Klassekampen.no
Torsdag 8. desember 2016
«Borgerlig kaos» er bra for de borgerlige.
Kaos?

Det ble naturligvis ingen regjeringskrise. Når ingen ønsker krise, blir det ikke krise. Dermed blir de blåblå sittende fram til høsten. Det er første gang en borgerlig mindretallsregjering overlever fram til et valg. Det viser hvor sterkt dagens fire borgerlige partier ønsker å styre sammen og hvor forgjeves Arbeiderpartiets stadige og pinlige frierier til KrF og Venstre har vært.

Og det viser hvor spill-orientert og perspektivløs den politiske journalistikken iblant blir. Etter ukevis med direkterapportering fra lukkede heisdører og hemmelige møter i Norgesgruppens (!) lokaler, endte «kaoset» akkurat slik de fleste egentlig forutså: med et oljesmurt kompromiss. Den konstruerte mediale spenningen var på linje med oppkjøringen til det norske fotballandslagets mislykkede forsøk på å kvalifisere seg til internasjonale sluttspill.

Etter den slappe avslutningen, håper Arbeiderpartiet at «borgerlig kaos» skal forære dem valgseieren om ni måneder. Enten ved at koalisjonen bryter sammen innenfra eller ved at velgerne avsetter den. Det er det neppe noen grunn til.

For det første: Høyre har tatt en strategisk beslutning om å regjere sammen med Frp, det vil si å gi etter for Siv Jensens krav og tvinge mellompartiene til å velge Solberg eller Ap. Og, som vi nå har sett, mellompartiene lar seg gjerne tvinge. KrF har riktignok sagt at de ikke vil regjere sammen med Frp, men har slett ikke avvist å støtte at dagens blåblå variant fortsetter. Venstre sier ved enhver anledning at de får mest uttelling sammen med Høyre og Frp.

Hvis Nydalen-partiene fortsatt har flertall etter valget neste høst, fortsetter man med dagens konstruksjon eller en variant av den. Det fins ingen vedtak, signaler eller uttalelser av betydning som tyder på noe annet.

For det andre: Det angivelige «borgerlige budsjettkaoset» svekker ikke regjeringa. Tvert imot. Flyt­velgerne som ofte skifter parti, er de som er minst interessert i politikk, de som følger minst med, Mange av dem vet knapt at det har vært «budsjettkaos». Det fins heller ingen empiri som støtter påstanden om at mer interesserte velgere ikke liker «kaos», det vil si politisk strid. Det er en idé som pussig nok er unnfanget i stortingsrestauranten der journalister og politikere selv lever av, trives under og blomstrer i «kaoset». Hvorfor velgerne skulle mene helt annerledes, har de sjelden noen god forklaring på.

Ap-leder Jonas Gahr Støres klager over politisk strid i en nasjonalforsamling, er egentlig nokså absurde – og burde i det minste vært droppet etter Syrizas valgseiere, brexit, USA-valget og italienernes nei til statsministerens kabinettsspørsmål sist helg.

Disse hendingene viser at velgere ønsker reell strid om viktige politiske spørsmål. De syns ikke det er det minste rart at Frp kjemper for bilistene og at Venstre kjemper mot eksos. De liker det. De vil ha mer politisk kamp, ikke mindre. Problemet er ikke at partiene slåss om bensinavgiften. Problemet er at de slåss om ører i stedet for kroner. Og hvis det er noe velgerne i alle fall ikke bryr seg om, er det klimaet på Stortinget.

paul.bjerke@de-facto.no

Paul Bjerke er professor ved Høgskulen i Volda og forskningsleder i De Facto. Han skriver i Klassekampen hver torsdag.

«Velgere ønsker reell strid om viktige politiske spørsmål»

Artikkelen er oppdatert: 2. januar 2017 kl. 13.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk