Mandag 12. desember 2016
Tradisjon: Her er det greske gutter som synger julesanger. Maleri av Nikiforos Lytras fra 1872. Foto: Wikimedia Commons
Deilig var jorden
I elleveåringenes morsomme og fartsfylte juleavslutning var det bare én ting som manglet: julen.

Kommentar

Onsdag ettermiddag inviterte sjetteklassingene på strøkets skole til juleavslutning, og gjennom rundt 20 nummer imponerte de. Med pophits og dans, skuespill, sketsjer, akrobatikk og infotainment, der de aller fleste elleveåringene framsto relativt fri for sjenanse og ikke helt uten talent. Likevel meldte gammelmannstankene seg hos denne stolte faren: Hvor var julen?

Den fem kvarter lange forestillingen var bygget opp rundt et av tidens mest brennbare tema; kampen for klodens framtid. De oppfinnsomme elevene (med lærerne som teknisk personell og sufflører) serverte således variasjoner av dystre framtidsscenarioer, global oppvarming og overforbruk, og vi i salen ble oppfordret til å fly mindre, reise kollektivt, spise mindre kjøtt og, for all del, kildesortere. Pekefinger javisst, men ikke helt borti natta – det må jo innrømmes.

Likevel. Jeg tok meg i å savne noen linjer fra juleevangeliet, noen julesanger, eller, hvis poenget var den røde tråden, kanskje noen forsøksvise koblinger mellom klimaspørsmål og julebudskap. Da jeg gikk derfra var det med følelsen av at noe er i ferd med å glippe mellom fingrene på oss: overleveringen av den delen av kulturarven som handler om de felles opplevelsene knyttet til sang og fortellinger om jula.

Selvfølgelig er dette noe som det er opp til den enkelte forelder å prioritere. Men fra egen oppvekst huskes en adventstid der det også var plass til fine, dempede skolestunder med salmesang og høytlesning av fortellinga som begynner med «Og det skjedde i de dager ...». Om dette nå er i ferd å forsvinne fra skolen, enten det handler om en generell religionssensitivitet eller økt trykk på presserende politiske spørsmål som miljøvern, bør vi i det minste snakke om det.

Slik NRK-journalist og forfatter Knut Hoem var inne på i sitt debattinnlegg forrige uke, der han uttrykte skepsis til fraværet av skjønnlitteratur i norskboka til sin tenåringssønn. Som likner på det Ibsen-forsker Vigdis Ystad poengterte i sin Musikkmagasinet-artikkel sist mandag, fra en konsert om arven etter Rikard Nordraak, en arv Ystad mener er «skammelig ukjent for mange». Men om det store publikum får presentert denne arven, og linjene til folkemusikken, vil vår forståelse av norsk musikk og kulturhistorie øke betraktelig. Mener Ystad. Med rette. Side om side med klimaspørsmål håper vi derfor at skolene også kan prioritere julefortellingene og -sangene.

For da kunne jo elevene, etter det avantgardistiske nummeret der fire gutter med kumasker (?) trommet løs på bøtter, gulv og pappkasser, mens de taktfast ropte «Klima!», virkelig gnidd inn budskapet med å synge «Deilig er jorden».

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. desember 2016 kl. 16.15
Mandag 15. januar 2018
Fjorårets mest intenst levende musikkfilm kommer til Tromsø denne uka.
Mandag 15. januar 2018
EPMARSMARSMARSHHHHHIDen oppmerksomme kinolytter la nok merke til det, under de fire dagene Karpe Diems «Adjø, Montebello» gikk...
Mandag 8. januar 2018
The Only Ones-leder Peter Perrett skulle vært knekt av rusmisbruket for lengst, men i stedet er 65-åringen tilbake i toppform – forbløffende nok.
Mandag 18. desember 2017
Europas ledende jazzselskap er mer enn norsk musikk, men det var her det begynte for alvor.
Mandag 18. desember 2017
«American Epic» er årets reutgivelse, og markerer kanskje også slutten på en epoke som mye av den samme roots-musikken var med på å starte.
Mandag 18. desember 2017
Julestemning er noe annet. Her handler det om mystikken og forundringen: Messiaen og hans «Tjue blikk på ­Jesusbarnet».
Mandag 11. desember 2017
Global strømmeopptur der ute, med nok et hiphop-gjennombrudd her hjemme – på godt norsk, dessuten.
Mandag 4. desember 2017
Kenneth Engebretsens albumdebut gir deg den hardbarkede, desperate og sårbare sannheten om Oslos gater.
Mandag 27. november 2017
Björks utopiske lydlandskaper, møysommelig skåret ut i skjærings­punktet ­mellom natur og kultur, er ikke et ­manifest. Men en manifestasjon.
Mandag 20. november 2017
Han synger om henne, til henne og for henne. Og framført på en scene føles Phil Elverums sanger om å miste kona både sterkere og tettere på livet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk