Mandag 12. desember 2016
Tradisjon: Her er det greske gutter som synger julesanger. Maleri av Nikiforos Lytras fra 1872. Foto: Wikimedia Commons
Deilig var jorden
I elleveåringenes morsomme og fartsfylte juleavslutning var det bare én ting som manglet: julen.

Kommentar

Onsdag ettermiddag inviterte sjetteklassingene på strøkets skole til juleavslutning, og gjennom rundt 20 nummer imponerte de. Med pophits og dans, skuespill, sketsjer, akrobatikk og infotainment, der de aller fleste elleveåringene framsto relativt fri for sjenanse og ikke helt uten talent. Likevel meldte gammelmannstankene seg hos denne stolte faren: Hvor var julen?

Den fem kvarter lange forestillingen var bygget opp rundt et av tidens mest brennbare tema; kampen for klodens framtid. De oppfinnsomme elevene (med lærerne som teknisk personell og sufflører) serverte således variasjoner av dystre framtidsscenarioer, global oppvarming og overforbruk, og vi i salen ble oppfordret til å fly mindre, reise kollektivt, spise mindre kjøtt og, for all del, kildesortere. Pekefinger javisst, men ikke helt borti natta – det må jo innrømmes.

Likevel. Jeg tok meg i å savne noen linjer fra juleevangeliet, noen julesanger, eller, hvis poenget var den røde tråden, kanskje noen forsøksvise koblinger mellom klimaspørsmål og julebudskap. Da jeg gikk derfra var det med følelsen av at noe er i ferd med å glippe mellom fingrene på oss: overleveringen av den delen av kulturarven som handler om de felles opplevelsene knyttet til sang og fortellinger om jula.

Selvfølgelig er dette noe som det er opp til den enkelte forelder å prioritere. Men fra egen oppvekst huskes en adventstid der det også var plass til fine, dempede skolestunder med salmesang og høytlesning av fortellinga som begynner med «Og det skjedde i de dager ...». Om dette nå er i ferd å forsvinne fra skolen, enten det handler om en generell religionssensitivitet eller økt trykk på presserende politiske spørsmål som miljøvern, bør vi i det minste snakke om det.

Slik NRK-journalist og forfatter Knut Hoem var inne på i sitt debattinnlegg forrige uke, der han uttrykte skepsis til fraværet av skjønnlitteratur i norskboka til sin tenåringssønn. Som likner på det Ibsen-forsker Vigdis Ystad poengterte i sin Musikkmagasinet-artikkel sist mandag, fra en konsert om arven etter Rikard Nordraak, en arv Ystad mener er «skammelig ukjent for mange». Men om det store publikum får presentert denne arven, og linjene til folkemusikken, vil vår forståelse av norsk musikk og kulturhistorie øke betraktelig. Mener Ystad. Med rette. Side om side med klimaspørsmål håper vi derfor at skolene også kan prioritere julefortellingene og -sangene.

For da kunne jo elevene, etter det avantgardistiske nummeret der fire gutter med kumasker (?) trommet løs på bøtter, gulv og pappkasser, mens de taktfast ropte «Klima!», virkelig gnidd inn budskapet med å synge «Deilig er jorden».

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. desember 2016 kl. 16.15
Mandag 22. mai 2017
Gamle instrumenter i ny kontekst når natur og kultur møtes i Ivar Bjørnson og Einar Selvik sitt verk «Hugsjá», som urframføres under Festspillene i Bergen.
Mandag 15. mai 2017
I desember var Julius Eastman, som døde ­hjemløs og uutgitt i 1990, viet en festival i ­London. Til helga «debuterer» komponistens ­musikk i Oslo.
Mandag 8. mai 2017
En begivenhet: Den ferske utgivelsen av tidligere uutgitt Thelonious Monk-materiale, som også kaster nytt lys over en omveltende periode i hans liv.
Mandag 8. mai 2017
Er det slik at den enorme oppmerksomheten som gis til festivaler står i stil med det eventuelle løftet musikken får på friluftsscener verden rundt?
Mandag 24. april 2017
En av jazzens største stemmer: Lysende, rå, ustoppelig, leken, feminin, varm og balansert, men hvor kom den fra?
Mandag 10. april 2017
1967 er rockeåret som «hadde alt», ifølge ny og original samleplate satt sammen av engelskmannen Jon Savage.
Mandag 3. april 2017
Musikkmagasinet tok en tur ut i Oslonatten en tilfeldig helg i februar, for å føle litt på et vitalt levende klubbmiljø under merkbart press fra øvrighetene.
Mandag 27. mars 2017
En skjult skatt: På album nummer syv finner Askerbandet White Willow kreative løsninger på et skyhøyt nivå, og viser at de ikke har mistet sine gotiske klør.
Mandag 20. mars 2017
Johan Halvorsens gjenoppdagede fiolinkonsert: Mellom kontinental kunstmusikk og norsk folkedans, fra en periode med store idéhistoriske omveltninger.
Mandag 13. mars 2017
Ingen annen enn Stephin Merritt kunne laget «50 Song Memoir», en slags svarplate til mesterverket «69 Love Songs».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk