Tirsdag 13. desember 2016
TAP PÅ TAP: Det er ikkje berre i Handball-EM at Danmark taper. Heller ikkje kommunereforma gav nokon vinst for danskane. Her frå Mollerup på øya Mors. Foto: Henning Bagger, NTB SCANPIX
Eit nytt forskingsprosjekt har undersøkt konsekvensane av den store danske kommunereforma:
Har ikkje spart ei krone
Undersak

Ei anna reform

Jan Tore Sanner, kommunalminister (H), meiner reformene i Noreg og Danmark er veldig ulike:

«Jeg har ikke lest den evalueringen dere viser til, men generelt er den danske reformen lite sammenliknbar med den norske. Danskene gjennomførte reformen sin under en finanskrise og hadde økonomisk innsparing som mål, den norske kommunereformen er ikke en sparereform», skriv Sanner i ein e-post til Klassekampen og legg til:

«Tidligere evalueringer har vist at den danske reformen har gitt kommunene besparelser i administrasjon så de kunne flytte ressurser til tjenestene og at fagmiljøene har blitt styrket. Det er også erfaringen fra de siste norske kommunesammenslåingene. Hvis vi gjennom kommunereformen kan flytte ressurser fra administrasjon til tjenester for innbyggerne er det bra», skriv Sanner e-post.

På spørsmålet: «I hvilken grad er erfaringene fra den danske reformen gyldig for norske forhold? Får det noen konsekvenser?», svarer Sanner:

«Den norske reformen likner ikke på den danske. Den norske kommunereformen gjennomføres både med andre mål og med andre forutsetninger. Men vi ser til den danske reformen for å lære av hva de fikk til og hva som ikke fungerte like godt, for å lære.»

Kurt Houlberg
Trygve S. Vedum
YNDIGT LAND: 271 danske kommunar blei til 98. Men forventingane om å spare pengar slo feil, viser nytt forskingsprosjekt.

KOMMUNE-REFORMA

«Og gevinsten ved stordrift blev … nul.»

Slik opnar ein artikkel hos Altinget.dk, ein av dei mest sentrale redaksjonane innan dansk politisk journalistikk.

Nettstaden ser i ein større serie på konsekvensane av den store, danske struktur­reforma for ti år sidan.

Eitt av dei viktigaste funna er at innsparingar og kostnader gjekk opp i opp: Danske kommunar har ikkje blitt billegare i drift.

American Political Science Review er eit av verdas mest sentrale tidsskrift innan statsvitskapen. I siste nummer har dei ein artikkel der fire kommuneforskarar har sett på effektane av kommunereforma i Danmark. I artikkelen «Jurisdiction Size and Local Government Policy Expenditure: Assessing the Effect of Municipal Amalgamation» går dei gjennom økonomien i samanslåtte kommunar. Funnet er: Det gjekk i null.

Fakta

Reform i Danmark:

• 1. januar 2007 gjekk Danmark frå 271 til 98 kommunar og frå 14 amt til fem regionar.

• Oppgåvefordelinga mellom stat, region og kommune blei også endra.

• Gjennomsnittleg innbyggjartal i kommunane gjekk frå 20.000 til 55.000. Berre sju kommunar har under 20.000 innbyggjarar. Av desse er fem øykommunar.

• I Noreg har 372 av 428 kommunar under 20.000 innbyggjarar.

Likevel: Meir robuste

Kurt Houlberg er programsjef ved Det nationale institut for kommuners og regioners analyse og forskning, og ein av hovudforfattarane bak artikkelen. Overfor Klassekampen forklarer han hovudfunna:

– Kommunane har blitt meir robuste og i betre stand til å balansere budsjetta. Men når det gjeld dei økonomiske stordriftsfordelane, er resultata meir blanda. Det er spart inn noko på administrasjon og vegvesen, men pengane har gått til andre område, som barnevern og arbeidsmarknadstiltak.

Samstundes viser prosjektet at det ikkje er noko som tyder på at produktiviteten i dei samanslåtte kommunane har auka som følgje av reforma.

Sentralisering sparer

Talet på juristar og økonomar ute i kommunane har dobla seg på ti år.

Innsparinga har vore heller liten, forklarer Houlberg:

– Administrasjon stod for cirka 10 prosent av utgiftene i kommunane, og det er spart cirka 10 prosent. Altså 1 prosent til saman.

Det som faktisk gjev effekt, er å sentralisere barnehagar, skular og eldrepleie, ifølgje Houlberg.

– Så det er ei sentralisering av sjølve tenestetilbodet som vil gje innsparing?

– Ja, om ein skal realisere stordriftsfordelane, må dei enkelte skulane og liknande bli større.

Houlberg peikar på at dette prosjektet ser konkret på dei økonomiske verknadene av kommunereforma.

– Men andre prosjekt har sett på dei demokratiske konsekvensane. Her finn ein fleire demokratiske kostnader: Folk oppfattar at det har blitt større avstand til politikarane og dei er mindre knytt til kommunen enn før. Det trur eg vil vere overførbart til Noreg.

Senterpartiet: – Vi må lære

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, leiar i Senterpartiet, meiner Noreg må lære av danskane:

– Eg håpar dei som er entusiastiske for reform no, set seg nøye inn i erfaringane frå Danmark. Skal du spare pengar, er det ved å sentralisere grunnleggjande tenester, seier Vedum.

Han gjentek eit hyppig brukt Sp-poeng:

– Det er ingen som drøymer om å bu på Noregs største sjuke­heim.

– Men økonomisk innsparing har vel trass alt ikkje vore regjeringas hovudargument?

– Dei har endra argumentasjonen gong på gong. Og då Erna Solberg var kommunalminister, var dei økonomiske argumenta viktige.

Vedum meiner regjeringa tek etter Danmark på område etter område:

– Både kommunereform og politireform er reine blåkopiar av det danskane gjorde fem eller seks år før oss, seier han.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. desember 2016 kl. 10.00
Lørdag 27. mai 2017
– Samlokalisering av nødsentralene ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, Hvorfor går det så treigt å få det gjennomført?– Vi synes ikke det går treigt. Men jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor komplisert dette er. Vi...
Fredag 26. mai 2017
SVIKT: Robert Mood sier Norge har store svakheter med samfunnssikkerhet og beredskap. Han tror problemene enten skyldes systemsvikt eller «en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra toppen».
Onsdag 24. mai 2017
UTRYGT: Ap tar et oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid. – Politidirektoratet styrer seg selv, sier Hadia Tajik.
Tirsdag 23. mai 2017
UTSATT: Nav stenger skrankene for å få mer tid til dem med størst behov. Men representantene for Navs mest utsatte brukere er kritiske.
Mandag 22. mai 2017
STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.
Lørdag 20. mai 2017
HAR TROA: MDG gjør det så svakt at Rasmus Hansson risikerer å falle ut av Stortinget. Likevel mener han partiet kan nå 15 prosent oppslutning på sikt.
Fredag 19. mai 2017
LITE IDEELT: Færre og færre asylmottak blir drivne av ideelle organisasjonar. No meiner Norsk Folkehjelp at Stortinget må ta grep om ikkje ideell sektor skal bli utradert frå mottakssystemet.
Torsdag 18. mai 2017
MOTSTAND: Ei rekkje nye meiningsmålingar viser stor støtte til SVs kampsaker ved dette valet, meiner Audun Lysbakken.
Tirsdag 16. mai 2017
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.
Mandag 15. mai 2017
JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk