Mandag 12. desember 2016
Tradisjon: Her er det greske gutter som synger julesanger. Maleri av Nikiforos Lytras fra 1872. Foto: Wikimedia Commons
Deilig var jorden
I elleveåringenes morsomme og fartsfylte juleavslutning var det bare én ting som manglet: julen.

Kommentar

Onsdag ettermiddag inviterte sjetteklassingene på strøkets skole til juleavslutning, og gjennom rundt 20 nummer imponerte de. Med pophits og dans, skuespill, sketsjer, akrobatikk og infotainment, der de aller fleste elleveåringene framsto relativt fri for sjenanse og ikke helt uten talent. Likevel meldte gammelmannstankene seg hos denne stolte faren: Hvor var julen?

Den fem kvarter lange forestillingen var bygget opp rundt et av tidens mest brennbare tema; kampen for klodens framtid. De oppfinnsomme elevene (med lærerne som teknisk personell og sufflører) serverte således variasjoner av dystre framtidsscenarioer, global oppvarming og overforbruk, og vi i salen ble oppfordret til å fly mindre, reise kollektivt, spise mindre kjøtt og, for all del, kildesortere. Pekefinger javisst, men ikke helt borti natta – det må jo innrømmes.

Likevel. Jeg tok meg i å savne noen linjer fra juleevangeliet, noen julesanger, eller, hvis poenget var den røde tråden, kanskje noen forsøksvise koblinger mellom klimaspørsmål og julebudskap. Da jeg gikk derfra var det med følelsen av at noe er i ferd med å glippe mellom fingrene på oss: overleveringen av den delen av kulturarven som handler om de felles opplevelsene knyttet til sang og fortellinger om jula.


Selvfølgelig er dette noe som det er opp til den enkelte forelder å prioritere. Men fra egen oppvekst huskes en adventstid der det også var plass til fine, dempede skolestunder med salmesang og høytlesning av fortellinga som begynner med «Og det skjedde i de dager ...». Om dette nå er i ferd å forsvinne fra skolen, enten det handler om en generell religionssensitivitet eller økt trykk på presserende politiske spørsmål som miljøvern, bør vi i det minste snakke om det.

Slik NRK-journalist og forfatter Knut Hoem var inne på i sitt debattinnlegg forrige uke, der han uttrykte skepsis til fraværet av skjønnlitteratur i norskboka til sin tenåringssønn. Som likner på det Ibsen-forsker Vigdis Ystad poengterte i sin Musikkmagasinet-artikkel sist mandag, fra en konsert om arven etter Rikard Nordraak, en arv Ystad mener er «skammelig ukjent for mange». Men om det store publikum får presentert denne arven, og linjene til folkemusikken, vil vår forståelse av norsk musikk og kulturhistorie øke betraktelig. Mener Ystad. Med rette. Side om side med klimaspørsmål håper vi derfor at skolene også kan prioritere julefortellingene og -sangene.

For da kunne jo elevene, etter det avantgardistiske nummeret der fire gutter med kumasker (?) trommet løs på bøtter, gulv og pappkasser, mens de taktfast ropte «Klima!», virkelig gnidd inn budskapet med å synge «Deilig er jorden».


olavo@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 14. desember 2016 kl. 16.15
Mandag 20. mars 2017
Johan Halvorsens gjenoppdagede fiolinkonsert: Mellom kontinental kunstmusikk og norsk folkedans, fra en periode med store idéhistoriske omveltninger.
Mandag 13. mars 2017
Ingen annen enn Stephin Merritt kunne laget «50 Song Memoir», en slags svarplate til mesterverket «69 Love Songs».
Mandag 6. mars 2017
SamleplateKleenex/LiLiPUT«First Songs»Kill Rock StarsDet sveitsiske pikepunkbandet Kleenex, som først så dagens lys i Zürich i 1978, fikk selvfølgelig...
Mandag 27. februar 2017
Bylarm-booket på bakgrunn av én låt, innspilt første gang hun var i et studio. Hun skulle jo bare utfordre komfortsonen sin litt. Møt Myra.
Mandag 20. februar 2017
Daniel Kvammen er her. Med andrealbumet «Vektlaus»: Et imponerende og oppløftende møte mellom pur pop og poesi.
Mandag 13. februar 2017
John Olav Nilsen er tilbake med ny lyd, nytt album og snart ny turné sammen med sine to fremste våpendragere fra Gjengen, nå under navnet Nordsjøen.
Mandag 6. februar 2017
Ukens samiske jubileum innledes med en lenge glemt klang du sent kommer til å glemme, fra en 21 år gammel sanger med føttene dypt plantet i røttene.
Mandag 30. januar 2017
Stort savn: Hos Ståle Wikshåland ble det musikkfaglige og en dyp filosofisk tenkeevne koblet med et åpent språk og formuleringens kunst.
Mandag 23. januar 2017
Til kjernen: Essensiell trippelboks med mestercellisten Mstislav Rostropovitsj sin musikk, ti år etter hans død.
Mandag 16. januar 2017
Mer enn anstendig: Men Katzenjammers lett skranglete Hakkebakkeskogen-oppdatering framstår som mer homogen enn hos Egil Monn-Iversens klassiske musikanter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk