontrollerer all økonomisk aktivitet i landet, som er rikt på naturressurser.

Skiller klart

De ulike tolkingene skyldes ifølge Hagen at dommen er komplisert, og at man må følge nøye med på kronologien i rettsprosessen for å tolke den riktig. Polisario gikk til sak mot EU i 2012, og i desember i fjor fikk de medhold i domstolen på at Vest-Sahara ikke kunne omfattes av avtalen, altså en seier i første runde. Rettsavgjørelsen førte ifølge NTB til at Marokko kuttet de diplomatiske båndene til EUs institusjoner i én måned.

EUs ministerråd/kommisjonen anket dommen i februar på formelt grunnlag og mente at Polisario ikke har rettslig status som gjør at de har rett til å fremme en sak for EU-domstolen. Det er dette EU-domstolen nå har gitt ministerrådet/kommisjon rett i.

Totalseier for Polisario

EU-institusjonene vant altså anken, og Polisario tapte.

– Det er i argumentasjonsrekken Polisario likevel har vunnet, sier Erik Hagen og trekker fram viktige punkter:

Domstolen anser Polisario som rettmessig representant for Vest-Saharas folk.

• Domstolen anser ikke Vest-Sahara som omfattet av handelsavtalen med Marokko og avviser saken fordi Vest-Sahara ikke er del av avtalen.

– EU-domstolens klare avvising av Vest-Sahara-produkter fra handelssamarbeidet er en totalseier for Polisario – som altså tapte nettopp fordi de er representant for Vest-Sahara, sier Hagen.

Konsekvensene er store, mener han.

– Det kan tenkes at noen EU-stater vil prøve å vri seg unna, men slik jeg oppfatter det er alle nå juridisk forplikta av dommen. Det betyr blant annet at EU vil måtte utelate fiskeri- og jordbruksvarer fra handelssamarbeidet med Marokko, ettersom rundt 80 prosent av marokkanske fiskefangster landes i Vest-Sahara. Potensialet for jordbruk i de okkuperte områdene er også enormt.

Elefanten i rommet

Størstedelen av Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for tøffe overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter.

Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara er et ømt punkt innad i EU – «elefanten i rommet», kaller Hagen det.

– EU har ingen entydig politikk. Frankrike står last og brast med Marokko. Sverige står på det andre ytterpunktet, med støtte fra blant annet Nederland og Storbritannia. Totalbildet er at Øst- og Sentral-Europa stemmer fransk, mens Nord-Europa stemmer etter folkeretten. Domstolen har gitt støtte til den nordiske tolkningen, folkerettstolkningen, og nå må dette diskuteres for fullt i EU. Det er fantastiske nyheter for oss som støtter Vest-Sahara.

Skaper dominoeffekt

Hagen understreker at det er svært viktig for de okkuperte saharawiene hva EU mener.

– Hvordan EU argumenterer rundt om man skal handle med produkter fra de okkuperte områdene farger både EU-statenes politikk, EU-selskapers politikk og praksis, og internasjonale selskapers politikk og praksis. Hittil har EUs praksis og uttalelser skapt en voldsom dominoeffekt i negativ retning. Hele denne dominoeffekten er stoppet. Nå må stater snu og føre en annen politikk.

Blant saharawiene i eksil i leirer i Tindouf i Algerie vakte EU-dommen jubel.

«Vest-Sahara er ikke til salgs. EU-domstolen anerkjenner våre rettigheter. God jul, Europa», står det på banneret de holder opp under feiringen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk