Klassekampen.no
Tirsdag 20. desember 2016
Under vann: En dykker utfører reparasjoner.
På norsk sokkel kan en milliard forsvinne uten at vi hører om det.
Ingenting å se her

Hvor mye får det norske folk for en milliard? Helseministeren vil si 40.000 (!) sykehusdøgn. En oslo-bu vil si en kvart opera. Samferdselsministeren vil si at det er ca. 20.000 meter med splitter ny tofelts bilvei. Det burde skape debatt når en milliard forsvinner.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk olje og gass (NOG) er opptatt av kostnader. Han var villig til å la oljeservicearbeidere streike i tre uker. NOG mente arbeidsfolk måtte holde kostnadene nede. Det var de som dro opp kostnadene på norsk sokkel.

Det samme NOG sier at arbeidsmiljøloven ikke skal gjelde for oljearbeidere på flerbruksfartøy. Der trengs ikke loven. Der trengs ikke verneombud. Der trengs ikke tilsyn. Samfunnet trenger ikke vite hva som skjer med dem som installerer subsea-installasjoner. Selv om undervannsinstallasjoner står for over halvparten av norsk olje- og gassproduksjon.

Varsler vi om uverdige arbeidsforhold, er NOGs svar at vi kommer med udokumenterte påstander. Vi kan bli konkrete. Fortelle om tipset vi nylig fikk. En virkelig hendelse 6. oktober 2014. En hendelse samfunnet ikke har hørt om. En ekstrakostnad på en milliard.

Flerbruksfartøyet Boa Sub C skal sette et fleksibelt rør inn i en undervannsmodul på oljefeltet Smørbukk. Skipet er registrert i Malta. De bommer når de legger røret. De lander fire meter fra modulen. Konstruksjonssjefen bestemmer seg for å drite i prosedyrer. Eller han blir pressa. Det vet vi ikke. Han er uansett fjerna og sendt hjem. Uten oppsigelsesvern. Han er utenfor norsk lov. Han ville bruke selve skipet til å slepe røret de siste meterne. Han gjør en fatal feil. Resultatet er katastrofalt. Samfunnet hører ingenting. En hendelse som «har skjedd men ikke skjedd».

Undervannsrammen er en mastodont, en trålavviser som skal sikre at trålere ikke drar med seg brønnen når de fisker. Skipet flytter seg på overflaten for å trekke på plass røret med dynamisk posisjonering. Røret er tungt. Skipet flytter seg førti meter i stedet for fire. Dårlig kommunikasjon om bord gjør at kranføreren ikke har peiling på hvilken jobb som skal gjøres. Han ser at vekten i kranen øker fra tyve til hundre tonn. Som om selveste midgardsormen er på kroken. Tør ikke si ifra. Som en fiskekrok fra helvete tar røret tak i utstyr på flere tonn og løfter det opp i 45 grader. Før det hele raser ned igjen på havbunnen. Operasjonen stoppes.

Det har ikke skjedd. Ingen har hørt noe. Ingen fører tilsyn. Alt dysses ned. Dette skjer på norsk sokkel. Norske myndigheter er i blinde. I utbygginger er det vi – felleskapet – som tar store deler av regningen. Det er skattebetalerne som taper på dette, oss. Uten debatt. Er dette også en «udokumentert» påstand ifølge NOG? Vi krever svar nå.

Når disse pengene bare kan forsvinne er det et demokratisk problem. Vi krever ikke noe ekstraordinært, vi krever kun at norsk lov skal gjelde for disse oljearbeiderne også. Vi krever verneombud. Vi krever at noen følger med. Undervannsentreprenørene kan ikke få fortsette å operere i samfunnets blindsone. Arbeidere kan ikke være utenfor loven.

Dette er et politisk ansvar. Flere har begynt å våkne nå, og krever at undervannsentreprenørene skal følge de samme reglene som ellers på sokkelen. Det er på tide.

ommund.stokka@industrienergi.no

«Vi krever at norsk lov gjelder. Vi krever at noen følger med»

Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2017 kl. 10.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk