Torsdag 22. desember 2016
Jula har mistet sitt tradisjonelle religiøse innhold og blitt en konvensjon.
Jul for alle

Det har snart blitt en «tradisjon» at vi diskuterer jule- eller skolegudstjenester, skolens juleavslutning og generelt julefeiringen i Norge så fort vi har kommet inn i november og desember.

Hovedgrunnene til denne diskusjonen er at Den norske kirke på den ene siden tviholder på det privilegium det er å få forkynne for nesten alle skoleelever i forbindelse med en markering alle har et sterkt forhold til. På den andre siden finnes det usikre mennesker, de fremmedfiendtlige, som frykter forandring og opplever endringer i innarbeidede «tradisjoner» som en trussel mot egen identitet.

Så er det også en del som opplever det livssynsmangfoldige samfunnet som vanskelig. Deres tafatthet føret til hjelpeløse forsøk på å tilfredsstille alle ved å justere og endre på en del praksiser det ikke er noen grunn til å endre på. Rett og slett fordi det er liten grunn til å endre konvensjoner som ikke lenger har noen livssynsmessig forankring og legitimering.

Selv om tradisjonen julefeiring i Norge har blitt legitimert de siste 1000 år av kristendommen – det er Jesu fødselsdag som feires – er jula langt eldre. Derfor inneholder julefeiringen mye som er før-kristent, ikke-kristent og etter-kristent – som delingen av gaver, nissene på låven, juletreet og Coca-Cola-/Disney-nissen med reinsdyr og slede. Selv om mange insisterer på at jula fortsatt dreier seg om kristendommens «fødsel» gjennom Jesus, viser disse mange elementene at det kristne innholdet er mildt sagt svekket. Svekkelsen har også skjedd gjennom kommersialiseringen av jula. Kort sagt har julefeiringen blitt en sosial konvensjon, en væremåte eller praksis uten noe spesifikt livssynsbasert verdiinnhold – for mange sosiale konvensjoner er nettopp praksiser hvor opprinnelsen er glemt eller har blitt irrelevant.

Derfor «feirer» muslimer også jul i mange muslimske land, med handlegater og julestjerner – og Coca-Cola-/Disney-nissen. I Norge feirer eller markerer ikke-troende av mange slag, inkludert humanister, også jul. De færreste nordmenn går i kirken, selv om det er noen flere folk der enn ellers i året. For mange handler det om å komme i «julestemning».

Alt dette indikerer at jula har blitt en konvensjon, en praksis uten et spesifikt livssynsinnhold, som mange markerer på ulike måter. Derfor er det helt i orden å si «god jul» til muslimer og hinduer, Jehovas vitner og humanister, akkurat som man sier «god helg» eller «god sommer».

Men dette betyr ikke at det er greit å tviholde på de kristne elementene i jula innenfor offentlige institusjoner. Jo da, barn skal lære om jula, men både om de kristne elementene, og de før-kristne og ikke-kristne elementene. Derfor hører ikke gudstjeneste med som en naturlig avslutning av skolen før jul. Gudstjenester er kirkenes og foreldrenes ansvar. De som har interesse av og behov for deltakelse i slik gudsdyrking én gang i året, må selv sørge for dette.

Trossamfunnene kan sette opp sine busser utenfor skoleporten etter skoletid og ta med dem som måtte ønske det, til julegudstjeneste. Det offentlige skal ikke ha noe med dette å gjøre – og opplagt mindre nå som skillet mellom stat og kirke har blitt tydeligere (selv om vi fortsatt har en statskirke i Norge).

På skolen lager man markeringer som nettopp er inkluderende, uten å prioritere og privilegere ett livssyn framfor andre. Det kan og skal synges sanger av mange slag, man kan lage nisseverksted og julepynt, og gå rundt juletreet om man så vil, spise julegrøt og så videre. Men man kan godt være forsiktig med julekrybber og den slags spesifikt religiøse markeringer. Igjen, dette er noe man kan drive med i menighetene eller hjemme.

Det er enda mer meningsløst når fundamentalistiske muslimer, som Islam Net nå om dagen, hevder at de som feirer jul bereder jordas undergang ved å tilbe Jesus som gudesønn. I deres fanatiske islamforståelse innebærer faktisk bare det å si «god jul» det samme som flerguderi! Dem om det, for en slik islamforståelse nærmer seg det parodiske. Jehovas vitner er selvsagt bare marginalt bedre med sin avvisning av alle julemarkeringer for egen del.

For jula er for alle. Som konvensjon kan vi nyte noe fridager, god mat og godt selskap i den mørkeste årstiden, mens vi venter på lysere tider.

Derfor: God jul – til alle!

lars.gule@hioa.no

Lars Gule, Bjørn Olav Utvik, Eivor Oftestad, Mina Bai og Åste Dokka skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2017 kl. 14.16
Torsdag 21. september 2017
Nylig kunne Stavanger Aftenblad (14. september) fortelle at flere steder i Rogaland, også i Sandnes og Stavanger, har elever blitt nektet å opprette kristne skolelag. I Sandnes ville ei jente starte et skolelag på en...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk