Onsdag 21. desember 2016
DAGEN DERPÅ: Politifolk foran lastebilen som dundret inn i et julemarked i Berlin mandag ettermiddag og drepte minst tolv og såret 48. Det er uklart hvem som kjørte lastebilen. Foto: Hannibal Hanschke, Reuters/NTB Scanpix
Sorg og sinne i Tyskland etter julemarkedmassakre i Berlin der tolv ble drept og 48 såret:
Øker presset mot Merkel
Angela Merkel
SURT: Angela Merkel står overfor store utfordringer etter angrepet mot et julemarked i Berlin mandag kveld.

Berlin

Den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière sa like før Klassekampen gikk i trykken i går at det ikke lenger er noen tvil om at angrepet på et julemarked i Berlin mandag, der tolv mennesker ble drept og 48 såret, er et terrorangrep.

– Jeg er skuffet, rystet og svært lei meg over det som har skjedd i Berlin, sa statsminister Angela Merkel tidligere på dagen.

Hun lovet at forbrytelsen skal straffes etter landets strengeste lover, men ba samtidig det tyske folk om å ikke leve i frykt.

Fakta

Angrep i Tyskland i år:

• 18. juli: En 17 år gammel afghansk flyktning angriper passasjerer med øks og kniv på et tog i Würzburg i Bayern. Fem mennesker blir såret, fire av dem alvorlig.

• 22. juli: Tysk-iranske David Ali Sonboly (18) skyter og dreper ni mennesker med pistol, før har tar sitt eget liv. Angrepet skjer på kjøpesenteret Olympia i München.

• 24. juli: En 21 år gammel syrisk asylsøker dreper en kvinne og sårer to andre personer med machete i byen Reutling i Tyskland. Politiet utelukker terror.

• 24. juli: En 27 år gammel syrisk asylsøker med midler­tidig opphold sprenger seg selv i Ansbach i Bayern. Tolv personer blir såret, ingen av dem livstruende. Gjerningsmannen skal ha vært innlagt på psykiatrisk sykehus etter to tidligere selvmordsforsøk.

• 19. desember: Tolv mennesker blir drept og 48 såret i det politiet mener er et bevisst angrep mot et julemarked i Berlin. ©NTB


Væpnet mann på frifot

Tysk politi gikk først ut med opplysninger om at de hadde arrestert en mistenkt 23-årig pakistansk asylsøker. Spesialstyrker gjennomførte natt til i går razzia mot et flyktningmottak ved den tidligere flyplassen Tempelhof, der asylsøkeren antas å ha bodd.

Pakistaneren nektet for å ha noe med angrepet å gjøre, og i går ettermiddag kom meldingen om at politiet ikke lenger tror at han er skyldig.

– Vi har feil mann og dermed en ny situasjon. For den egentlige gjerningsmannen er bevæpnet, fortsatt på frifot og kan gjøre ny skade, sies det i politiet, ifølge den tyske avisa Die Welt.

– Den foreløpig pågrepne nekter for gjerningen. Derfor er vi spesielt på vakt. Vær så snill å være på vakt, sa politiet på Twitter, ifølge NTB.


Vil slå inn i samfunnet

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, sier til Klassekampen at angrepet vil virke inn på flere nivåer i det tyske samfunnet.

– Det vil slå inn både i samfunnet, blant folk flest, og i politikken, sier hun og viser til at det å sørge for sikkerheten til innbyggerne er en grunnleggende oppgave for alle som styrer et land.

– Etter en slik hendelse begynner folk å spørre om staten er i stand til å ivareta sikkerheten til borgerne. I neste runde kommer debatten om hvor mange flyktninger Tyskland skal ta imot. Hvor hardt dette slår inn, vil avhenge av hva som er bakgrunnen for angrepet, om det er gjort av en overbevist terrorist, av politiske eller religiøse grunner, eller om det er et menneske i psykisk ubalanse som har gjort det.


Skaper frykt og uro

Angela Merkel har lenge vært hardt presset på grunn av sin liberale flyktningpolitikk. Kritikken kommer både fra partifeller i hennes eget CDU, men i mye større grad fra det bayerske søsterpartiet CSU. Ute til høyre vaker høyrepopulistene i det innvandrer- og muslimkritiske Alternativ für Deutschland, AfD, som har gjort det bra i en rekke delstatsvalg og som fikk rundt 13 prosent på siste meningsmåling for landet som helhet. Lederen for AfD, Frauke Petry, ga i går myndighetene indirekte ansvar for angrepet.

– Politisk vil angrepet trolig i alle fall på kort sikt gå ut over Merkel fordi noen vil tolke det som skjedde som forårsaket av en liberal flyktningpolitikk, sier Bundt.

Hun understreker at tross kritikken, så er Merkel fortsatt ganske populær i Tyskland.

– Støtten til henne har sunket noe, men det er også sterke, liberale motkrefter i det tyske samfunnet. I går så vi at sosialdemokratene gikk ut og advarte mot å profittere politisk på drapene og vente og se om det dreier seg om terror eller om en gal mann. Det er jo også en viktig jobb for politikere i en slik situasjon å gå ut og berolige og roe ned situasjonen.


Tonen er sintere

– Kan man frykte en skjerpet tone mot flyktninger generelt?

– Man kan ikke utelukke at uskyldige blir rammet. Det har jo også vært angrep på flyktningmottak stadig vekk, og tonen er blitt mye sintere i den tyske flyktningdebatten de siste par årene. Du ser det i tv-debatter, folk hyler mot hverandre. Samtidig er det slik at også Merkel i økende grad har tatt til orde for at de som kommer, møtes med krav om å tilpasse seg. Ikke minst så vi det etter hendelsene i Köln i nyttårshelga, da mange kvinner ble angrepet, sier Bundt og viser til at Merkel også i går understreket at det er spesielt forkastelig «dersom det bekreftes at angrepet ble begått av et menneske som har bedt om beskyttelse i Tyskland».

Det er valg på ny nasjonalforsamling, Forbundsdagen, neste september, der regelen er at største parti får statsminister. Merkel representerer i dag en storkoalisjon av CDS/CDU og sosialdemokratiske SPD.

Bundt utelukker ikke at AFD vil få større oppslutning, men ikke i nærheten av regjeringsmakt. Hun tror Merkel vil hente seg inn og at situasjonen vil roe seg, i alle fall hvis det ikke kommer nye terrorangrep.

– Men i disse dager skal man jo ikke ta noe for gitt når det gjelder valg, sier hun.


Skjerpet terrorberedskap

Angrepet i Berlin har også ført til høy beredskap i andre land.

Frankrikes president François Hollande gjentok i går at terrorfaren i Frankrike er høy, men at franske myndigheter allerede hadde iverksatt omfattende sikkerhetstiltak etter terrorangrepene som har rammet landet de siste par årene.

Belgiske myndigheter pågrep i går en mann er mistenkt for å ha kommet med trusler knyttet til terrorisme under en politiaksjon i Brussel.

Også politiet i København forsterket i går vaktholdet ved julemarkeder i byen, men understreket at sikkerhetsnivået ikke er forandret.

sissel.henriksen@klassekampen.no


Mandag 27. februar 2017
SLÅR ROT: I helga måtte rundt 60 kristne familier flykte fra al-Arish på Sinaihalvøya etter at Den islamske staten (IS) fredag drepte to kristne og truet med drapstokt.
Lørdag 25. februar 2017
KRIG: IS kjemper en desperat for å beholde Vest-Mosul, men taper for den irakiske hæren. Amerikanske soldater er stadig tettere på kampene.
Fredag 24. februar 2017
KRITIKK: Statsministeren bommer når hun stempler russiske uttalelser som propaganda, mener Russland-forsker Lars Rowe.
Torsdag 23. februar 2017
SULT: Flere land i Afrika og Midtøsten er nå rammet av alvorlig matmangel, ifølge FN. De siste to årene har antallet mennesker som ikke har sikker tilgang på mat, vokst med 40 prosent.
Onsdag 22. februar 2017
DEBUT: Møtet i Genève i morgen er Trump-administrasjonens debut i forhandlingene om fred i Syria.
Tirsdag 21. februar 2017
KRIG: En etterlengtet våpenhvile begynte i går i Øst-Ukraina. Samtidig hersker det full forvirring om Donald Trumps Ukraina-politikk.
Mandag 20. februar 2017
INGEN ENGLER: Kampene om IS-styrte Mosul i Irak hardner til. Øverstkommanderende for de irakiske styrkene rundt byen sier til Klassekampen at soldatene som deltar i operasjonen ikke er engler, men at de prøver å slå ned på overgrep mot sivile.
Lørdag 18. februar 2017
RETRETT: Den norske oljefondet har investert tungt i okkupasjonen av Palestina. Omar Barghouti oppfordrer Norge til å trekke seg ut.
Fredag 17. februar 2017
LOV: Anti-prostitusjonsaktivister jubler etter at det irske parlamentet har gjort det ulovlig å kjøpe sex.
Torsdag 16. februar 2017
MØTE: Nato-landene håper at USAs forsvarsminister James Mattis, med bakgrunn i Nato, vil gi dem de forsikringene som president Donald Trump har sådd tvil om.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk