Onsdag 21. desember 2016
DAGEN DERPÅ: Politifolk foran lastebilen som dundret inn i et julemarked i Berlin mandag ettermiddag og drepte minst tolv og såret 48. Det er uklart hvem som kjørte lastebilen. Foto: Hannibal Hanschke, Reuters/NTB Scanpix
Sorg og sinne i Tyskland etter julemarkedmassakre i Berlin der tolv ble drept og 48 såret:
Øker presset mot Merkel
Angela Merkel
SURT: Angela Merkel står overfor store utfordringer etter angrepet mot et julemarked i Berlin mandag kveld.

Berlin

Den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière sa like før Klassekampen gikk i trykken i går at det ikke lenger er noen tvil om at angrepet på et julemarked i Berlin mandag, der tolv mennesker ble drept og 48 såret, er et terrorangrep.

– Jeg er skuffet, rystet og svært lei meg over det som har skjedd i Berlin, sa statsminister Angela Merkel tidligere på dagen.

Hun lovet at forbrytelsen skal straffes etter landets strengeste lover, men ba samtidig det tyske folk om å ikke leve i frykt.

Fakta

Angrep i Tyskland i år:

• 18. juli: En 17 år gammel afghansk flyktning angriper passasjerer med øks og kniv på et tog i Würzburg i Bayern. Fem mennesker blir såret, fire av dem alvorlig.

• 22. juli: Tysk-iranske David Ali Sonboly (18) skyter og dreper ni mennesker med pistol, før har tar sitt eget liv. Angrepet skjer på kjøpesenteret Olympia i München.

• 24. juli: En 21 år gammel syrisk asylsøker dreper en kvinne og sårer to andre personer med machete i byen Reutling i Tyskland. Politiet utelukker terror.

• 24. juli: En 27 år gammel syrisk asylsøker med midler­tidig opphold sprenger seg selv i Ansbach i Bayern. Tolv personer blir såret, ingen av dem livstruende. Gjerningsmannen skal ha vært innlagt på psykiatrisk sykehus etter to tidligere selvmordsforsøk.

• 19. desember: Tolv mennesker blir drept og 48 såret i det politiet mener er et bevisst angrep mot et julemarked i Berlin. ©NTB


Væpnet mann på frifot

Tysk politi gikk først ut med opplysninger om at de hadde arrestert en mistenkt 23-årig pakistansk asylsøker. Spesialstyrker gjennomførte natt til i går razzia mot et flyktningmottak ved den tidligere flyplassen Tempelhof, der asylsøkeren antas å ha bodd.

Pakistaneren nektet for å ha noe med angrepet å gjøre, og i går ettermiddag kom meldingen om at politiet ikke lenger tror at han er skyldig.

– Vi har feil mann og dermed en ny situasjon. For den egentlige gjerningsmannen er bevæpnet, fortsatt på frifot og kan gjøre ny skade, sies det i politiet, ifølge den tyske avisa Die Welt.

– Den foreløpig pågrepne nekter for gjerningen. Derfor er vi spesielt på vakt. Vær så snill å være på vakt, sa politiet på Twitter, ifølge NTB.


Vil slå inn i samfunnet

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, sier til Klassekampen at angrepet vil virke inn på flere nivåer i det tyske samfunnet.

– Det vil slå inn både i samfunnet, blant folk flest, og i politikken, sier hun og viser til at det å sørge for sikkerheten til innbyggerne er en grunnleggende oppgave for alle som styrer et land.

– Etter en slik hendelse begynner folk å spørre om staten er i stand til å ivareta sikkerheten til borgerne. I neste runde kommer debatten om hvor mange flyktninger Tyskland skal ta imot. Hvor hardt dette slår inn, vil avhenge av hva som er bakgrunnen for angrepet, om det er gjort av en overbevist terrorist, av politiske eller religiøse grunner, eller om det er et menneske i psykisk ubalanse som har gjort det.


Skaper frykt og uro

Angela Merkel har lenge vært hardt presset på grunn av sin liberale flyktningpolitikk. Kritikken kommer både fra partifeller i hennes eget CDU, men i mye større grad fra det bayerske søsterpartiet CSU. Ute til høyre vaker høyrepopulistene i det innvandrer- og muslimkritiske Alternativ für Deutschland, AfD, som har gjort det bra i en rekke delstatsvalg og som fikk rundt 13 prosent på siste meningsmåling for landet som helhet. Lederen for AfD, Frauke Petry, ga i går myndighetene indirekte ansvar for angrepet.

– Politisk vil angrepet trolig i alle fall på kort sikt gå ut over Merkel fordi noen vil tolke det som skjedde som forårsaket av en liberal flyktningpolitikk, sier Bundt.

Hun understreker at tross kritikken, så er Merkel fortsatt ganske populær i Tyskland.

– Støtten til henne har sunket noe, men det er også sterke, liberale motkrefter i det tyske samfunnet. I går så vi at sosialdemokratene gikk ut og advarte mot å profittere politisk på drapene og vente og se om det dreier seg om terror eller om en gal mann. Det er jo også en viktig jobb for politikere i en slik situasjon å gå ut og berolige og roe ned situasjonen.


Tonen er sintere

– Kan man frykte en skjerpet tone mot flyktninger generelt?

– Man kan ikke utelukke at uskyldige blir rammet. Det har jo også vært angrep på flyktningmottak stadig vekk, og tonen er blitt mye sintere i den tyske flyktningdebatten de siste par årene. Du ser det i tv-debatter, folk hyler mot hverandre. Samtidig er det slik at også Merkel i økende grad har tatt til orde for at de som kommer, møtes med krav om å tilpasse seg. Ikke minst så vi det etter hendelsene i Köln i nyttårshelga, da mange kvinner ble angrepet, sier Bundt og viser til at Merkel også i går understreket at det er spesielt forkastelig «dersom det bekreftes at angrepet ble begått av et menneske som har bedt om beskyttelse i Tyskland».

Det er valg på ny nasjonalforsamling, Forbundsdagen, neste september, der regelen er at største parti får statsminister. Merkel representerer i dag en storkoalisjon av CDS/CDU og sosialdemokratiske SPD.

Bundt utelukker ikke at AFD vil få større oppslutning, men ikke i nærheten av regjeringsmakt. Hun tror Merkel vil hente seg inn og at situasjonen vil roe seg, i alle fall hvis det ikke kommer nye terrorangrep.

– Men i disse dager skal man jo ikke ta noe for gitt når det gjelder valg, sier hun.


Skjerpet terrorberedskap

Angrepet i Berlin har også ført til høy beredskap i andre land.

Frankrikes president François Hollande gjentok i går at terrorfaren i Frankrike er høy, men at franske myndigheter allerede hadde iverksatt omfattende sikkerhetstiltak etter terrorangrepene som har rammet landet de siste par årene.

Belgiske myndigheter pågrep i går en mann er mistenkt for å ha kommet med trusler knyttet til terrorisme under en politiaksjon i Brussel.

Også politiet i København forsterket i går vaktholdet ved julemarkeder i byen, men understreket at sikkerhetsnivået ikke er forandret.

sissel.henriksen@klassekampen.no


Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Tirsdag 18. april 2017
MAKT: Den tyrkiske presidenten får nå makt til selv å utpeke og sparke dommere i hele rettssystemet. Folkeavstemningen blir hardt kritisert.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.
Lørdag 8. april 2017
SPENT: USAs angrep på Syrias luftvåpen får bred støtte i Nato. Russland reagerer skarpt og trekker seg fra en viktig avtale.
Fredag 7. april 2017
SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.
Torsdag 6. april 2017
MASSAKRE: Donald Trump og Vladimir Putin er uenige om gass­angrepet i Syria.
Onsdag 5. april 2017
ILLE: – Situasjonen er ille her, sier opprørssoldat Mohamed Herdan etter gårsdagens rapporter om nok et angrep med kjemiske våpen i Syria.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk