Torsdag 22. desember 2016
HØY BEREDSKAP: Politi vokter Union Square Holiday Market i New York etter lastebilangrepet mot et julemarked i Berlin mandag kveld. Tolv mennesker ble drept i angrepet. FOTO: Andrew Kelly, REUTERS/NTB SCANPIX
• Ber tilhengere bli i Vesten • Stempler sivile som fiender • Vil så splid og mistro
Slik vil IS splitte Vesten
Mohamed al-Adnani
MÅL: Hensikten med IS-terroren er å så splid i vestlige samfunn slik at «hver nabo frykter sin nabo».

TERROR

Tyskland er rystet etter at en mann kjørte inn i en folkemasse på et julemarked i Berlin mandag. Tirsdag påtok terrorgruppa Den islamske staten (IS) ansvaret for den blodige aksjonen, som drepte tolv mennesker og skadet 49.

De siste årene har IS oppfordret muslimer i Vesten til å gjennomføre terroraksjoner der de bor. Formålet har vært å spre frykt og så mistro mellom innbyggerne.

Taha Falaha, kjent som Abu Mohamed al-Adnani, var såkalt guvernør for IS-kontrollerte områder og overså organisasjonens terroraksjoner rundt om i verden fram til han ble drept i august. I en tale i mai sa han til tilhengerne at dersom «tyrannene stenger dørene i ansiktet» på dem som vil hjelpe IS, skulle de «åpne døren til jihad» der de var.

– Den minste handling dere utfører i deres land er mer kjærkomment for oss enn den største handling som utføres her, sa Adnani.

Målet var, sa han, å skremme befolkningen slik at «hver nabo frykter sin nabo».

Fakta

Terrorpropaganda:

• IS har påtatt seg ansvaret for lastebilangrepet i Berlin.

• Tyskland åpnet sine grenser for nesten en million flyktninger, de fleste fra Syria. Det undergraver IS sin propaganda om at ikke-muslimer hater muslimer og er i krig med islam.

• IS har oppfordret muslimer i Vesten til å gjennomføre terror for å spre frykt, mistro og splittelse.

Vil ha full krig

Da Angela Merkel åpnet landets grenser for flyktning­strømmen, brøt hun myten IS bygger sin propaganda på, nemlig at ikke-muslimer hater muslimer og er i krig med islam. For IS omfatter ikke-muslimer alle muslimer som ikke tror på IS’ forståelse av islam. Selv om det har vært en rekke blodige terrorangrep på europeisk jord de siste årene, er det ingen tvil om at det er langt flere muslimer som har måttet bøte med livet i møte med IS.

Hele IS-propagandaen bygger på at det foregår en religionskrig, og at valget står mellom å stå på deres side, som den eneste gruppa som kjemper for den sanne islam, eller bli regnet som en kriger mot islam.

– Vi har fått vite at noen av dere kvier dere for å angripe de som blir kalt «sivile». Vit at innenfor korsfarernes land, er det ingen som er «uskyldige». Vi elsker at dere angriper såkalte sivile, fordi det gjør dem mest vondt, sier Adnani i talen som er blitt lagt ut av IS sitt medieorgan Al-Hayat Media Senter, ifølge bloggen til Kyle W. Orton ved Henry Jackson Society.

Den uunngåelige krigen

– Det er bare to fronter i denne krigen – de som tror og de som er vantro. Korsfarerne kom til Irak i 2003, og trodde ikke at noen kunne stå imot dem. Vi var noen hundre og dere var hundretusener, men vi vinner kampen, sier han.

Adnani hevder IS har den eneste sanne islam, og at alle som er mot dem, ikke lenger kan regnes som muslimer. Han angriper muslimske skriftlærde som er imot IS, som «folk som har solgt sin tro» til høystbydende.

Den overveldende majoriteten av muslimske skriftlærde er imot IS, også mange saudiarabiske ultrakonservative salafistiske skriftlærde, den teologiske greinen av islam som IS springer ut av.

Saudi-Arabia er den største sponsoren av islamistiske grupper verden over, og nå ser det ut til at en av de mest fryktede islamistiske terrorgruppene kan komme til å la Saudi-Arabia smake egen medisin.

– Gi al-Salul (nedverdigende term for al-Sauds kongefamilie i Saudi-Arabia, red.anm.) beskjed om skaden vi vil volde dem, med Allahs tillatelse. De blir de første til å bli beseiret, sier Adnani.

IS-magasinet Dabiqs 15. utgave, utgitt i juli i år, er en blekke på 82 sider. I en artikkel under tittelen «Hvorfor vi hater dere og hvorfor vi kjemper mot dere» listes en rekke grunner, blant annet Vestens kriger mot land med muslimsk majoritet.

– Selv om dere skulle slutte å bombe oss, fengsle oss, torture oss og okkupere våre land, så vil vårt hat for dere ikke stanse før dere blir muslimer. Slutter dere å gå til krig mot oss, vil vi uten tvil slutte å krige mot dere, men vi vil fortsette å hate dere, heter det i artikkelen.

amal.wahab@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk