Tirsdag 13. desember 2016
TAP PÅ TAP: Det er ikkje berre i Handball-EM at Danmark taper. Heller ikkje kommunereforma gav nokon vinst for danskane. Her frå Mollerup på øya Mors. Foto: Henning Bagger, NTB SCANPIX
Eit nytt forskingsprosjekt har undersøkt konsekvensane av den store danske kommunereforma:
Har ikkje spart ei krone
Undersak

Ei anna reform

Jan Tore Sanner, kommunalminister (H), meiner reformene i Noreg og Danmark er veldig ulike:

«Jeg har ikke lest den evalueringen dere viser til, men generelt er den danske reformen lite sammenliknbar med den norske. Danskene gjennomførte reformen sin under en finanskrise og hadde økonomisk innsparing som mål, den norske kommunereformen er ikke en sparereform», skriv Sanner i ein e-post til Klassekampen og legg til:

«Tidligere evalueringer har vist at den danske reformen har gitt kommunene besparelser i administrasjon så de kunne flytte ressurser til tjenestene og at fagmiljøene har blitt styrket. Det er også erfaringen fra de siste norske kommunesammenslåingene. Hvis vi gjennom kommunereformen kan flytte ressurser fra administrasjon til tjenester for innbyggerne er det bra», skriv Sanner e-post.

På spørsmålet: «I hvilken grad er erfaringene fra den danske reformen gyldig for norske forhold? Får det noen konsekvenser?», svarer Sanner:

«Den norske reformen likner ikke på den danske. Den norske kommunereformen gjennomføres både med andre mål og med andre forutsetninger. Men vi ser til den danske reformen for å lære av hva de fikk til og hva som ikke fungerte like godt, for å lære.»

Kurt Houlberg
Trygve S. Vedum
YNDIGT LAND: 271 danske kommunar blei til 98. Men forventingane om å spare pengar slo feil, viser nytt forskingsprosjekt.

KOMMUNE-REFORMA

«Og gevinsten ved stordrift blev … nul.»

Slik opnar ein artikkel hos Altinget.dk, ein av dei mest sentrale redaksjonane innan dansk politisk journalistikk.

Nettstaden ser i ein større serie på konsekvensane av den store, danske struktur­reforma for ti år sidan.

Eitt av dei viktigaste funna er at innsparingar og kostnader gjekk opp i opp: Danske kommunar har ikkje blitt billegare i drift.

American Political Science Review er eit av verdas mest sentrale tidsskrift innan statsvitskapen. I siste nummer har dei ein artikkel der fire kommuneforskarar har sett på effektane av kommunereforma i Danmark. I artikkelen «Jurisdiction Size and Local Government Policy Expenditure: Assessing the Effect of Municipal Amalgamation» går dei gjennom økonomien i samanslåtte kommunar. Funnet er: Det gjekk i null.

Fakta

Reform i Danmark:

• 1. januar 2007 gjekk Danmark frå 271 til 98 kommunar og frå 14 amt til fem regionar.

• Oppgåvefordelinga mellom stat, region og kommune blei også endra.

• Gjennomsnittleg innbyggjartal i kommunane gjekk frå 20.000 til 55.000. Berre sju kommunar har under 20.000 innbyggjarar. Av desse er fem øykommunar.

• I Noreg har 372 av 428 kommunar under 20.000 innbyggjarar.

Likevel: Meir robuste

Kurt Houlberg er programsjef ved Det nationale institut for kommuners og regioners analyse og forskning, og ein av hovudforfattarane bak artikkelen. Overfor Klassekampen forklarer han hovudfunna:

– Kommunane har blitt meir robuste og i betre stand til å balansere budsjetta. Men når det gjeld dei økonomiske stordriftsfordelane, er resultata meir blanda. Det er spart inn noko på administrasjon og vegvesen, men pengane har gått til andre område, som barnevern og arbeidsmarknadstiltak.

Samstundes viser prosjektet at det ikkje er noko som tyder på at produktiviteten i dei samanslåtte kommunane har auka som følgje av reforma.

Sentralisering sparer

Talet på juristar og økonomar ute i kommunane har dobla seg på ti år.

Innsparinga har vore heller liten, forklarer Houlberg:

– Administrasjon stod for cirka 10 prosent av utgiftene i kommunane, og det er spart cirka 10 prosent. Altså 1 prosent til saman.

Det som faktisk gjev effekt, er å sentralisere barnehagar, skular og eldrepleie, ifølgje Houlberg.

– Så det er ei sentralisering av sjølve tenestetilbodet som vil gje innsparing?

– Ja, om ein skal realisere stordriftsfordelane, må dei enkelte skulane og liknande bli større.

Houlberg peikar på at dette prosjektet ser konkret på dei økonomiske verknadene av kommunereforma.

– Men andre prosjekt har sett på dei demokratiske konsekvensane. Her finn ein fleire demokratiske kostnader: Folk oppfattar at det har blitt større avstand til politikarane og dei er mindre knytt til kommunen enn før. Det trur eg vil vere overførbart til Noreg.

Senterpartiet: – Vi må lære

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, leiar i Senterpartiet, meiner Noreg må lære av danskane:

– Eg håpar dei som er entusiastiske for reform no, set seg nøye inn i erfaringane frå Danmark. Skal du spare pengar, er det ved å sentralisere grunnleggjande tenester, seier Vedum.

Han gjentek eit hyppig brukt Sp-poeng:

– Det er ingen som drøymer om å bu på Noregs største sjuke­heim.

– Men økonomisk innsparing har vel trass alt ikkje vore regjeringas hovudargument?

– Dei har endra argumentasjonen gong på gong. Og då Erna Solberg var kommunalminister, var dei økonomiske argumenta viktige.

Vedum meiner regjeringa tek etter Danmark på område etter område:

– Både kommunereform og politireform er reine blåkopiar av det danskane gjorde fem eller seks år før oss, seier han.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. desember 2016 kl. 10.00
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk