Tirsdag 20. desember 2016
MOT REGJERINGEN: Det regjerende Lov- og rettferdighetspartiet i Polen møter kraftig motstand. Her demonstranter utenfor parlamentet i Warszawa lørdag. foto: Kacper Pempel, Reuters/NTB scanpix
Protester mot Polens ultrakonservative regjeringsparti har pågått i flere dager:
Slåss for pressefriheten
SKJERPET: Den ultrakonservative polske regjeringens forslag til ny medielov møter store protester.

Polen

Fra fredag til søndag demonstrerte sinte polakker både i og utenfor nasjonalforsamlingen i Polens hovedstad Warszawa. I går var det ikke planlagt demonstrasjoner, men det er tillyst ny demonstrasjon i dag igjen.

Etter et møte med president Andrzej Duda søndag kveld sa opposisjonsledere ifølge NTB at de hadde krevd at regjeringens forslag til medielov må skrotes, og de har bedt om en ny avstemning om neste års statsbudsjett. Den nye medieloven vil blant annet begrense journalisters adgang til nasjonalforsamlingen.

I valget i oktober i fjor fikk det ultrakonservative Lov- og rettferdighetspartiet (Prawo i Sprawiedliwos, PiS) reint flertall i parlamentet.

Fakta

Lov og rettferdighetspartiet i Polen:

• Lov og rettferdighet (PiS) er et ultrakonservativt parti, grunnlagt av brødrene Lech og Jaroslaw Kaczynski i 2001.

• PiS fikk rent flertall i begge kamrene i det polske parlamentet ved valget i 2015, med 235 av 460 mandater i underhuset Sejmen og 61 av 100 i Senatet.

• Beata Szydlo er statsminister, Andrzej Duda er president, og Jaroslaw Kaczynski er partileder i PiS.

• Partiet er skeptisk til EU og innvandring og har fått vedtatt lover som innskrenker domstolenes og pressens uavhengighet.Kilde: NTB


– Venstresida er utradert

Opposisjonen består av Borgerplattformen, det liberale Nowoczesna-partiet, Bondepartiet PSL, og Kukiz’15-partiet, ledet av pønkrockeren Pawel Kukiz.

– Venstresida ble helt utradert i valget i fjor, sier forsker og Polen-ekspert Jørn Holm-Hansen ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Han viser til at både den sosialdemokratiske valgalliansen SLD og venstrepartiet Razem kom under sperregrensa, som var 8 prosent for valgallianser og 5 prosent for partier. (SLD fikk 7,6 prosent, Razem 3,6 prosent).

– De opposisjonspartiene som protesterer er altså ikke venstrepartier, men partier som er mer liberale enn PiS?

– Ja, de står for liberale holdninger både i økonomiske spørsmål og når det gjelder ytringsfrihet.


Budsjett og pressefrihet

Siden PiS kom til makta i fjor, har regjeringen foreslått en lang rekke omstridte lovendringer, blant annet å erstatte den allerede strenge abort­loven med totalforbud mot abort, og innskrenkninger for mediene.

De planlegger også å trekke Polens ratifisering av Europarådets konvensjon mot vold mot kvinner. Og regjeringens framstøt for endringer i grunnlovsdomstolen har ført til konflikt med EU.


«Dårlige tapere»

Presidenten i grunnlovsdomstolen Andrzej Rzeplinski, som gikk av i går etter at hans periode var over, er blitt et symbol på motstanden mot regjeringen.

Den liberale protestbevegelsen Komiteen for forsvar av demokratiet (KOD) har vært sentral i organiseringen av demonstrasjonene.

Statsminister Beata Szydlo har avfeid protestene som uttrykk for avmakt og frustrasjon blant politikere som har mistet makten og ikke klarer å få støtte fra folket.

– Hun har nok rett i at det er frustrerte folk som demonstrere, men de er reelt bekymret, mener Holm-Hansen, som ser PiS’s forsøk på å begrense grunnlovsdomstolens makt som svært tvilsomme.

– Grunnlovsdomstolen var bygd etter modell av den tyske, som ble laget for å fungere som en mekanisme for å hindre en utvikling i autoritær retning. Det regjeringen gjør nå: hive ut journalistene fra parlamentet, ta tiltak for å styre hva slags kulturytringer som skal få statsstøtte, kreve at tv-programmene skal være politisk patriotiske og svekke grunnlovsdomstolen, betyr at det bærer i en retning der Polen begynner å ligne mer på Russland enn på Tyskland, uavhengig av at de ikke står nært Russland geopolitisk. PiS representerer en veldig konservativ strømning i polsk politikk, mens venstresida og de liberale ligner mer på dominerende europeisk politikk, sier han.


Sterkt polarisert

Det er lenge til neste valg, og i meningsmålinger har PiS fortsatt stor støtte. Holm-Hansen mener at dette ikke er overraskende, siden de kjører beinhardt på for å innfri valgløftene, både om «systemskifte» og økonomiske tiltak.

De har endret pensjonsalderen tilbake fra 67 år til 60 for kvinner og 65 for menn og innført et barnetrygdprogram der de gir 500 zloty (rundt 1000 kroner) per måned per barn fra og med barn nummer to. Det siste er både et tiltak mot fattigdom i barnefamilier og for å få opp fødselsraten, der Polen ligger på bunn i Europa med 1,35 barn per kvinne i fertil alder.

– Men det er en veldig polarisert situasjon i Polen nå, så mye kan skje. Så polarisert har det ikke vært siden diktaturet falt i 1989. Polen har også en historie for mistillit til myndighetene og store arbeideropprør som går langt tilbake i tid.

I etterkrigstida var de det østeuropeiske landet med mest og best organisert motstand mot overmakta velorganisert og arbeiderdominert motstand, poengterer Holm-Hansen.

sissel.henriksen@klassekampen.nno


Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.
Tirsdag 14. mars 2017
KRITIKK: Det var Demokratenes egne feil som gjorde Donald Trump til president, mener forfatter Thomas Frank. Han vil at Demokratene igjen skal tale arbeidernes sak.
Mandag 13. mars 2017
HÅND I HANSKE: Diplomatstriden med Tyrkia passer perfekt i valgkampen til islamhater Geert Wilders.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk