Lørdag 17. desember 2016
Strateger: Elevene i klasse 7B ved Eiksmarka skole i Bærum har samfunnsfag og skal lære om beduiner. Lærer Ranveig Bratåsen Øvretveit ber klassen diskutere det de har lest. Elevene skal også snakke om hvilke lesemåter de bruker for å tilegne seg stoffet. På fagspråket heter dette «læringsstrategier», og elevene i klasse 7B er godt kjent med fagtermene.
Elever i norsk grunnskole skal lære seg hvordan de lærer. Det har ført til lærebøker med abstrakte begreper:
Når elever blir pedagoger
META: Klasseromsdøra har en plakat med begreper som «metakognisjon» og «førforståelse».
Ivrige: 12-åringene på Eiksmarka fulgte ivrig med og bidro aktivt i samfunnsfagtimen.
ETTER LÆREBOKA: Elevene i 7B skal reflektere over hvordan de leser samtidig som de leser.
PIONERSKOLE: Eiksmarka skole i Bærum ligger langt framme når det gjelder bruk av læringsstrategier.
Begreper som «lese­strategi» og «før­forståelse» er blitt hverdagskost i grunnskolen. Hvem har bestemt at norske skolebarn skal lære seg å snakke som små pedagoger?

kultur

– Nå kan dere finne fram samfunnsfagboka, sier lærer Ranveig Bratåsen Øvretveit myndig til elevene i klasse 7B ved Eiksmarka skole.

Dagens tema er beduiner. Øvretveit varmer opp klassen sin med en kort videosnutt som viser hvordan det arabiske nomadefolket lever. Deretter viser hun til teksten i samfunnsfagboka som klassen skal lese.

Men før elevene rekker å åpne bøkene, dukker det opp en plansje på projektor­lerretet hvor det står «Lesemål».

– Når dere nå skal lese, må dere også huske på det jeg har sagt om førforståelse, sier Øvretveit før en ny plansje dukker opp på lerretet.

Der lyser begrepene «Lesestrategi og læringsstrategi» mot elevene i tydelige blokkbokstaver.

Lærerens klare stemme fyller hele klasserommet.

– Og tenk nå godt over hvilke lesestrategier og læringsstrategier dere vil bruke på denne teksten, sier hun til de lydige 12-åringene i klasse 7B.

Fakta

Metakognisjon:

• Begrepet brukes om kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser.

• Metakognisjon ble første gang brukt av den amerikanske utviklingspsykologen John H. Flavell.

• Er etter hvert blitt et sentralt begrep i kognitiv psykologi, leseforskning og pedagogikk.

• Metakognitive teorier er bakgrunnen for at elever i grunnskolen nå bruker lese- og læringsstrategier.

• Ifølge Lesesenteret i Stavanger kan «metakognitive lesere kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess».


Het debatt

De siste ukene har det pågått en het debatt om lærebøkene som brukes i grunnskolen. Etter å ha lest sin sønns lærebok i norsk, fyrte NRKs litteratur­anmelder Knut Hoem av ei breiside mot et norskpensum fullt av abstrakte leseteoretiske begreper.

Er det virkelig slik at lærebøkene i den norske grunnskolen innvier elevene i en verden full av fremmedord og abstrakte uttrykk?

Tre av de største forlagene i Norge, Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug, produserer alle læreverk i norsk­faget for ungdomstrinnet. Klassekampen har gått gjennom disse læreverkene.

Her er noen av uttrykkene vi fant: «lesestrategi», «før- lesnings­strategi», «kolonne- notat», «venn­diagram», «vøl-skjema», «førforståelse», «tekstbinding» og «språkhandling».

Man kunne kanskje tenke seg at begrepene stammer fra en akademisk avhandling eller er hentet fra notatene til en nidkjær byråkrat, men det er altså ikke tilfellet. Dette er terminologi som det forventes at elevene i den norske grunnskolen er innforlivet med.

Men hvordan har dette begrepsapparatet havnet i skolebøkene til norske ten­åringer?


Lære å lære

Kathinka Blichfeldt er en av forfatterne bak læreverket «Nye kontekst», som gis ut av forlaget Gyldendal. Her finner vi spesielt mange abstrakte uttrykk, og det var nettopp dette læreverket Knut Hoem langet ut mot.

Lærebokforfatter Blichfeldt avviser på sin side påstandene om at boka er preget av fremmedartete begreper.

– Et av oppdragene som lå til grunn for denne læreboka, var å lære elevene å lære. Og lærestrategier er til og med noe man snakker om på barne­skolen. Vi har ikke funnet opp noen vilkårlige ord og uttrykk i denne boka; vi anvender begreper som er godt innarbeidet i pedagogikken.

– Er det ikke en fare for at begreper som «lesestrategi» og «læringsstrategi» kan virke fremmedgjørende på ungdomsskoleelever?

– Poenget med slike begreper er at de kan brukes på tvers av ulike fag. På ungdomsskolen skal elevene finne fram til sine egne lærestrategier, og da må vi ha et felles begrepsapparat slik at elevene skal få en forståelse for hva de holder på med. Men det er også et mål at språket i lærebøkene skal være ungdomsnært, sier Blichfeldt.

– Det å snakke om «læringsstrategier», «språkhandlinger» og «kolonnenotater» er kanskje ikke så ungdomsnært?

– Jeg tror ikke det er farlig å lære ungdomsskoleelever et ord som «strategi».


Blichfeldt viser at læreverket hun har vært med på å skrive, baserer seg på internasjonal lese- og skriveforsk­ning.

– Vi har også samarbeidet tett med Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

– Kan elevene bli mer opptatt av å lære seg fremmede begreper og lesestrategier snarere enn å konsentrere seg om innholdet i tekstene de leser?

– Det er bare et verktøy for at de skal kunne lese andre ting. Det er ikke meningen at de skal gjengi kapitlet om leses­trategi. Dette er noe som skal anvendes, ikke pugges, sier Blichfeldt, som til daglig arbeider som rektor ved Borgen ungdomsskole i Asker.


Et mål i seg selv?

Det kan virke som om Blichfeldt er uenig med sin egen lærebok på dette punktet.

Basisboka til læreverket «Nye kontekst» har en opp­gave til elevene hvor de får følgende oppdrag: «Lag en digital presentasjon der du viser hvilke ulike strategier du bruker i løpet av en toukers periode i ulike fag.» Og videre: «Ta bilder – av bøker, samtaler, notater, tankekart osv. – som dokumenterer de ulike situasjonene du lærer i, og hvilke ulike strategier du bruker».

Dette vitner om at det å tilegne seg lærestrategier, som en aktivitet i seg selv, er et sentralt mål.

Blichfeldt viser til at læringsstrategier også står sentralt på læreplanen i norsk­faget. En læreplan utarbeides av Utdanningsdirektoratet og fastslår hva elevene skal lære i ulike fag på de forskjellige skoletrinnene.

Her står det svart på hvitt at norskfaget «skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier». Mer generelt slår læreplanen også fast at «Opplæringa skal gi elevane kunnskap om verdien av eigen innsats og om medviten bruk og utvikling av læringsstrategiar».

Det er altså ingen tvil om at også norske myndigheter er opptatt av læringsstrategier. Lærebokforfatter Kathinka Blichfeldt understreker at strategibegrepenes inntog på grunnskolepensumet ikke er en norsk oppfinnelse.


– Det å bruke læringsstrategier er vanlig i hele den vestlige verden. På New Zealand bruker man for eksempel slike begreper langt ned i barneskolen, og det er fordi man vet at dersom barna lærer å reflektere over sin egen læring, så er det en kompetanse som elevene får stor nytte av seinere, sier Blichfeldt.


– I alle fag

På Eiksmarka skole i Bærum er elevene godt i gang med å lære om beduiner. Klassekampens utsendte er ikke helt sikker på om han forstår forskjellen på lesestrategi og læringsstrategi, men Celine i 7B kan oppklare.

– Læringsstrategi handler om hvordan du skal lære deg teksten og huske den. Lese­strategi er det vi bruker for å vite hva teksten handler om. Dette er noe vi bruker i alle fag, sier hun.

Nicolas én pult bortenfor har valgt seg en læringsstrategi som består av nøkkelord og nærlesing.

– Jeg husker mer av det jeg har lest når jeg ser på nøkkelordene. Og når jeg nærleser, får jeg med meg alt, sier han.

– Hender det at du glemmer innholdet i det du leser når du bruker så mye tid på å finne lesestrategi og læringsstrategi?

– Jeg husker som regel det jeg leser, men noen ganger kan jeg bli litt for opptatt av å skrive nøkkelord og sånn. Så av og til er nok lurt å bare lese, sier Nicolas.

Marius, som sitter ved siden av Celine, synes det av og til det blir litt mye snakk om hvordan de skal lese tekstene.

– Men jeg tror det viktig at vi gjør det. Spesielt på vanskelige tekster, for da kan vi skaffe oss litt forhåndsinformasjon, sier Marius.


Læringspartner

Elevene får nye oppgaver. Nå skal de snakke med sin «læringspartner» og diskutere hva de har lest. Når de er ferdige med å snakke om tekstens innhold, går de over til å diskutere hvilke lese- og læringsstrategier de har brukt.

Klassen blir spesielt oppfordret til å begrunne sine valg av strategier.

Det at elevene diskuterer med sin læringspartner, er viktig for at de skal lære å forsvare og reflektere over sine valg, forteller lærer Ranveig Bratåsen Øvretveit.

– Slik sett blir de også mer metakognitive. De blir bevisstgjort på alle valgene de tar når de må reflektere over det med en læringspartner.

Emilie, som sitter bakerst i klasserommet, er i ferd med å fortelle læringspartneren om sitt valg av læringsstrategi.

– Jeg valgte å skrive nøkkelsetninger og kommer nok til å velge den strategien neste gang også, sier hun.

Ranveig Bratåsen Øvretveit har vært lærer siden 1997, og er ikke i tvil om at den økende oppmerksom­heten rundt lese- og læringsstrategier i barneskolen har gitt positive resultater.

– Elevene er blitt mye flinkere til å stoppe opp ved ord de ikke forstår. Og de kan bearbeide tekstene på mange ulike måter. Tidligere var det en del elever som leste uten mål og mening. Slik er det ikke lenger, sier hun.


Øvretveit brukte ordet «metakognitiv» i forbindelse med elevenes læring. Det samme ordet møtte oss idet vi steg inn i klasserommet: På døra til klasse 7B henger en plakat med påskriften «Lese­los». Den er dandert med en tegning av en ivrig elev. På plakaten står også begrepet «metakognisjon».


Moteretning?

Da Klassekampens journalist gikk på barneskolen på 1980-tallet, hang det definitivt ikke plakater om «metakognisjon» i klasserommet. Noe har skjedd. Og det har nettopp å gjøre med ordet på døra til 7B.

For hva er metakognisjon? De siste ti–femten årene har begrepet vært den store «greia» innenfor fagfelt som leseforsk­ning og pedagogikk. Det er en teori som slår fast at elevene bør reflektere over hvordan de lærer samtidig som de lærer. Det høres komplisert ut, men det er altså dét elevene ved Eiksmarka skole gjør når bruker sine lese- og læringsstrategier. De over­våker sin egen lesing sam­tidig som de leser.

Internasjonalt regnes den amerikanske utviklingspsykologen John H. Favell som en pioner innen metakognisjonen. Favells artikkel «Meta­cognition and cognitive monitoring: A new area of cognitive-developmental inquiry», som ble publisert i tidsskriftet American Psychologist i 1979, anses for å være en klassiker innen fagfeltet.

Her hjemme er de metakognitive teoriene blant annet blitt målbåret av pedagogikkprofessor Ivar Bråten, som har gitt ut flere bøker om temaet, blant dem «Strategisk læring» fra 1999.

At metakognisjon også vil være en del av hverdagen for morgendagens norske skolebarn, ble klart da Ludvigsen-utvalget i fjor leverte sin rapport om framtidas skole. Her skriver utvalget at metakognisjon er en forutsetning «for å lære i alle fag og bør derfor utvikles som en integrert del av læringen i fagene».


Det kan virke som om motforestillingene er få, og det er kanskje på tide å ringe en forsker.

Ved lesesenteret på Universitetet i Stavanger tar professor Finn Egil Tønnessen telefonen. Han er ikke spesielt begeistret over de metakognitive visjonene i norsk skole.

– Metakognisjon er bare en moteretning i kognitiv psykologi og pedagogikk, sier Tønnessen kontant.


– Teoretisk jåleri

Som vi har sett, utgjør lære­strategier og evnen til å overvåke sin egen læring selve fundamentet i metakognisjon. Men det er teorier som vinner lite gehør hos professoren i Stavanger.

– Metakognitive teorier sier at elevene altså skal tenke over hvordan de tenker mens de tenker, eller hvordan de leser samtidig som de leser. Men det er like umulig som at øyet ser på seg selv mens det ser. Denne formen for tanke­akrobatikk synes jeg vi skal spare barna våre for, sier han.

Tønnessen frykter at all oppmerksomheten rundt lese- og læringsstrategier vil gjøre undervisningen for komplisert.

– Dette er en form for teoretisk jåleri som bare legger en ekstra byrde på elevene. I det minste burde man kunne erstatte strategi­begrepet med et mer vanlig ord som «framgangsmåte». Strategi lyder som en rett linje fra start til mål. Jeg mener veien blir til mens vi leser og skriver.

Tønnessen er på hjemmebane i disse spørsmålene. I fjor publiserte han fagboka «Can We Read Letters?» sammen med kollegaen Per Henning Uppstad. Her blir de metakognitive teoriene underkastet et kritisk blikk.

– Det er noen svakheter ved disse teoriene som ikke er blitt løst. Det å være bevisst om sin egen bevissthet høres vitenskapelig og avansert ut, men jeg mener de som forsvarer metakognitive forståelse, har forvillet seg inn på en endeløs blindvei.


– Det finnes jo både lærere og forskere som mener metakognitive teorier hjelper elevene til å lese bedre?

– Jeg frykter elevene blir mer opptatt av seg selv og sin egen lesing og læring enn av det faktiske innholdet i det de leser, sier Tønnessen.


Svake elever

Tønnessen, som har spesialpedagogikk som forskings felt, er spesielt bekymret for hvordan det vil gå med de svake elevene under metakognisjonens teoretiske vinger.

– Jeg tror ikke det er særlig bra at barn som ikke er så gode til å lese i utgangspunktet, også skal ha et metaperspektiv på det de holder på med, sier Tønnessen, som fyrer av følgende kraftsalve før han legger på røret:

– Læring læres ikke bevisst og systematisk. Noe fanges opp av lærerens «så gjør vi så», ellers er det erfaringens bunnfall som gjelder. Undervisningen bør snarere bli mer elevstyrt, og barna bør få større mulighet til å prøve og feile. Det finnes forskning som viser at dette gir mest effektiv læring.

Samtidig finnes det forskere ved Lesesenteret i Stavanger som står for et litt annet syn enn det Tønnessen representerer, for eksempel førsteamanuensis i pedagogikk Bjarte Furnes.

Selv om han er tilknyttet lesesenteret, befinner han seg litt lenger nord på Vestlandet til daglig, nærmere bestemt ved Universitetet i Bergen. Og i motsetning til Tønnessen mener han at det er nettopp de svake elevene som kan dra nytte av lesestrategier.

– Elever som faller i kategorien «svake lesere», mangler ofte en plan for lesingen sin. De leser bare fordi de har fått beskjed om å gjøre det, og de er lite bevisste på hvordan de leser, sier Furnes.


Forskning viser at dersom elevene trener på å overvåke sin egen lesing, vil de etter hvert angripe tekstene på en mer planlagt og formålstjenlig måte, ifølge Furnes.

– Da får de et enda bedre læringsutbytte, og lesingen blir fort mer lystbetont, sier han, og legger til:

– Men jeg er mer usikker på om oppmerksomhet på metakognisjon og læringsstrategier nødvendigvis er så viktige for elever som allerede er gode lesere.

– Hva er grunnen til det?

– Fordi de synes det er gøy å lese, noe som igjen betyr at de regulerer leseatferden sin godt i utgangspunktet.


– Virker forvirrende

Furnes tror derimot ikke at norske elever blir bedre lesere av å bli introdusert for metakognisjonens paradebegreper som metakognisjon og læringsstrategier.

– Jeg synes selvfølgelig kunnskapen vi har om metakognisjon er viktig for skolen, men jeg synes ikke vi skal presentere elevene for fag­begrepene vi bruker i forsk­ningen. Vi må gjøre dette forståelig, og vi bør snarere etterstrebe å bruke et mer hverdagslig språk. Det vi snakker om, er jo på mange måter ikke noe annet enn god gammeldags studie­teknikk.

At norske klasserom har plakater med begrepet «metakognisjon» i sentrum, er helt unødvendig, mener Furnes.

– Vi snakker her om fag­termer som har verdi innenfor forskningen, men i undervisningssammenheng vil dette ofte virke mer forvirrende enn oppklarende for elevene, også for en del lærere, sier han, og legger til:

– For eksempel vil «refleksjon» være mye mer forståelig enn metakognisjon, mens «framgangsmåter» vil være et bedre ord enn læringsstrategier.

På Eiksmarka skole er elevene i klasse 7B på vei til fri­minutt. De strømmer ut gjennom døra med plakaten om «metakognisjon». Lærer Ranveig Bratåsen Øvretveit legger ned Ipaden hun har hatt i hånda store deler av timen.

– Det er få av elevene her som vet hva metakognisjon betyr. Det er innholdet i disse begrepene jeg er mest opptatt av at de bruker, forklarer Øvretveit.


Hun nikker mot plakaten på døra, hvor det også er gjort plass til uttrykk som «målretting», «førforståelse» og «koding».

– Dette handler jo om at elevene skal lære seg gode strategier før, under og etter lesingen, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no


Torsdag 27. april 2017
Operasjef Per Boye Hansen langer ut mot Operaens ledelsesmodell etter at musikksjefen har erklært sin avgang. – Designet for ­konflikter, sier han.
Onsdag 26. april 2017
Det Norske Teatret mener teatret er nødt til å ha søndagsåpent for å trekke til seg publikum. Men konkurrenter som Nationaltheatret og Trøndelag Teater har ingen planer om søndagsforestillinger.
Tirsdag 25. april 2017
Den europeiske bransjeforeningen for online-spill skriver til Kulturdeparte­mentet at det norske spillmonopolet bryter med EØS-avtalen. Foreningen for spillavhengige tror spillselskapene for­bereder rettssak.
Mandag 24. april 2017
Store mediehus som The New York Times flykter fra Facebooks artikkel­tjeneste, og i Norge har VG og NRK hoppet av. Håpet om flere lesere har ikke slått til.
Lørdag 22. april 2017
Fra mandag er norske banker pålagt å stanse penge­overføringer mellom utenlandske spillselskaper og norske kunder.
Fredag 21. april 2017
Kulturdepartementet vil flytte ansvaret for 49 kulturinstitusjoner til fylkesnivå. – Regjeringen kan rasere noe det har tatt 30 til 40 år å bygge opp, sier Tove Bratten, leder i Danse- og teatersentrum.
Torsdag 20. april 2017
De har irritert kunder og dukket opp på tvilsomme nettsider, men brukertilpassede annonser fortsetter å spise seg inn på reklamemarkedet. Nå er hver fjerde nettannonse i Norge datastyrt.
Onsdag 19. april 2017
I«Kaygi» skildrar journalist Ceylan Ozgun Ozcelik ei side ved Sivas-massakren frå 1993 som har vore fortagt i tyrkisk media. Filmen vart vist i Istanbul rett før folkerøystinga på søndag.
Onsdag 12. april 2017
Medietilsynet i Storbritannia sier nei til å stanse ulovlig spillreklame på norske tv-kanaler. Ap og KrF anklager regjeringen for passivitet og vil forsøke å stenge kanalene.
Tirsdag 11. april 2017
NRK mistenker piratsendinger på FM i områder hvor det riksdekkende nettet er slukket. – Jeg synes folk skal respektere digitaliseringen, sier Viggo Valle i «Påskelabyrinten».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk