Klassekampen.no
Mandag 19. desember 2016
Himmeldronning: Fresken viser Maria med Jesubarnet på fanget – etter tidens konvensjoner ikke avbildet som nyfødt, men som en ung voksen i miniatyr. Illustrasjon: Ministero dei Beni e delle Attività Culturali Roma
I over tusen år lå Santa Maria Antiqua begravet under ruinene på Forum Romanum. Så kom kirka fram i lyset.
En gjemt kirkeskatt
Undersak

Et julekort fra Roma

ikoner

Dagen etter at årets utstilling i Santa Maria Antiqua ble tatt ned, fikk jeg et epost fra en av de ansvarlige, Giulia Bordi, hvor hun beskrev avslutningen som en sterk opplevelse.

Etter å ha arbeidet i mange år med de antikke og middelalderske freskene, hadde det vært fantastisk å se kirken åpen for publikum. Men det hadde også vært en slags lettelse at gjenstandene som hadde vært hentet dit for anledningen, nå ble tilbakeført.

Imago antiqua

Ikke minst gjaldt dette det hellige ikonet med Maria og Jesubarnet, det såkalte ‘imago antiqua’, som opprinnelig var i Santa Maria Antiqua, men som etter en messe på gresk og latin ble båret i prosesjon til sin nåværende plass i Santa Maria Nova.

Sistnevnte kirke ble bygget på Forum Romanum på 900-tallet, etter at Santa Maria Antiqua hadde blitt ødelagt av et jordskjelv. For å skille den nye kirken fra den gamle, fikk den tilnavnet Nova – den nye – men senere, på 1500-tallet, ble den viet en helgen og omdøpt til Santa Francesca Romana.

Ikonet har blitt restaurert i flere faser, men er opprinnelig et maleri på trepanel fra 500-tallet, og dermed en av de eldste fremstillingene som finnes av Madonnaen med barnet. Mens kroppene i bildet har blitt restaurert og overmalt med tempera flere ganger i løpet av et og et halvt årtusen, har ansiktene forblitt nærmest urørte. Ansiktene er utført i en kaustisk maling, voksmaleri, der fargepigmenter blandet med voks ble malt direkte på det preparerte trepanelet. Dette er en gammel maleriteknikk, og ‘imago antiqua’ er et sjeldent eksempel på ikonkunst fra senantikken og den tidlige middelalder.

Et stort puslespill

De mange fasene med restaureringer har ført til at ikonet er et like stort puslespill som freskene i Santa Maria Antiqua. Selv om motivet har forblitt det samme, har senere stilistiske og estetiske krav påvirket det nåværende bildet. Kanskje mest betegnende er en oppfriskning som fant sted på begynnelsen av 1200-tallet, som resulterte i de uvanlige hodeproporsjonene. Dette er spesielt synlig i Marias hodeform, som har blitt forsøkt justert til mer frontalt rettet, mens originalen var nærmere trekvart profil. Uttrykket i de store, mandelformede øynene har likevel forblitt det samme, og følger betrakteren, som en antikk Mona Lisa.

Madonna med barn er et av de vanligste motivene i kunsten fra den kristne verden, så hva egner seg bedre på et julekort fra 2016 – året da Santa Maria Antiqua var åpen i anledning av en unik utstilling – enn nettopp dette eldgamle ikonet?

Palimpsest: Santa Maria Antiqua ble begravd i et jordskjelv i 847, og forble urørt mens andre kirker ble transformert i tidens løp.
Da Karl den Store ble kronet til keiser over Romerriket, var Santa Maria Antiqua allerede et antikt monument.

Som en julehilsen fra Roma skriver jeg i dagens spalte om Santa Maria Antiqua, den eldste kirken på Forum Romanum, de antikke romernes politiske og religiøse sentrum.

Santa Maria Antiqua var allerede et antikt monument i desember år 800, da Karl den Store ble kronet til keiser over det romerske riket av pave Leo III – på selveste juledagen. Den frankiske kongen hadde underlagt seg store deler av Vest-Europa, og hans besøk var en stor begivenhet.

Det Roma som møtte Karl den Store, var en skygge av den tidligere millionbyen, der bygningselementer hadde blitt flyttet rundt og gjenbrukt i nye kontekster gjennom fem hundre år. Det var imidlertid ikke en så mørk tid i Roma som mange forskere til nå har ment. Flere bygninger og monumenter hadde til tross for den omfattende plyndringen blitt stående urørt, og for Karl den Store og hans følge kunne det ikke herske noen tvil om at den byen de nå hadde kommet til, hadde en historie av en annen verden.

Palasset på Palatinen

På Palatinen lå fremdeles det antikke keiserpalasset ruvende over Forum Romanum, der også Karl den Store skulle bo. For å komme dit måtte han bestige en rampe som hadde blitt bygget av keiser Domitian i det første århundre e.Kr., angivelig for at keiseren nattetid skulle kunne besøke vestalinnene, de hellige jomfruene som voktet ilden som aldri måtte slukne, fordi den ifølge en myte ble ansett som flammen som holdt liv i det romerske folk.

Det var ikke Vestalinnenes tempel som tok imot Karl den Store. Veien til det keiserlige palasset gikk gjennom kirken Santa Maria Antiqua, som da – som nå – må ha gitt både keiseren og andre besøkende en følelse av religiøs mystikk. Sammenlignet med de store basilikaene i Roma var Santa Maria Antiqua liten av størrelse, men ikke av betydning. Den hadde vært et tilholdssted for de kristne fra og med 300-tallet e.Kr., til tross for at veggene den gang var bemalt med hedenske motiver. I århundrene som fulgte, skulle disse freskene bli overmalt igjen og igjen, med en kristen, ikonografisk rikdom som har få sidestykker.

En gave til folket

Santa Maria Antiqua har hatt en relativ lav profil i masse­turistmålet Forum Romanum, beskyttet av sin beliggenhet ved foten av Palatinen. Kirken er normalt stengt for besøkende, men i år var den åpen fra 17. mars til 31. oktober, fordi det siste konserveringsarbeidet ble presentert i en utstilling som må forstås som en av årets største kulturgaver til folket.

Konserveringsarbeidet ble utført av de italienske ekspertene Maria Andaloro, Giulia Bordi og Giuseppe Morganti, som ikke kan berømmes nok for det arbeidet de har utført. Besøkende ble møtt av en suggestiv presentasjon som bestod av digitaliserte bilder av de forskjellige historiske og ikonografiske lagene av freskene som dekorerte veggene i antikken og middelalderen. Det enigmatiske billedspillet ble projisert på veggene i det mørke kirkerommet, og viste hvordan freskene som dekket veggene hadde sett ut, fase etter fase, fra antikken til middelalderen.

Dessverre var utstillingen tidsbegrenset, men Giulia Bordi er overbevisende når hun forklarer at det er av bevaringsmessig hensyn til de skjøre freskene og byggematerialene, som ikke tåler en strøm av turister. En katalog med illustrasjoner av høy kvalitet er imidlertid tilgjengelig, og blir allerede trykket i nye opplag på grunn av den store etterspørselen.

Rikt dekorert interiør

En av de mest oppsiktsvekkende freskene i Santa Maria Antiqua er fra første halvdel av 500-tallet og viser Maria Regina – Jomfru Maria som himmeldronning. Fresken er malt i bysantinsk stil og viser Maria med juvelbesatt krone og drakt. På fanget har hun etter tidens ikonografiske formspråk Jesubarnet, ikke som nyfødt, men som en ung voksen i miniatyr. Siden fresken først ble malt, har den gjennom århundrene som fulgte blitt forandret gjennom hele fem senere faser.

Fresken med Maria Regina er en av de mest kjente fra Santa Maria Antiqua, sammen med apsidemaleriet av Kristus på tronen, som ble bestilt av pave Paulus I på 700-tallet. Kristus flankeres av 22 helgener og kirkefedre, alle navngitt på gresk, for den ble laget i en periode da store deler av Italia ble dominert av det bysantinske riket. Motivet med Kristus på tronen var omgitt av andre fresker med et mylder av figurer, for kort tid før fresken ble ferdigstilt, hadde pave Johannes VII påbegynt et omfattende ikonografisk prosjekt for interiøret i kirken.

En unik palimpsest

Da Karl den Store kom til Santa Maria Antiqua, ble han møtt av freskene fra 700-tallet, men prominente gjester før ham hadde sett de tidligere fasene, og dermed opplevd en annen slags kirke. Den gotiske kongen Theoderik den Store, som skapte et rike i Italia etter det vestromerske rikets fall, besøkte kirken år 500 for å feire tretti år på tronen. År 608 ble den renovert i forbindelse med at de offisielle bildene av den bysantinske keiseren Focas og keiserinnen Leontia ble flyttet til Palatinen fra Lateranet. Like etter ble Focas-søylen reist på Forum Romanum, som det siste monumentet der, som et uttrykk for at det politiske hjertet av Roma nå hadde blitt bysantinsk.

Bevart av glemselen

Santa Maria Antiqua ble begravet i et jordskjelv i 847, som fikk deler av keiserpalasset på Palatinen til å falle ned over kirken. Dette skjedde altså knapt et halvt århundre etter Karl den Stores besøk. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble kirken gjenoppdaget, etter å ha vært begravet av jord, og glemt, i over tusen år. Glemselens slør fungerer ofte som en beskyttelse, og det var slik denne lille perlen av en kirke ble bevart, som et sjeldent bilde av sin tid. Mens andre kirker ble transformert etter gjeldende religionspolitiske og estetiske krav, forble Santa Maria Antiqua urørt, og en unik palimpsest for møtet mellom Roma og Bysants.

m.p.lindhagen@khm.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2017 kl. 12.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk