Mandag 19. desember 2016
Taperen: Lars Johnsen og Transportarbeiderforbundet tapte i Høyesterett, men Arbeiderpartipolitiker Lise Christoffersen lover fortsatt kamp for havnearbeiderne og nekter for at kampen er tapt. Her fra da rettssaken startet i november.Foto: Christopher Olssøn
Politikere og fagbevegelse reagerer på at EØS griper inn i norske tariffavtaler
Nekter å godta havnetap
NY DOM: – Dette er ikke til å leve med, sier Aps Lise Christoffersen om Høyesteretts dom i havnearbeidersaken. – En naturlig konsekvens av EØS, svarer Christian Tybring-Gjedde i Frp.

arbeidsliv

Skal EØS-avtalen kunne overstyre norske tariffavtaler? En fersk dom i Høyesterett tyder på at svaret på det er ja. Med ti mot sju stemmer vant selskapet Holship over havnearbeiderne på fredag, og Høyesterett dømte at EØS-avtalens prinsipp om fri etableringsrett gjør at arbeiderne ikke kan bruke boikott for å få selskap til å følge tariffavtalen i Drammen havn.

Dommen fører til sterke reaksjoner blant politikere og fagforeningstopper.

– Dette er ikke til å leve med. Dommen griper direkte inn i avtaleverket, og åpner for at de som opererer i norske havner kan bruke ansatte som ikke er omfattet av tariffavtalen, raser Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet.

Fakta

Havna i Høyesterett:

• Tariffavtalene Transport­arbeiderforbundet har for havnearbeidere innebærer at arbeidere ansatt i lokale laste- og lossekontor har fortrinnsrett til alt lasse- og lossearbeid i havnene.

• Drammensfirmaet Holship mener at tariffavtalen bryter med den frie etableringsretten i EØS-avtalen.

• Havnearbeiderne har boikottet selskapet, og Holship tok saken til retten. Etter å ha tapt i ting- og lagmannsretten, vant de fredag i høyesterett.

Nekter å innse tapet

Hun frykter at dommen kan føre til at det vil bli brukt underbetalte arbeidere til å drive laste- og lossearbeidere på norske havner, og at det kan gå utover sikkerheten når de organiserte havnearbeiderne ikke lenger skal utføre arbeidet. Arbeiderpartiet har ikke hatt tid til å diskutere saken enda, og Christoffersen presiserer derfor at hun uttaler seg kun på egne vegne.

– Det er all grunn til bekymring, og vi kan ikke slå oss til ro og akseptere at slik blir det. Vi vil i samarbeid med fagbevegelsen se om det er mer som kan gjøres juridisk, eller om det må gjøres andre tiltak for å forsvare havnearbeiderne.

– Hva syns du om at EØS-avtalen overstyrer norske tariffavtaler?

– Det syns jeg ikke går an. Vi trenger EØS-avtalen i seg selv fordi den gir oss markedsadgang, men avtalen er ikke hogd i stein, og når vi ser slike konsekvenser, må vi ta initiativ for å få endret det. Avtalen gir mulighet til at myndighetene førere strengere politikk enn minimumskravene, og faglige rettigheter bør være et område der vi gjør det, sier Christoffersen.

Hun bor selv i Drammen og har via det lokale partilaget forsøkt å ta initiativ som skal løse den betente havnekonflikten.

– Det er nok angrep på faglige rettigheter som det er, om det ikke i tillegg skal komme via EU-rett, sier hun.

Høyesterett sin feil

Leder i fagforbundet Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, reagerer også på dommen, men hevder at skylden må ligge på Høyesterett og ikke på EØS-avtalen. Hun sier at Efta-domstolen, som har tolket EØS-regelverket i saken, ikke har kommet fram til at EØS-avtalen sier at det måtte dømmes i havnearbeidernes disfavør.

– Det er ganske spesielt at høyesterett setter ILO-konvensjonen til side til fordel for EUs konkurranseregler. Retten går imidlertid lenger enn det Efta-domstolen åpner for. Derfor er det Høyesterett, og ikke EØS som er årsaken til at vi har havnet her, sier hun.

ILO er et FN-organ for arbeidslivet, og Norge har undertegnet konvensjonen som blant annet sier at organiserte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett på å laste og losse skip. Høyesterett mente at den frie etableringsretten i EØS-avtalen sto ovenfor denne konvensjonen.

Sundnes tror nå at EØS-motstanderne i LO vil bruke dommen for det den er verdt i kampen for et mest mulig EØS-kritisk vedtak på vårens LO-kongress.

– Ja selvfølgelig vil de det. Det er en uklok beslutning fra Høyesterett nettopp fordi den er med å senke oppslutningen om EØS-avtalen og dermed sette norske arbeidsplasser i fare, sier hun.

Og EØS-motstanderne lar seg ikke be to ganger.

– Dommen må få betydning for debatten i LO. Forrige kongress vedtok at norske tariffavtaler skulle ha forrang foran EØS-reglene, og dette premisset er ikke lenger til stede. Noe må derfor forandres, og en mulig retning er å søke å reforhandle EØS-avtalen, sier Jan Olav Andersen, leder i El og IT-forbundet.

Han er en kjent EØS-motstander i fagbevegelsen, men gikk på sist LO-kongress likevel inn for kompromisset som godtok avtalen med forbehold om at den ikke skulle bryte inn i arbeidslivsreglene i Norge.

Med den siste dommen lever dette kompromisset enda litt farligere på vårens kongress.

– Høyesteretts dom er et eksempel på det vi har fryktet, nemlig at EU-retten trumfer norsk avtaleverk.

Angriper EØS-avtalen

Faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann, mener at EØS-tilhengerne febrilsk prøver å snakke bort tapet i Høyesterett fordi den er relatert til EØS-avtalen.

– Nok en gang griper EØS-avtalen direkte inn i Norsk arbeidsliv. Nå renner det på med saker som viser dette, og snart kommer også ESAs vurdering av verftsdommen. Vi vil bruke disse sakene inn mot kongressen, sier Ullmann.

Det er ikke bare i arbeiderbevegelsen at dommen vekker reaksjoner. Stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, Christian Tybring- Gjedde, mener at dommen viser at EØS-avtalen har kraftig innvirkning på norsk suverenitet.

– Dette er en konsekvens av EØS-avtalen der vi frivillig har overlatt til EU å avgjøre enn rekke nasjonale anliggende, noe høyesterett bare har stadfestet nå. Denne saken er bare en av flere som gjør at det begynner å gå opp for nordmenn hvor mye suverenitet vi avgir gjennom avtalen, sier han.

stiann@klassekampen.no

Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk