Klassekampen.no
Onsdag 7. desember 2016
Om 300 år er allting glemt?

Biodrivstoff

Det er magert med tall og størrelser når Marius Holm i Zero og Anna Ljunggren i Arbeiderpartiet svarer meg og Trygve Refsdal på vår kritikk (ikke angrep, Marius) av den storskala bioenergisatsningen som våre politiske partier har overbydd hverandre med i høst. For selv om jeg skjønner at vi ikke kan sette to streker under svaret i dag, må det være mulig å få til en strek.

For hvor mange kubikkmeter tømmer og grot (greiner, røtter og topper) ligger det inne i Zero/Aps regnestykker? Hvor mye skal hogsten økes hvert år? Hvilke arealer skal snauhugges? Hvordan vil det ekstra uttaket av grot påvirke næringsbalansen og biodiversiteten på hogstflatene? Hvordan skal vi plutselig nå få økonomi i å hente ut grot, et råstoff det aldri har vært økonomisk å høste i Norge tidligere?

Dette er reelle konsekvenser av politikken dere krever gjennomført, og jeg vil gjerne vite størrelsene.

Et regnestykke vi i mellomtiden kan sette en strek under, er statsbudsjettet som kom i havn i helga. Der fikk Venstre igjennom at vi innen 2020 skal ha 20 prosent innblanding av biodrivstoff i bensinen og dieselen som selges i Norge. I dag omsettes det 170 millioner liter biodrivstoff som utgjør fire prosent av alt drivstoffsalget til veitransport. 20 prosent skulle da tilsvare 850 millioner liter, med mindre at Zero/Venstre/Arbeiderpartiet har fått satt inn batterier i alle lastebilene innen tre år.

85 prosent av biodrivstoffet kommer i form av biodiesel fra matplanten raps, som gir rundt 95 liter biodiesel per dekar. Nå står det at åtte prosent skal være «avansert biodrivstoff», men ettersom dette er tre år fram i tid, ville jeg ikke holdt pusten for en teknologirevolusjon. Matplanter er og blir billigere enn skog, på grunn av en ekstremt effektiv produksjonslinje og høye avlinger på lite areal. Men på tross av det vil 20 prosent med raps-diesel gjøre at Norge må leie ni millioner dekar med rapsåkre i utlandet, sånn at vi kan fylle tanken med grønnvasket samvittighet.

Til sammenlikning er det nesten like mye som det totale fulldyrka arealet i Norge, eller 15 ganger det arealet vi «leier» for å dyrke den utskjelte soyaen vi bruker i kraftfôret. Hvis vi klarer målet om 8 prosent avansert biodrivstoff må vi leie 5,3 millioner dekar rapsåkrer i utlandet, eller åtte ganger soya-arealet.

Til slutt så er det tydelig av Anna Ljunggren faktisk vet at biodrivstoff ikke trenger å være CO2-nøytralt når hun skriver: «Vi er imidlertid godt kjent med forskningen som viser at den netto oppvarmende klimaeffekten av biodrivstoff på kort sikt, under gitte betingelser, kan være høyere enn ved bruk av fossil brensel.»

Kort sikt er under våre gitte betingelser 100 til 300 år. Men målet er at vi må være karbon-negative innen 2050 for å nå togradersmålet. Da er det bedre å brenne ut den korte halen med fossilt drivstoff i 34 år til, enn å slå inn på en vei som det tar enda 300 år å komme i null på. Vi har i dag et sluk som tar unna for halvparten av de norske CO2-utslippene på grunn av at mesteparten av norsk skog er i en veldig rask vekstfase, la oss ikke fjerne det sluket.

oystein.heggdal@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 2. januar 2017 kl. 14.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk