Black Lives Matter har satt rase på dagsorden, både i popen og i politikken. Spørsmålet er om det fører debatten videre.
Black Lives Matter (BLM) begynte som en hashtag på Twitter, #BlackLivesMatter. Initiativtakerne het Opal Tometi, Alicia Garza og Patrisse Cullors – tre unge aktivister i California og New York, to av dem skeive, som reagerte på at George Zimmerman ble frifunnet for mordet på 17 år gamle Trayvon Martin. I 2014 sprang BLM fra sosiale medier og ut i gatene, som en del av demonstrasjonene mot politibrutalitet i Ferguson, Missouri. Bevegelsen har vokst – men også blitt mer desentralisert. BLM organiserer tradisjonelle demonstrasjonstog, men også aksjoner der folk «dramatiserer» det systemet gjør med svarte, «okkupasjoner» av sportstilstelninger, kjøpesenter eller offentlige bygg. Det er uklart hvor BLM befinner seg på venstre-høyre-aksen. Til nå har bevegelsen nektet å la seg klassifisere. Historiker og kommentator Russell J. Rickford skriver på nettstedet New Labor Forum:
