Det er nesten et lite under at Marita Sølberg ikke har stukket av til et av verdens største operahus. Fra helga av kan Oslo-publikum se henne i «Pagliacci».

Marita Sølberg har kvaliteter i det lyriske som gjør at du snur ørene mot henne og bare må lytte til hva hun har å si. Så har hun også vunnet den prestisjefylte Dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse og mottatt Kritikerprisen for sin Mimì i Stefan Herheims «La Bohème». Og etter å ha debutert på selveste Wiener Staatsoper med samme rolle, er hun langt mer enn et norsk anliggende. Jeg har brukt flere spaltedesimeter på å hylle hennes klare stemme, og til tross for den formidable kunstneriske veksten i Den Norske Opera & Ballett de siste årene, har jeg undret meg over at en kapasitet som Sølberg er blitt værende i Norge. Verden ligger for hennes føtter, og da Operaen for et par uker siden dyttet på prøvene for å skvise inn et intervju med Musikkmagasinet, var dette to dager før hun satte seg på flyet til London for å debutere på Royal Opera House.