Tirsdag 13. desember 2016
TAP PÅ TAP: Det er ikkje berre i Handball-EM at Danmark taper. Heller ikkje kommunereforma gav nokon vinst for danskane. Her frå Mollerup på øya Mors. Foto: Henning Bagger, NTB SCANPIX
Eit nytt forskingsprosjekt har undersøkt konsekvensane av den store danske kommunereforma:
Har ikkje spart ei krone
Undersak

Ei anna reform

Jan Tore Sanner, kommunalminister (H), meiner reformene i Noreg og Danmark er veldig ulike:

«Jeg har ikke lest den evalueringen dere viser til, men generelt er den danske reformen lite sammenliknbar med den norske. Danskene gjennomførte reformen sin under en finanskrise og hadde økonomisk innsparing som mål, den norske kommunereformen er ikke en sparereform», skriv Sanner i ein e-post til Klassekampen og legg til:

«Tidligere evalueringer har vist at den danske reformen har gitt kommunene besparelser i administrasjon så de kunne flytte ressurser til tjenestene og at fagmiljøene har blitt styrket. Det er også erfaringen fra de siste norske kommunesammenslåingene. Hvis vi gjennom kommunereformen kan flytte ressurser fra administrasjon til tjenester for innbyggerne er det bra», skriv Sanner e-post.

På spørsmålet: «I hvilken grad er erfaringene fra den danske reformen gyldig for norske forhold? Får det noen konsekvenser?», svarer Sanner:

«Den norske reformen likner ikke på den danske. Den norske kommunereformen gjennomføres både med andre mål og med andre forutsetninger. Men vi ser til den danske reformen for å lære av hva de fikk til og hva som ikke fungerte like godt, for å lære.»

Kurt Houlberg
Trygve S. Vedum
YNDIGT LAND: 271 danske kommunar blei til 98. Men forventingane om å spare pengar slo feil, viser nytt forskingsprosjekt.

KOMMUNE-REFORMA

«Og gevinsten ved stordrift blev … nul.»

Slik opnar ein artikkel hos Altinget.dk, ein av dei mest sentrale redaksjonane innan dansk politisk journalistikk.

Nettstaden ser i ein større serie på konsekvensane av den store, danske struktur­reforma for ti år sidan.

Eitt av dei viktigaste funna er at innsparingar og kostnader gjekk opp i opp: Danske kommunar har ikkje blitt billegare i drift.

American Political Science Review er eit av verdas mest sentrale tidsskrift innan statsvitskapen. I siste nummer har dei ein artikkel der fire kommuneforskarar har sett på effektane av kommunereforma i Danmark. I artikkelen «Jurisdiction Size and Local Government Policy Expenditure: Assessing the Effect of Municipal Amalgamation» går dei gjennom økonomien i samanslåtte kommunar. Funnet er: Det gjekk i null.

Fakta

Reform i Danmark:

• 1. januar 2007 gjekk Danmark frå 271 til 98 kommunar og frå 14 amt til fem regionar.

• Oppgåvefordelinga mellom stat, region og kommune blei også endra.

• Gjennomsnittleg innbyggjartal i kommunane gjekk frå 20.000 til 55.000. Berre sju kommunar har under 20.000 innbyggjarar. Av desse er fem øykommunar.

• I Noreg har 372 av 428 kommunar under 20.000 innbyggjarar.

Likevel: Meir robuste

Kurt Houlberg er programsjef ved Det nationale institut for kommuners og regioners analyse og forskning, og ein av hovudforfattarane bak artikkelen. Overfor Klassekampen forklarer han hovudfunna:

– Kommunane har blitt meir robuste og i betre stand til å balansere budsjetta. Men når det gjeld dei økonomiske stordriftsfordelane, er resultata meir blanda. Det er spart inn noko på administrasjon og vegvesen, men pengane har gått til andre område, som barnevern og arbeidsmarknadstiltak.

Samstundes viser prosjektet at det ikkje er noko som tyder på at produktiviteten i dei samanslåtte kommunane har auka som følgje av reforma.

Sentralisering sparer

Talet på juristar og økonomar ute i kommunane har dobla seg på ti år.

Innsparinga har vore heller liten, forklarer Houlberg:

– Administrasjon stod for cirka 10 prosent av utgiftene i kommunane, og det er spart cirka 10 prosent. Altså 1 prosent til saman.

Det som faktisk gjev effekt, er å sentralisere barnehagar, skular og eldrepleie, ifølgje Houlberg.

– Så det er ei sentralisering av sjølve tenestetilbodet som vil gje innsparing?

– Ja, om ein skal realisere stordriftsfordelane, må dei enkelte skulane og liknande bli større.

Houlberg peikar på at dette prosjektet ser konkret på dei økonomiske verknadene av kommunereforma.

– Men andre prosjekt har sett på dei demokratiske konsekvensane. Her finn ein fleire demokratiske kostnader: Folk oppfattar at det har blitt større avstand til politikarane og dei er mindre knytt til kommunen enn før. Det trur eg vil vere overførbart til Noreg.

Senterpartiet: – Vi må lære

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, leiar i Senterpartiet, meiner Noreg må lære av danskane:

– Eg håpar dei som er entusiastiske for reform no, set seg nøye inn i erfaringane frå Danmark. Skal du spare pengar, er det ved å sentralisere grunnleggjande tenester, seier Vedum.

Han gjentek eit hyppig brukt Sp-poeng:

– Det er ingen som drøymer om å bu på Noregs største sjuke­heim.

– Men økonomisk innsparing har vel trass alt ikkje vore regjeringas hovudargument?

– Dei har endra argumentasjonen gong på gong. Og då Erna Solberg var kommunalminister, var dei økonomiske argumenta viktige.

Vedum meiner regjeringa tek etter Danmark på område etter område:

– Både kommunereform og politireform er reine blåkopiar av det danskane gjorde fem eller seks år før oss, seier han.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. desember 2016 kl. 10.00
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.
Onsdag 12. juli 2017
MAKTA RÅR: Høy ulikhet avler motstand mot velferdsordninger, minoriteter og omfordeling i delene av befolkningen med mest makt, viser ny forskning. Det vinner høyrekrefter på.
Tirsdag 11. juli 2017
STRYK: Heimevernet mangler utstyr, trener for lite, og får ikke rekruttert befal med rett kompetanse. I en gradert årsrapport for 2016 gir forsvarssjefen Heimevernet strykkarakter.
Mandag 10. juli 2017
KRISE: I en gradert rapport slår forsvarssjefen fast at han ikke er i stand til å mobilisere Forsvaret i krise og krig. Beredskapen i Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Cyberforsvaret får alle strykkarakter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk