Fredag 16. desember 2016
RAR STEMNING: Tysklands kansler Angela Merkel, EU-parlamentets president Martin Schulz og Storbritannias statsminister Theresa May i Brussel i går. FOTO: Yves Herman, REUTERS/NTB scanpix
Flyktningkrisa, frihandel, brexit og Italias nei til reformer preger EU-toppmøtet i Brussel:
Tripper inn i minefeltene
Undersak

Pynter på EUs

assosieringsavtale

Ukraina

I april sa folkeavstemningen i Nederland nei til EUs assosieringsavtale med Ukraina. EU-toppmøtet må nå forholde seg til hvordan de skal komme rundt folkeavstemningen som ifølge EUs spilleregler har lagt avtalen død.

Vil stryke i avtalen

Forslaget fra statsminister Mark Rutte fra det høyreliberale Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) ber EU stryke tre punkter i avtalen: at den «ikke inneholder forpliktelser for EU eller medlemslandene til å gi kollektive sikkerhetsgarantier eller annen militær hjelp til Ukraina» (som ikke er reell del av assosieringsavtalen), at den «ikke krever ytterligere finansiell støtte» og at den ikke innebærer «retten til å bo og arbeide fritt» i EU, som mange av de unge i de opprinnelige Maidan-demonstrasjonene håpet på.

Myndighetene i Kiev og mange på gatene ser dette som forræderi fra EUs side om de går tilbake på løftene i avtalen. For Rutte og EU handler det om å overleve politisk før valget i mars, der Geert Wilders og hans Partij voor de Vrijheid (PVV) på ytre høyre topper meningsmålingene, og redde folkeavstemningen om Ceta-avtalen.

Nederland eneste

EUs assosieringsavtale var tilbudet president Viktor Janukovitsj forkastet for bedre tilbud fra Moskva uten å måtte gå inn i verken tollunionen med Russland eller president Putins prosjekt: den eurasiatiske unionen.

Assosieringsavtalen ble undertegnet etter kuppet mot Janukovitsj, og Nederland er eneste land som ikke har ratifisert den. Rutte ga EU-toppmøtet beskjed: Det er dette eller intet å komme tilbake til parlamentet i Den Haag med.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Paolo Gentiloni
Matteo Renzi
MØTE: EU-toppmøtet i Brussel ble kalt «minefeltet» før det startet. Fraksjonene spriker mer og mer.

EU

Paolo Gentiloni er ikke ukjent i EU-hovedstaden. Men i går ankom Italias utenriksminister Brussel for første gang som statsminister etter at Matteo Renzi tapte folkeavstemningen om politiske reformer som EU og den amerikanske investeringsbanken JP Morgan hadde satt sin lit til.

I Brussel møter Gentiloni de samme kravene og rødstrekene i budsjettet.

– Italia må holde fast ved den økonomiske og politiske veien som Renzi har valgt, uttaler Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble overfor The Guardian.

EUs finansministre forlanger økonomiske nedskjæringer og at Gentiloni følger opp nye arbeidslover som Buoni Lavoro, «arbeidskraftsertifikater» der firmer kan leie inn arbeidskraft på times- eller dagsbasis for 7,50 euro i timen.

Italias skeive banktårn kaster skygger over EU-toppmøtet og over EU-økonomien som fortsatt går på sparebluss, akkurat som om det ikke var nok uro rundt leirbålet i Brussel. Der sitter det tre personer i lysbrytningen: tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, Russlands president Vladimir Putin og USAs påtroppende president Donald Trump, som trolig ikke bryr seg nevneverdig.

– Jeg har følelsen av at vi tråkker rundt i et minefelt, uttalte en EU-tjenestemann og ble dermed uvilkårlig kilde for medieoverskriftene for møtet som blir avsluttet i dag.

Fakta

EUs hodepiner:

• Denne uka holder EU sitt første toppmøte etter at Italias statsminister Matteo Renzi tapte folkeavstemningen om politiske reformer i Italia. EU hadde håpet på ja-flertall for å sikre Roma økt makt.

• I tillegg til Italia preges toppmøtet av strid rundt flyktningavtalen med Tyrkia, frihandelsavtalen mellom EU og Canada (Ceta), brexit og assosieringsavtalen med Ukraina.

• Møtet avsluttes i dag.


Tyrkia får pepper

Østerrike satte fyr på krattet da utenriksminister Sebastian Kurz fra det kristeligdemokratiske ÖVP fulgte opp de skarpe vedtakene i parlamentet i Wien og gikk inn for å fryse medlemskapsforhandlingene med Ankara og heller ikke forhandle om tollunionen eller andre økonomiske forhold med Tyrkia.

Parlamentet i Wien vedtok for drøyt to uker siden våpenembargo, og EU-parlamentet har vedtatt med overveldende flertall at alle samtaler fryses.

Reaksjonene mot Tyrkia er ikke fanesak først og fremst for det høyreekstreme og innvandrerfiendtlige FPÖ, men for Die Grünen. Alle partier står bak vedtakene.

Erdogan har truet med å slippe tre millioner flyktninger løs på EU. Flyktningavtalen har redusert siget over Egeerhavet fra 885.000 i fjor til vel 180.000 i år. EU krever imidlertid mer for å gi visumfri innreise for tyrkere, mens Hellas og Italia trår vannet desperat i håp om at det kommer hjelp fra EU, redningsvester i stedet for synkelodd, til de to gjeldsridde landene med hensyn til flyktningmottak.

Innreisetillatelse er et kilent spørsmål i EU-kretser og medlemslandene. Det er også brennpunkt i assosieringsavtalen med Ukraina (sidesak).


Handelstrøbbel

Globalismen krakelerer og slår sprekker i EU hvor det avtegner seg tre løse fraksjoner, som heller ikke trekker i lag seg imellom: Sør-EU, Visegrád-gruppa og Baltikum i øst og Berlin-kjernen som trekker i trossene, slik at de andre alliansene ikke blir for tette. Gjeldsforhandlingene for Hellas er ytterligere utsatt, til over jul.

Frihandelsavtalene er ute å svømmer. Det er tidlig å erklære TTIP-avtalen mellom EU og USA død fordi den transatlantiske monopolkapitalen har samme interesser av avtalen. Men avtalen mellom EU og Canada (Ceta) havnet på enda dypere vann etter at EU-parlamentets sysselsettingsutvalg mandag anbefalte nei til avtalen på grunn av den «klare ulikheten» mellom investorenes særrettigheter og arbeidernes interesser, på toppen av misforholdet mellom bedrifter og stat gjennom tvisteordningen Investor-State Dispute Settlement (ISDS).

27 parlamentarikere i utvalget, deriblant Rina Ronja Kari fra danske Folkebevægelsen mod EU, stemte mot; 24 stemte for avtalen på anbefaling fra den sosialdemokratiske gruppen ved Georgi Pirinski fra Bulgaria.

I EU-parlamentet er det bare alliansen av kristelig- og sosialdemokrater og liberale som redder avtalen som imidlertid må ratifiseres av 38 nasjonale og regionale parlamenter – og ved folkeavstemning i Nederland.


EU-dessert

Tyskland var etter sonderingene i Berlin i forkant av EU-toppmøtet overbevist om at sanksjonene mot Russland vil bli forlenget med ytterligere seks måneder, tross murring i rekkene selv uten Renzi på plass.

Samtidig var det klart at sanksjonene ikke blir utvidet på grunn av Syria. Plutselig har kontakten mellom Putin og Erdogan blitt del av EUs Tyrkia-kabal.

På sidelinja fikset statsminister Lars Lykke Rasmussen Danmarks nye forhold til det nå overnasjonale Europol som danskene sa nej til i folkeavstemningen i desember. Politisamarbeidet fortsetter med tilgang til Europols datasentral mot at Danmark holder seg i Schengen.

Etter å ha diskutert migranter fra Tyrkia, forholdet til Russland med Trump på vei inn i Det hvite hus og EU- og eurosonens økonomi i nedskjæringens tidsalder, ble Storbritannias statsminister Theresa May sendt i baren mens de øvrige regjeringssjefene benket seg til middag for å diskutere menyen for hvordan de skal bli kvitt henne for godt og hvor mye plum pudding hun skal få med seg når hun trykker på Artikkel 50-knappen i mars.

peter.m.johansen@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 2. januar 2017 kl. 18.11
Lørdag 25. mars 2017
LITE Å BY PÅ: Til og med reaksjonær høyrenasjonalisme har mer å tilby europeerne enn venstresidas naive drøm om EU-reform. Det mener den italienske EU-kritikeren Thomas Fazi.
Fredag 24. mars 2017
SPLITTER: Terror­eksperter sier at målet med angrep som det i London onsdag er å polarisere og splitte befolkningen. Britiske politikere maner til samling.
Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk